Barnehagesøknad: in progress

Det kan se ut som det er et slags vannskille som går her i heimen nå, og som setter sitt preg på hele hverdagen.

Espen er drittlei av å jobbe og sove og jobbe litt mer. For min egen del så hører jeg Høgskolen i Telemark og en uferdig bachelorgrad rope forlokkende i det fjerne nå – og jeg bare verker etter å sparke ut leieboeren vi har i kjelleren og gjøre om hele leiligheten hans til lager og kontor for bedrift og nettbutikk, og dermed satse maks i den retningen også.

Vilde har plutselig blitt veldig stor jente. For et par uker siden sluttet hun faktisk med bleier, og etter å ha kastet en utall knusktørre nattebleier i søpla (ja, for tøybleiene har gått videre til søskenbarnet hennes), så tror jeg kanskje vi rett og slett kutter ut den snart også.  Hun snakker i fulle setninger, og har så og si slutta å sove på dagen. Stor jente.

Jeg ser på henne nå, og ser at etappe 1 av livet hennes snart er vel overstått. Småbarnsperioden er snart over, og det jeg ser foran meg er ei stor jente som er stadig klarere for å møte verden. På egen hånd.

Søknadsfristen på barnehageplass er 1. mars.

En gang for lenge, lenge siden, mens jeg fortsatt var ringevikar uten/under utdanning, fikk jeg den glede (og det handicappet) å få se backstage i de fleste barnehagene i vår kommune. Jeg fikk se noe bra, noe dårlig, noe midt på treet og noe helt på trynet – men det er én barnehage som alltid har utmerket seg for meg, som jeg alltid har tenkt at “om jeg noen gang får barn, så er det her jeg vil ha henne!”.

Og den tanken har jeg tenkt å følge opp nå.

Jeg vet med 100% sikkerhet at om det er noen som vil forstå min oppdragerfilosofi og mine valg, så er det styreren i denne barnehagen. Jeg har som sagt jobbet litt der og sett barnehagen fra innsiden, men jeg har også vært samboer med sønnen hennes og sett hvordan hun selv oppdro attpåklatten sin på to år. Det er mye likt i vår måte å tenke på, og det er ikke tvil i min sjel om at det vil være trygt, godt og varmt for ungen min i hennes barnehage. Det finnes ikke maken til sjenerøs omsorgsperson i hele verden, og jeg sitter faktisk her og sliter med å finne superlativer som beskriver henne godt nok.

kindergarten art
Creative Commons License photo credit: ella novak

Det er jo unektelig også en svært positiv ting at Vilde har søskenbarnet sitt der allerede, og at muligens også Xary sin unge, som hun jo har vært en del sammen med,  kanskje søkes inn akkurat her. To av de viktigste barna fra hennes liv vil dermed følge med videre inn i det nye og kanskje litt skumle, og det blir en veldig fin og god kontinuitet i det selv om det kanskje vil oppleves litt rart uansett.

Så får vel bare mor bite tennene sammen og prøve å glemme det faktum at eksen hennes også har barnehagebarn, og håpe at kanskje hennes datter velger noen andre gutter å leke “sjæsjte” med. Takk Gud for at Espen ikke er av den sjalu typen, ellers kunne kanskje foreldremøtene bli noe… interessante etterhvert. 😆

Men det ER det beste valget for Vilde. Helt uten tvil.

Derfor sitter vi nå i disse dager og skal søke barnehageplass fra høsten av, med denne barnehagen som desidert første valg. Jeg er litt mer i tvil om hva vi skal sette som andre- og tredjevalg, og jeg må dessuten finne frem personnummeret hennes fra De Dype Arkiver, men det er altså rett rundt hjørnet nå. Jeg tenker vi søker 60% plass, sånn at det blir tre barnehagedager og to hjemmedager som norm. Pedagogen i meg sier at det er lurt med stabile uker, i alle fall i begynnelsen, så får vi se hva vi gjør etterhvert.

Hun vil være 2 år og 10 måneder ved barnehagestart.

Jeg tror vi er klare da. :)

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

6 Responses to “Barnehagesøknad: in progress”

  1. rodstilk says:

    Så spennende!! :)

    Men du, er det så lurt med bilde av barnehagen?

  2. Hei :-) Min datter begynte i barnehage på samme alder. Det gikk veldig fint. Alle skrekk og advarsler om at den stakkars lille jenta skulle bli helt ekskludert sosialt fordi hun begynte i barnehagen så sent ble gjort til skamme. 😉
    .-= Line Konstali´s last blog ..Oppstart av prosjekt ”UNGE MØDRE” =-.

  3. Forresten! Så fin bloggen din er blitt :-)
    .-= Line Konstali´s last blog ..Oppstart av prosjekt ”UNGE MØDRE” =-.

  4. Jeanette says:

    Rodstilk; Ikke engang jeg kjente den igjen på bildet, så jeg tok sjansen. Og jeg hadde tenkt å ta det ned ganske raskt igjen, jeg ville bare at dere skulle se det fine området først. Men du har rett – det er best å ta det ned nå før jeg glemmer at det er ute i det hele tatt. :)

    Line; Knallbra. Regner ikke med at det sosiale blir det helt store problemet her, for å si det sånn! :)

  5. Ane says:

    Slenger inn kommentaren her og jeg :)
    Når mini var 2.5 år merket jeg at jeg alene ikke var nok lenger. Han trengte mer kunnskap og sosiale opplevelser med andre, enn jeg kunne gi. Jeg fikk han inn i barnehage når han ble 3 og det var helt perfekt. Han hadde fått vært sammen med meg hver eneste dag i 3 år, og han var klar for nye utfordringer. Han gled raskt inn i de sosiale omgivelsene og viste masse omsorg for de som trengte det. Får jeg flere barn vil jeg gjøre akuratt det samme. Barn er forskjellige, men jeg tror ikke jeg og han hadde hatt det samme forholdet som vi har i dag, hvis ikke jeg hadde vært hjemme med han i 3 år og
    .-= Ane´s last blog ..Stavanger Sentrum nr 4 på best service. =-.

  6. Jeanette says:

    Lurer på om ikke det finnes en widget som henter facebook-kommentarer og legger på bloggen samtidig? 😆 Det hadde vært kjekt!

    Nei, sant – det er noe der, altså (svarte jeg på Facebook 😉 ). Vi har gitt henne den trygge, rolige starten vi ville, og nå er vi snart der at jeg ikke vil klare å tilføre henne det hun trenger om jeg da ikke står på hodet og ofrer alt – for jeg hadde sikkert klart det, men da hadde hun vokst opp med en Mor som Gav Avkall, og det er virkelig ikke bra det heller. Det blir bra, dette. :)

    Jeg tror også du er inne på noe med forholdet mellom mor og barn når man har vært så mye sammen, over så lang tid. Jeg tror det gjør noe med hele dynamikken når tilknytnings- og frigjøringsfaser får gå sin naturlige gang, med “toårstrassen” som en helt logisk avslutning på den prosessen, jeg, isteden for å fremtvinge en adskillelse når tilknytningsfasen er på sitt sterkeste.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting