Bloggtørke

Jepp.

Det er rett og slett ikke noe annet ord på det, er jeg redd.

Jeg har skrevet meg helt tom, både på Hjemmemamma.com og her inne. Det er liksom ikke mer å si. Om noe.

Eller jo, det er det, jeg har masse jeg kunne skrevet – men jeg har også begynt å skjønne at jeg må sette et klarere skille mellom “jobb” og privat, og hva som skal deles med offentligheten. Det var veldig lett før, når Vilde bare var en liten baby, men nå er hun sin egen person og må beskyttes på en helt annen måte enn tidligere.

Og det samme må jeg.

Jeg føler jeg på mange måter har lagt livet mitt på utstilling for å vise verden at ja, det fungerer helt fint å være hjemmemamma i en borte-verden, og at hjemmemammaer faktisk finnes, og det har vært riktig frem til nå. Men nå er det andre tider. Nå skal livet mitt, rollen min og sivilisasjonen som jeg kjenner den revurderes og redesignes, og selv om jeg vet omtrent akkurat hva jeg skal videre nå, så er det ikke dermed sagt at jeg kommer til å gjøre den neste fasen av familielivet og livet mitt generelt like transparent som jeg har gjort til nå.

Såååå…. da er spørsmålet… Hva gjør man med bloggene?

Hjemmemamma.com vurderes solgt. Om jeg finner den rette til å overta og føre den videre på de premissene jeg har for den, så vil jeg vurdere å selge domenet med innhold og alt. Hvis ikke..? Jeg vet ikke, det har jeg ikke bestemt meg helt for enda.

Våre Vilde Dager… Jeg aner ikke. Jeg elsker å skrive, jeg tror ikke jeg kan leve uten det. Men må jeg skrive offentlig? Det var en gang på den tidligere bloggen at jeg husker jeg reagerte kraftig på å ha blitt med i en slags rar konkurranse som jeg ikke engang hadde meldt meg på. Dette med å jage etter lesere, skrive de mest fengende innleggene, få flest kommentarer og stemmer og kanskje klare en toppliste eller gudinna veit, det var bare helt, helt feil for meg.

Men så havna jeg visst litt der likevel.

Det skjer noe med hele skriftspråket mitt også nå. Spesielt etter å ha brukt en del tid på å søkemotoroptimalisere nettbutikken (og nei, jeg er ikke engang ferdig med det), så merker jeg at det blir stadig vanskeligere for meg å slippe opp og skrive bare kreativt. Akkurat derfor tror jeg faktisk at jeg er nødt til å blogge, for å holde flyten i gang.

Før var det sånn at jeg måtte skrive for å puste, på en måte, det var en helt nødvendig ting for meg. Det er nok fortsatt sånn. Men etter at jeg begynte å blande privatblogging med prosjektblogging, så var det plutselig ikke alt man kunne skrive om lenger. Det er ting jeg kanskje vil skrive om, som kan komme til å skade prosjektene mine samtidig.

Et eksempel på det var da jeg for litt siden ble baktalt på Twitter (jada, man har Google Alerts, så man blir varslet uansett!), og denne bloggen ble brukt som et eksempel på at man blir smårar og gal av å gå hjemme for lenge. Og det er blant annet fordi jeg ytret et lite innlegg om kraftledninger utenfor huset, den mannen hadde antagelig sendt meg på galehus om han hadde visst om alle de tingene jeg drev med og tenkte på før jeg fant Espen og fikk barn..! Sånne ting gjør meg litt stressa, fordi jeg dermed vet at jeg ikke kan snakke fritt om det som opptar meg uten å stå i fare for å skade andre ting som også er viktige for meg.

Og da forsvinner hele blogge-gleden samtidig.

For jeg er ikke ute etter å redde verden, på en måte, jeg er ikke ute etter å overbevise noen eller lage en ny temablogg eller noe som helst, jeg må bare ha et sted å lufte tankene mine uten å bli hamret ned med kommentarer og meninger og debattinnlegg. Hvis jeg skal blogge nå, så er det bare for å tenke. Ikke for å starte noen samfunnsdebatt eller mene noe offentlig, men fordi jeg tenker best når jeg skriver. Så enkelt er det.

Kanskje jeg starter en ny blogg under hemmelig navn.

Kanskje jeg passordbeskytter denne.

Kanskje jeg passordbeskytter bare deler av denne.

Kanskje jeg begynner å skrive med penn og papir,  skjønt da mister jeg jo muligheten til å dele med utvalgte nettvenner.

Kanskje bare lagre som .doc  på harddisk.

Kanskje jeg tar meg en lengre bloggepause.

Den som lever får se…

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

3 Responses to “Bloggtørke”

  1. Trine Lise says:

    Neeeeei, det er jo så koselig å lese bloggen din :) Håper du fortsetter litt i allefall :)

    Må selge hjemmemamma, til noen som tar vare på den da. Det er jo så mye inspirasjon på siden, så det er dumt hvis den ikke skal eksistere mer :(

    Håper du får samlet tanker, blogging og alt annet du har gående :)
    .-= Trine Lise´s last blog ..Fiskepudding snadder. =-.

  2. Green-EcoMom says:

    Du har i hvertfall noen gode tanker på lur! Og, du inspirerer meg kjempemye, til tross for at du ikke skriver noe som helst akkurat nå :p
    .-= Green-EcoMom´s last blog ..Nøttemelk, med oppskrift =-.

  3. Jeanette says:

    Hehehe…

    Jeg kommer sterkere tilbake, tror jeg! :)

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting