Archive for the ‘Helse’ Category

Derfor har jeg ikke gått ned i vekt

Nå begynner ting sakte men sikkert å gå opp for meg, hva helse, vekt og kosthold angår. Jeg er kjerringa mot strømmen, rett og slett.

Spis mindre, tren mer? Nope.

Spis lavkarbo? Nope.

Spis lavkalori? Nope igjen.

Ikkenoe av dette har funket, og jeg veier faktisk mer nå enn jeg gjorde tidligere i vinter når jeg begynte å trene og “spise riktig”.

Samtidig har jeg begynt ny utredning hos legen for å finne ut av hva som egentlig er problemet, og han står så langt på sin tidligere diagnose av meg. Det er faktisk nesten 10 år siden jeg var innom ham med muskelsmerter for første gang, og vi går gjennom journalen min og tar de nødvendige prøvene en gang til nå. Men det er altså fibromyalgi som er diagnosen så langt, og som antagelig blir det vi ender opp med til slutt enda en gang.

Det er også en del år siden jeg researchet dette på nett, og det har kommet veldig mye nytt til etter at jeg tok sist runde. Dette, pluss at jeg også har forsket litt mer på eget legeme den siste tiden, gjør at jeg nå har kommet opp med forklaringen på hvorfor jeg ikke går ned i vekt på denne måten.

Hør nå:

Fibromyalgi er som en hovedsikring som går når det elektriske systemet er overbelastet. Jeg husker jeg tenkte at “dette er jaggu som om all systems shutting down”, og det er i grunnen akkurat det som skjer. Musklene verker, hjernen blir tåkete, nattesøvn er en saga blått,  magen slutter å fordøye mat som den skal, og med litt astmaallergi som tilleggsdiagnose på den så er man rett og slett totalt ute av drift.

Dette betyr også at kroppen er forholdsvis intolerant mot stress. Den liker ikke det i det hele tatt, og hovedsikringen står stand-by, klar si poff og gjøre det svart.

Stress har også, selv på friske mennesker, den effekt at kroppen setter seg i krisemodus. Det er den effekten trening har på meg. Det er stress. Kroppen synes det er krise. Så den stopper å forbrenne som den skal, og tviholder på energilagrene. Jeg har aldri gått ned i vekt av å trene, og det er ikke muskelvekt jeg legger på meg. Det er krisefett.

Slutter jeg i tillegg å spise nok, så er helvete løs.

Som om ikke dette er nok, da, så hører også utmattelse til diagnosen fibromyalgi, og er for meg den aller største utfordringen. Jeg er dødssliten mye av tida. Og når kroppen er sliten, så skriker den etter næring. Den tror nemlig at utmattelsen kommer av for lite mat, selv om det ikke er tilfelle i det hele tatt. Sist jeg sjekka, lå jeg nesten på det dobbelte av kaloribehovet, og selv da var jeg alltid sulten! Sulten og utmattet.

Man er for sliten til egentlig å orke å lage seg skikkelig mat, og kombinasjonen sukker, koffein og salte (salt øker blodtrykket), raske karbohydrater gir et fint boost for å komme gjennom dagen. Cola og potetgull, med andre ord.

Det er visst et vanlig fenomen at fibromyalgipasienter går opp ganske mye i vekt. Jeg har gått opp 20-25 kg, faktisk, siden kroppen begynte å gå til streik. Mye av det har med helt andre ting å gjøre, jeg slutta å røyke og jeg fikk samboer og barn, men de siste 10 kiloene har kommet på etter at jeg fikk Vilde. Og nei, det er ikke svangerskapsfett som henger igjen. Jeg var bare 3 kg tyngre noen uker etter fødsel enn jeg var da jeg ble gravid. Dette kan jeg liksom ikke forklare bort.


Creative Commons License photo credit: ThaRainbow.

Så.

Jeg må trene uten å bli stressa. Uten at kroppen skjønner at den blir trent.

Yoga. Total avslapning og stressreduksjon, utmerket mot muskelsmerter generelt og fibromyalgi spesielt, samtidig som det bygger muskler som igjen vil øke forbrenningen.

Jeg må bytte ut Colaen med noe annet som gir rask energi.

Grønn te gjør det. Koffein. Rensende på kroppen, beskytter mot kreft og har ellers en rekke gode egenskaper som Cola aldri vil komme i nærheten av. Dessuten demper det sult i seg selv, OG øker forbrenningen noe. Vinn-vinn.

Og jeg må finne ut av hva og hvordan jeg skal spise for å unngå utmattelse.

Den er en litt større utfordring, for i tillegg til fibromyalgi er jeg også intolerant mot komplekse karbohydrater. Jeg kan med andre ord spise det jeg ikke bør ha, sånn som sukker og potetgull og hvitt mel og sånt, men “sunt” grovbrød og så videre gir magetrøbbel (som igjen stresser kroppen, som antagelig igjen fører til vekttrøbbel og smerter i hele kroppen).

Jeg tror også jeg er rimelig intolerant mot natriumglutamat (MSG). Jeg skal forske mer på det, men jeg mistenker sterkt at smertene i kroppen ofte stammer fra høyt inntak av fks paprikapotetgull og lettvin ferdigmat. Det er også ting som tyder på direkte sammenheng sånn ellers ute på internet, så dette er noe jeg skal teste skikkelig etterhvert. Må bare psyke meg opp først, for de to- tre dagene etter at jeg spiste MSG-mat sist var… ikke veldig gode, for å si det sånn.

Men ja.

Yoga, grønn te og mest mulig ubehandlet mat er med all sannsynlighet veien å gå fremover. Både med tanke på vekt og helse generelt.

Jeg elsker yoga!

For et par uker siden gjorde jeg noe veldig, veldig lurt.

Jeg ga opp alle store planer om å slite meg gjennom tredemøller og aerobictimer og alt med seg, og tenkte at pilates og yoga sikkert funket like godt, og sikkert var lurt å gjøre hjemme på stuegulvet sammen med en hyggelig dame på DVD.

Så jeg bestilte Yoga for Absolute Beginners på Platekompaniet.

Det var også lurt. For absolutt nybegynner var jeg, selv om jeg i min tid var myk som smør og ikke hadde noen problemer med å legge meg frem på gulvet med beina ut til hver sin kant. Jeg var ikke helt der nå, lissom..!

Prayer by the Sea
Creative Commons License photo credit: Abhisek Sarda

En ukes tid seinere fikk jeg mersmak, og bestemte meg for å kjøre på med en “ordentlig” DVD. 3 in 1 heter den, og går gjennom 50 minutter med strekk, styrke og avslapping.

Og vet du hva?

Nå gjør jeg ting jeg ikke visste jeg kunne allerede! Jeg har trent nesten hver kveld (noen ganger har det ikke latt seg gjøre), og jeg kan nå ligge flatt fremover med beina ut igjen. Jeg kan stå med strake bein med hendene i gulvet en litt lengre stund enn før – og under kveldens økt oppdaget jeg at jeg nå for første gang på det jeg kan huske (jeg er faktisk ikke sikker på at jeg noengang har kunnet det!) kan sitte med strake bein rett foran meg og legge hodet ned på knærne! Jeg er MYK! 😀

Og det er ikke alt. Ikke engang det beste.

For muskelsmerter, be gone, nemlig!

Jeg får fortsatt vondt, bevares, men gi meg 50 minutter på yogamatta så reiser jeg meg igjen etterpå og er avslappet, lykkelig og nesten helt smertefri en stund. Dette er mitt lille personlige mirakel, og jeg ELSKER YOGA!!! Fortsatt er jeg i yogaverdenen å regne for totalt utrent, og jeg har et enormt utviklingspotensiale for å si det sånn, men etter bare to uker merker jeg så vanvittig stor forskjell at det nesten er utrolig.

Alt jeg vil nå, er å studere denne nydelige overraskelsen til bunns sånn at jeg kan se hvor langt jeg kan ta det. Hvor myk jeg kan bli. Hvor godt kroppen min kan funke.

Jeg ser det så godt for meg nå. Hvordan det skal være. Hvilken livsstil jeg skal ha.

Og jeg har tatt de første stegene dit.

Planene begynner å ta form, og et nytt nettsted ser snart laptopskjermens lys

Jeg er fortsatt i tenkeboksen på ganske mye, men en avgjørelse er i alle fall tatt:

Det blir en ny nettside, og den kommer til å handle om naturlig familieliv, med tilknytningsomsorg, bærekraftig husholdning og så videre.

Disse tingene er nemlig for viktige for meg til å la være å skrive om, jeg tror ikke jeg kommer utenom det uansett hvordan jeg vrir og vender på ting, hehe. Så får jeg heller se hva som skjer med nettbutikk og alle de andre tingene, NAV skal jo sikkert ha litt å si også. Har vært hos legen og har begynt på Prosjekt Utredning – hadde med meg ei liste på 2 a4-sider ned forrige onsdag, og ballen har begynt å rulle i så måte. Det er bare å la tingene gå sin gang nå.

Men altså. Naturlig familieliv.

Hva vil du helst lese om på den siden? Fortell meg det gjerne i kommentarfeltet, så får du være med på å forme den helt fra starten av! 😉

Nye retninger

I går bare gjorde jeg det, litt sånn uten egentlig å tenke.

Jeg søkte på Høyskolen igjen, for en gangs skyld før søknadsfristen. Saken er den at jeg rakk å fullføre ett av tre år på bachelorgrad nr 2 når jeg fikk Vilde og ble hjemme, men hjemmemamma-livet er snart over nå og det er på tide for meg å se videre igjen. Faktisk er det under 4 måneder igjen til barnehagestart for henne. Det kommer til å gå fort nå på sommeren, og den lille tiden som er igjen nå må brukes på omorganisere livene våre.

Høgskolen i Telemark

Min elskede og dypt savnede skole

Så jeg søkte. Jeg er fortsatt ganske i tvil om hvordan eller om det i det hele tatt lar seg gjøre, fordi det også handler mye om økonomi. Jeg tror jeg får studielån på litt over 7500 kr i måneden, hvilket vil si at vi forblir på det nivået vi er nå tatt i betraktning av at kontantstøtten forsvinner og erstattes av en barnehageregning, pluss at jeg også kommer til å bruke både bil og skolekantine. Og så er det den gudsjammerlige gjelda som jeg aldri kommer til å bli kvitt…

Men så er det også det at det året jeg gikk før Vilde fikk jeg faktisk som omskolering av NAV. Det i seg selv er en laaaaang historie som jeg ikke skal gå inn på akkurat nå (jeg skrev om det i gamlebloggen om du er nysgjerrig), men saken er at de den gangen faktisk godkjente alle disse tre årene som vedtak. Jeg har to år igjen av dem, og jeg har et håp om at selv om jeg hoppet av for å være hjemmemamma, så er det kanskje mulig å gjenåpne saken. Helsa mi er og blir den samme, selv om jeg er i betraktelig bedre form som student/hjemmemamma enn jeg var som førskolelærer. Dit kan jeg ikke gå tilbake, for jeg kommer ikke engang til å holde i de 6 månedene som kreves før jeg har rett på sykepenger igjen. Legen ga meg i sin tid forbud mot å jobbe mer enn 50% i barnehage, og selv det funka ganske dårlig.

Om det går, om NAV er med, så går prosjektet i pluss, fordi jeg kan få både attføring og muligens studielån samtidig for å sikre muligheten til permisjonspenger om jeg skulle bli gravid igjen i løpet av den tiden. Men det er nye regler nå, det het fortsatt Aetat sist jeg var inne og nå er det ikke engang attføring lenger, det er arbeidsavklaring. Så det blir litt å sette seg inn i igjen.

Jeg aner ikke hvordan dette vil virke inn på verken nettbutikken eller noe annet. Og jeg må antagelig gjennom en ny utredning med lege, spesialister og så videre siden det har gått så lang tid. I de gamle papirene mine heter det “fibromyalgilingende symptomer”, men jeg begynner å få mistanker i andre retninger og jeg vil for en gang for alle komme til bunns i hva det egentlig er som er galt med helsa mi.

Det er ikke gjort over natta å sparke igang et såpass tungrodd system, og uten NAV med på lasset blir jeg fullstendig avhengig av å ha fått opp nettbutikken så langt som mulig innen skolestart.

Så det er mye grubling som pågår nå, mange ting som må på plass.

Men det er i alle fall klart at livet mitt vil ta en ny retning i august.

Så mye er helt sikkert.

Forhåpentligvis får jeg studere språk og litteratur igjen, om ikke lenge. :)

ISO: et forbilde

Lin har funnet stor inspirasjon i The Biggest Loser.

Mange andre har funnet stor inspirasjon hos Lena Beatrice.

Og jeg har nå latt meg inspirere til å lete etter min egen inspirasjon.

Så.

Om det er noen som vet om en kvinne i 30-årene som har gått ned 15-20 kg og havna på rundt 60 kg, og som også har blogget om det, tatt det opp på dvd eller hva som helst, så vil jeg gjerne vite om det.  Sånn at jeg liksom bare kan kopiere henne istedenfor å tenke mer sjæl. :heh:

Bill.mrk: Lei av å være feit

Det avgjør saken – i morra skal jeg trene.

Jeg var jo så flink i januar. Trena nesten hver dag, og det var et ekstremt deilig avbrekk i hverdagen som mamma og hjemmearbeidende. En hel time! Bare for meg! Uten mailer, dataskjermer, en unge som ville sitte på fanget (selv om det er koselig, så har man jo behov for å være alene i blant også), og uten å tenke på alt jeg egentlig burde gjøre. Bare meg. Alene.

Men så begynte jeg på dette South Park Beach-opplegget, og selv om det ikke er noe treningsforbud der, så bestemte jeg meg for å ta en pause til kroppen fikk vennet seg til det nye regimet.

Og. Så. Er. Det. Bare. SÅ. VANSKELIG. Å. Komme. I. Gang. Igjen.

Jeg har dog ikke vært i form i det hele tatt de siste dagene, så det hadde ikke vært forsvarlig uansett, tror jeg, her jeg har hatt så vondt i kroppen at jeg knapt har orket å faktisk sitte foran datamaskinen engang, men i dag kjente jeg endelig at det begynte å slippe. Nå trenger jeg å myke opp kroppen igjen etter hva-det-nå-var som slo den helt ut.

Og så sitter jeg her og surfer. Først leser jeg om Lin som har bestemt seg for å endelig overgi seg og surrender til treningen, og jeg kjenner inspirasjonen kommer som bølger over meg når jeg leser dette. Det står respekt av sånt, altså, det vet jeg – for jeg kommer som regel til det punktet der selv. Jeg er der NÅ. I ferd med å gi opp hele vektnedgangen, treningen, alt. My Inner Brat har gode dager for tida, i dag spiste jeg til og med potetgull – og det står IKKE på lista over ting jeg skal spise nå.

GLOBAL FITNESS MEDIA SHOOT 12182009 108
Creative Commons License photo credit: Rance Costa

Nå i kveld leste jeg også en artikkel om trening og endorfiner på Klikk.no. Jeg har vært der også, nemlig. Høy på treningsrus og vill bevegelsesfrihet. Man kan si hva man vil om å være hjemmemamma, men bevegelsesfrihet er noe som glimrer med sitt fravær her i huset. Faktisk er avkommet nesten å regne som en gammel, gammel eksamensvakt som går sakte, sakte bak deg og så må du også gå sakte, ellers blir det bråk.

Men ikke på trening. På trening kan man være fri.

– Noen blir oppstemte og ufattelig glade, mens andre blir avslappet og føler seg vel, sier treningsekspert Anita Tonne.

Andre beskriver treningsrusen som en lykkefølelse og varme som sprer seg i kroppen, og at man føler seg uovervinnelig.

Ja, takk. Åh, JA takk!

I’ll have what SHE’S having!

I morra skal jeg bare trene.

Den deilige følelsen av kollaps

Jeg hadde tenkt å oppdatere South Beach-prosjektet mitt på mandag. Men jeg ante ikke hva jeg skulle skrive.

På tirsdag var det enda verre. Og forvirringen var komplett.

I dag vet jeg hva som skjedde, så her kommer det!

Uke 2 på South Beach var et mareritt, faktisk. Ikke fordi jeg var sulten, men fordi jeg IKKE var det. I det hele tatt. De første dagene, i alle fall, og det passet jo egentlig ganske bra fordi pengene begynte å ta slutt. Man kan si hva man vil om lavkarbo, men det er ikke billig å leve på proteiner og fett fremfor kneip og knekkebrød, liksom. Så kom den siste halvdelen av uka, og da VAR jeg sulten. Veldig, veldig sulten. Men det var tomt for godkjent mat her, og jeg spiste ost bare for å overleve.

På mandag hadde jeg gått ned 200 gram på ei uke. Forbrenninga hadde rett og slett stoppa helt opp, og kroppen gikk i sparebluss. Ikke bra. Ikke i det hele tatt.

Men det blir verre.

For jeg var rett og slett klar som et egg for å begynne på fullkornmat igjen. Og det gjorde jeg! Helseklibrød har aldri noengang smakt så godt som på mandags morgen, let me tell you. Bare det at det er et problem.

blähboy
Creative Commons License photo credit: pommes79

Du husker jeg fortalte om den deilige følelsen av en mage som fungerte, uten luft, uten ubehag? Well, no more. Hele systemet mitt kræsja helt på mandag, fortsatte på tirsdag og var enda verre i dag tidlig. Luft, gravidmage, verking i kroppen – altså fullstendig sammenbrudd på helsefronten, med rot i fordøyelsen.

Googling måtte til.

Et søk på “karbohydrater intoleranse” ga meg svaret på nåværende elendighet, pluss forklaringen på flere år med magetrøbbel.

Jeg er ikke intolerant mot de karbene alle andre er det mot, jeg tåler hvitt mel og sukker helt fint, jeg. Det er de komplekse karbohydratene som gjør alle andre bedre i magen, som er fullstendig på trynet for meg. Intoleranse mot komplekse karbohydrater gir alle de symptomene som jeg har hatt både før og etter disse to lavkarboukene.

Kort fortalt: det er det samme som laktoseintoleranse, bare at det gjelder fullkorn og andre tungt fordøyelige saker. Det enzymet som skulle ha spaltet de komplekse karbohydratene til lettere varianter er ikke der, og når da uspaltet karbo går over i tykktarmen, så blir det liggende der og gjære og lage en hel masse faenskap for tarmens eier.

Så i essens er loff og sukker en mye bedre idé for meg enn fullkorn og klibrød er. Bortsett fra leggepåseg-faktoren, da…

I dag har jeg ikke rørt en eneste forbanna karbohydrat, og jeg kjenner begynnelsen på den deilige tarmkollapsen jeg hadde den første uka. Tenkte å gi magen et par dager å roe seg på, før jeg skal finne ut av nøyaktig hva jeg tåler og ikke, etter eliminasjonsmetoden.

Så nå blir utfordringen å finne ut av hvordan man kan leve billig på lavkarbo… og for å gjøre det ytterligere komplisert, så har jeg en samboer som ikke rører mat med fløte, creme fraiche, rømme, smelta ost eller noe av det jeg egentlig burde ha til middag på et sånt kosthold. Og jeg har en datter som sverger til raw food i tillegg.

Har du tips til hvordan familiens måltider bør se ut med disse forutsetningene, så hører jeg mer enn gjerne fra deg i kommentarfeltet..!

Første uke på South Beach-dietten: overstått

…og det helt uten problemer!

Jeg trodde jeg skulle være sulten. Det ble jeg ikke. Dag 4 var den eneste dagen jeg nærmet meg så sulten som jeg ellers pleier å være, og da spiste jeg masse – men ellers har jeg faktisk vært mye mettere enn jeg pleier, og spist mye mindre. I dag sliter jeg faktisk med å klare å få i meg nok, for jeg er bare ikke sulten. Ikke fysen engang. På noe. Kveldsmaten i dag var en bit med ost – og det var nok.

Free coiled tape measure healthy living stock photo Creative Commons
Creative Commons License photo credit: Pink Sherbet Photography

Jeg har kost meg med masse deilig mat denne uka, med biffsnadder, bernaisesaus, pizza laget med soyamel, omeletter, eggerøre, røkt laks og spekemat (selv om det siste er min egen modifisering, jeg skal vel strengt tatt ikke ha marmorert kjøtt før til neste uke eller noe sånt).

Jeg har ikke savnet brød, ris, poteter eller noe som helst, og det viser seg til og med at potetgull med fordel kan erstattes med Baconsnacks, som nesten ikke inneholder karbohydrater da det faktisk er, vel, bacon og ikke potet. Det har til og med vært en slags … hva skal jeg si, på engelsk heter det permissive, men jeg tror ikke det er noe godt norsk ord for det, følelse over kostholdet. For jeg har spist mye mer “forbudt mat” nå enn jeg har gjort på mange, mange år, og det kjennes riktig så bra å spise det uten dårlig samvittighet.

Jeg er også ganske lykkelig med sukkerfrie pastiller og Coca Cola Zero sånn hvis jeg må eller hvis jeg vet fristelsen kommer (hadde med meg det opp til svigerforeldrene mine, for jeg mistenkte helt riktig at det kom godteri på bordet der). Faktisk har jeg ikke vært fristet en eneste gang denne uka. Ikke engang da alle de andre spiste fastelavnsboller med krem.

For det beste av alt, er nemlig hvordan kroppen har respondert, og jeg har ikke lyst til å ødelegge det. Det er vanskelig å beskrive følelsen, men det kan nesten sammenlignes med å være i en offentlig bygning en stund før de skrur av luftanlegget. Det blir bare… stille. Uten at du engang registrerte at det bråkte så mye tidligere. Eller når du legger deg ned på en seng, og skjønner hvor sliten du egentlig må ha vært i ryggen før. Sånn er det i magen min nå.

Ikke noe mer luft og oppblåsthet. Ikke noe mer raping eller annen luft-utslipping fra mitt legeme. Og det andre som kommer ut, kommer i mye større grad når det skal og i den formen det skal.

Jeg har mye mer energi. Bare en gang har jeg hatt det på denne måten, og det var da jeg slutta å røyke og dermed fikk mye bedre oksygenopptak i blodet. Antagelig har en mye bedre mage- og tarmfunksjon bidratt til bedre opptak av næringen, samtidig som kroppen ikke bruker halvparten så mye energi på å fordøye maten og å holde det gående gjennom de problemene det har medført.

Mer fett, metthet og økt næringsopptak til tross: vekta i dag kunne fortelle meg at jeg har gått ned 1.8 kg på denne uka. Det er helt etter planen, og akkurat passe. Jeg har ikke målt noe særlig, men jeg både ser og kjenner at det har skjedd noe. Buksene er løsere, klærne sitter ikke like stramt.

En uke igjen nå på fase 1, så skal jeg sakte, men sikkert gjeninnføre fullkorn og frukt i kostholdet.

Men det har ingen hast. :)

Økologiske massasjeoljer er på plass i butikken!

Quan Spa-1
Creative Commons License photo credit: yungke22

Jeg satt her en kveld… og tenkte at ryggen min er sånn passe stiv og støl etter å ha jobbet foran skjermen i ganske mange timer, og så tenkte jeg at snart er det jammenimeg morsdag og valentine i ett, og så har jeg bursdag snart og allting… og så vips, så hadde jeg sendt en mail og ordnet leverandøravtale hos Urte-Haven. :)

I kveld har jeg dermed lagt ut ikke mindre enn fire forskjellige, nydelige massasjeoljer i nettbutikken, og sågar satt de ned med 10% ut resten av uka.

Litt luksus må man da unne seg? 😉

(Enda) et nytt og bedre liv: South Beach-dietten

Jaaaaada, jeg har sagt det før og dere har lest det før: Nå skal jeg bli slank og vakker og tynn, og nå skal jeg begynne på et nytt og bedre liv.

Men nå SKAL jeg det, altså.

Jeg trodde jo faktisk egentlig at jeg hadde begynt denne gangen, da, og har vært flink til å trene, ikke drikke brus, spise sånn noenlunde OK og i det hele tatt, men det viser seg at vekta rett og slett ikke er helt enig i den analysen der. Den står nemlig på stedet hvil, den, og selv om jeg setter pris på mine gjenoppdagede muskler, så er det bare ikke godt nok for meg når folk fortsatt spør om jeg er gravid!

Så derfor, altså.

I kveld var jeg på butikken for å forberede dagens spiseprosjekt.

Det blir South Beach-dietten på meg, den første faktiske dietten jeg har tenkt å kaste meg i gang med. Tidligere har jeg gjort noe omtrent det samme på egenhånd, og har god erfaring med det sånn sett, og dette er bare en mer organisert og systematisert versjon av noe jeg vet (tror, håper…) at kroppen min responderer fort og greit på.

I morgen begynner jeg i fase 1.

Kort fortalt betyr dette ikke noe brød, knekkebrød, poteter eller ris. Jeg kan spise grønnsaker som ikke har høy glykemisk indeks (det vil si, ikke mais og gulrøtter og slikt), jeg kan spise kjøtt, fisk og (nesten) alle sånne ting – men jeg må bytte ut brødet og spise utvalgte grønnsaker istedenfor poteter og ris til middag. Hele matlisten for fase 1 ser du her.

Dette skal jeg gjøre i to uker. Jeg kommer til å dø av sult, men det må gå på et vis. Det SKAL gå på et vis.

Free Tape Measure Woman Waistline Healthy Living Stock Photo Creative Commons
Creative Commons License photo credit: Pink Sherbet Photography

Etter de to ukene er jeg nemlig over i fase 2, og da blir ting litt lettere igjen. Blant annet kan jeg da innføre fullkornsprodukter igjen, og jeg regner med det kommer til å bli ganske godt etter to uker på salat og kjøtt. Og i denne fasen blir jeg til det er 15-20 kg mindre av meg.

I fase 3 er det ingen føringer, annet enn at man må bruke hodet og passe på. Om det sklir ut, kan man gå tilbake til fase 1 eller 2 igjen for å hente seg inn igjen. Og det er det.

Jeg er veldig, veldig spent på om det er mulig å bli mett uten engang å ha knekkebrød til å fylle opp magen med, eller om det er mulig å leve sånn uten å dø av sult. Jeg kan nemlig gjerne spise 5-6 brødskiver pr idag uten å få metthetsfølelse, så det kan bli interessant å spise annerledes…!

Jeg er lei av å være kvasigravid, tung og feit. Jeg innrømmer dog at jeg sørger litt over tap av lapskaus, gulasj og andre middager jeg er veldig glad i (poteter er off limits til jeg veier det jeg skal igjen), men hvis det er prisen for en flat mage… da må jeg i alle fall prøve.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting