Archive for the ‘bæring’ Category

Enda ikke for stor til å bæres!

En liten Oslotur i helga, og mamma var glad hun hadde husket å ta med et sjal! Selv om det blir brukt mindre og mindre nå, så hender det fortsatt at det er veldig godt å ha.

Bæring i sjal

Bæreminner

Et av de første bærebildene :)

For to år siden satt jeg her og hadde den varmeste vinteren jeg noen gang har hatt. Ikke fordi kuldegradene glimret med sitt fravær, og ikke fordi jeg hadde blitt en racer til å fyre heller, men fordi jeg hadde blitt mamma den nest siste dagen i oktober. Og så hadde jeg kjøpt bæretøy rett før det.

Vinterdagene ble derfor tilbrakt med en liten, varm bylt tyllet inn i et sjal rundt meg. Vi holdt varmen, begge to. Både inni og utenpå. Og så slapp vi å kjempe mot brøytekanter, slapseføre og andre uhyrligheter som hører vinterføret til. Mammaen foretrakk nemlig å gå og nusse et lite babyhode isteden, og jeg husker spesielt godt da jeg gikk på julehandel med lille ullkledde ungen min i sjalet. Alle stresset vilt, mens jeg gikk der rolig og bedagelig og hørte på babyen min som sang sovesanger på utpust.

Jeg blir nesten babysyk bare ved tanken.. :)

Men inntil videre forsøker jeg å gjøre mitt til at andre mammaer skal få skape de samme, nydelige babyminnene som jeg fikk. Alt av bæretøy er nå satt ned med 15% til og med 14. februar.

Akkurat nå tenker jeg at 9 måneder med spying og bekkenvondt er verdt det, om jeg bare får lov til å nyfødtbære igjen! :)

Jeg er med i Kamille!

Det er med en veldig absurd følelse at jeg i dag kan fortelle deg at jeg faktisk sitter her med et blad som inneholder både bilder og intervju av meg og mitt barn!

Overskriftene er “Husmora er tilbake – og hun er ikke desperat…” og “Lykken er å være husmor”. Det er en reportasje om det å være hjemme med barn, hvor jeg og en mamma til er intervjuet i en sak som går over hele fire sider! :)

(more…)

10 gode grunner til hvorfor jeg elsker ringslynger

Jeg elsker ringslynger fordi:

  1. De tar liten plass og kan ligge i bilen eller veska
  2. De er enkle å ta på, noen få sekunder er alt jeg trenger
  3. De er enkle å ta av, noe som er ganske greit med en snart-toåring som i stigende grad vil “øje søj!” – før hun vil opp igjen! 😉
  4. De er vakre, og kommer i veldig mange varianter – alt fra vakker silke til stødig og solid tøy som tåler en støyt
  5. De er praktiske til alt fra gulvvask til amming på farten
  6. De gjør seg også bra som snørrfille i nødens stund… 😳
  7. De er lette å vaske også, spesielt om man ikke har silke-versjonene
  8. De er behagelige å gå med, og man kan variere med mage, hofte og rygg om man trenger variasjon
  9. De gir meg blikkontakt og kroppskontakt med ungen min uten at jeg får senebetennelse og, måtte gudene forby, BICEPS! 😆
  10. Vilde elsker dem også!

Forbuden… nettbutikkvare!

OK, jeg innrømmer det.

Det er ikke alltid like lett å drive nettbutikk.

Ikke når mam fører produkter man gjerne helst bare vil beholde for seg selv og ikke fortelle noen om i det hele tatt… 😳

Saken er nemlig den at jeg har tatt inn et lite parti helt nye varer, bare sånn for å teste om de fortjener en plass i hyllene mine. Og da er det samtidig så lite at jeg ikke egentlig kan ta så mye selv, for da forsvinner liksom ganske mye av poenget, sant.

To av denne omgangens varer er jeg liksom berget fra. Naturlige ammeinnlegg og sårsalve som kan brukes som brystvortekrem er liksom ikke det det går mest av her om dagen, for puppene mine er så herda at jeg kan vri dem to ganger rundt seg selv uten at jeg egentlig kjenner det.

Men det andre! *sukker litt*

Den økologiske håndsåpa jeg faktisk har ønska meg lenge står nå og smiler skjelmskt inne i hylla mi på kontoret. “Ta meg selv!” hvisker den forførerisk! “Ta alle sammen av meg!!” … og jeg hører den nesten helt ut i stua. Det er nemlig tomt for håndsåpe på begge badene, så det er mye mulig jeg må ta bare en, i det minste. :)

Og enda verre er det med ringslyngene! Jeg elsker jo slynger sånn på generell basis, men jeg har alltid ønsket meg en Storchenwiege Inka.  Eller en Anna, nå som høsten er her og hennes farger bare er helt perfekte. Den nye, grønne Leoen også er virkelig vakker, og hadde passet veldig fint til Vildes gyldne lokker…

Leo grønn *sikle*

Leo grønn *sikle*

Men så er det bare det at datteren min snart er to år, og bæringen begrenser seg litt – i alle fall i forhold til hvor mye jeg bar henne når hun var baby. Og jeg har tusen millioner bæredingser fra før. Og fornuften min sier at det holder med det som er allerede.

*sukk*

Det er i dag det ikke er så veldig lett å være nettbutikkeier, kjenner jeg..! 😛

Vi har gått til filmen!

I dag har jeg ordna og styra noe voldsomt, og har atter en gang lært meg noe jeg egentlig ikke kan. Vilde og jeg har nemlig laget en instruksjonsvideo for hvordan man bærer barn i ringslynge, og resultatet er nå behørig publisert på youtube, på hjemmemamma.com og i butikken.

Og nå altså også på Våre Vilde Dager.

Jeg har nemlig hørt rykter om at “noen” der ute er lei av å høre min datter synge “Bukkene Bruse” sånn ti millioner ganger om dagen til glede for andres døtre, så her er ny video fra oss. 😆

Bærebabysyk…

Jeg nøt til fulle å være babymamma.

Fra jeg var istand til å stå på beina etter keisersnittet, knøt jeg henne fast i sjalet sitt. Tett inntil mammaen sin, og mammaen med nesa godt plantet nedi mykt, mykt silkehår. Herregud, så godt det lukta..! Jeg husker jeg stod i kassa på IKEA rett før jul og registrerte at jeg aldri noengang hadde vært så avslappet og rolig i sånne situasjoner tidligere. Men nå stod jeg jo der med min lille, knirkende, sovende babydatter på magen og bare nøt hennes tilstedeværelse i livet mitt. Hun var bare noen få uker gammel den gangen…

Jeg har båret henne på flyplass. I dusjen. I irske ruiner og på restaurant. Vogna er så og si ubrukt, den så jeg ikke noe poeng i å drasse på når jeg heller kunne sniffe ungen min og kjenne varmen hennes. Begge hender og bagasjerommet fritt er ikke å forakte når man er ute i verden, heller.

Bæring har vært en stor, stor del av min mammagjerning så langt. Noe av det jeg har satt mest pris på, også.

Nå begynner lille jenta mi å bli stor. Nå vil hun gjerne gå selv, og jeg må jo innrømme at 12,5 kg tilsier at “gå selv” kan være en grei ting… men jeg savner å bære. Jeg savner shoppingen med den myke bylten min på magen, jeg savner gåturene, jeg savner babysniffingen!

Slynga er fortsatt med hvor vi enn måtte dra, og det har sin sjarm det også – men det er altså svært lite som kan danke ut en sovende knirkebaby inntil hjertet når man egentlig står og burde være stressa.

Og jeg vet det. Innerst inne vet jeg at det kanskje ikke er en så innmari god  idé å unnfange et barn bare for å ha ha noe å bære på igjen…

Men likevel…

Likevel.

Kan jeg ikke få en baby til, a?

Bare en liten en?

Tilbake igjen!

Da var man tilbake etter en lang juleferie! Jeg har nemlig vært litt opptatt med både julefeiring, spysyke, forkjølelse, nettbutikkdrift og lanseringen av en ny side ved navn Naturligbarneomsorg.no, men nå er jeg altså her igjen.

På bærefronten har det vært litt smådødt den siste tiden. Den lille frøkna har nemlig blitt voldsomt flink til å gå selv, så da frister det ikke like mye lenger med bæretøyet. Dette har dog ikke forhindret hennes mor fra å kjøpe seg en ordentlig meitai, sånn at vi har noe å bare slenge på oss i full fart når vi skal rekke bussen. Faren hennes har nemlig begynt å bruke bilen på jobb, så da må også vi tilpasse oss litt. Sjal er mitt førstevalg, men med en liten sprellemann på ryggen og en klokke som tikker, så er det greit å gjøre det litt lettvint. Valget falt på en Toddlerhawk, og jeg skal få se om jeg ikke får lagt inn et bilde etterhvert av den også.

Men bærenekt til tross, det forhindrer likevel ikke at hun nå også har begynt å si fra når hun vil bæres. Pappaen hennes skulle nemlig rydde vekk hawken som lå på gulvet her om dagen, men det skulle hun ikke ha noe av. Vips, så satt hun på ryggen og lo og dingla med beina og var akkurat der hun hadde tenkt å være. 😆

Hva gjør en bæremamma…

…når hennes ettåring har entret minitrassfasen og aldeles ikke har noen som helst planer om å sove i vogna, selv om hun er trøtt som en strømpe?

Står hun og rugger på en rasende, skrikende unge mens hun teller sakte til ti millioner bak sammenbitte tenner?

Tar hun med seg sinnataggen i seng og forsøker å amme i senk, eventuelt overbevise om at sutt var lurt?

Gir opp hele prosjektet og krangler med sinnataggen til sistnevnte kapitulerer i lekehaugen?

Nei.

En bæremamma legger sammen to stativ med klesvask, legger klærne på plass, henger opp en ny vask og setter på enda en. Deretter går hun og smårydder litt sånn generelt i huset. Alt mens barnet henholdsvis bysses i søvn, sover eller får lang tid til å våkne tett inntil mammaen sin.

:)

Først i sjal:

Og deretter i slynge:

Vips: Et betraktelig ryddigere hjem og en betraktelig mer harmonisk unge. 😉

Magebæring i meitai med sjalstropper (video)

Slik gjer ein det. 😉

Denne er akkurat nå hos min lillesøster, forresten, og hennes lille baby. Min Vilde har blitt for stor, så det er litt vemodig å se dette igjen. Sant hun var søt? :)

OBS!

Når du knyter på deg barnet i bæretøy, må du sørge for at sikkerheten og barnets komfort er best mulig.

1. Sjekk alltid at bæretøyet er solid og helt før du begynner.

2. Sørg alltid for at barnet sitter trygt under påknyting, og støtt med en hånd frem til bæretøyet er godt nok på plass til å holde vekta.

3. Pass på at barnet til slutt sitter med knærne høyere enn rumpa, og at det har stoff helt ut i knehasen.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting