Archive for the ‘bæring’ Category

Multitasking på høyt nivå

En klok sjel har sagt at man kjenner ikke ordet “multitasking”s sanne natur før man blir mor.

Det er helt sant.

Dessuten leser jeg akkurat nå en interessant bok som heter The Continuum Concept, som handler om hvordan Yequana-indianerne, upåvirket av vestlig kultur, oppdrar sine barn. Blant annet blir de båret i slynger mens mor egentlig bare fortsetter ufortrødent med hva hun nå enn holdt på med uten å stoppe verden for å ta vare på sitt barn. Og den tilnærmingen måtte prøves.

I går vasket jeg gulv, ammet og bar i søvn samtidig. DET er multitasking, det! :)

Litt bussebæring igjen

Jeg hadde tenkt jeg bare skulle stå opp, spise, stelle oss og sette oss i bilen så fort som mulig i dag, og tilbringe dagen sammen med min mor, min søster og min niese.

Så var det bare det at det er vanskelig å sette seg i en bil som plutselig hadde blitt med far på jobb isteden… og det er like forbannet håpløst å pakke til tur når ungen plutselig ikke hadde tenkt å la meg sette henne ned på gulvet i det hele tatt.

Takk alle gode makter for bæretøy. Sjaltaien lå nærmest, og med jentungen på ryggen fikk jeg faktisk gjort det jeg skulle etterhvert.

Bussen var det eneste alternativet der bilen glimret med sitt fravær, og en stor tung vogn, snø, brøytekanter, inn og ut på bussen…. neeeeeeh. Sjaltai igjen.

Det er første gang vi har tatt bussen på denne måten før, for det involverer en overgang og det jeg trodde hadde vært masse styr, men faktum er at det bare var 27 kroner, en halvtimes kjøretur og ikke engang et bussbytte fordi det er den samme bussen som liksom bare fortsetter på neste rute, så jeg ble litt gledelig overraska.

På bussen fikk vi også litt oppmerksomhet av en eldre dame, som fascinert og humrende måtte spørre: “Sitter hun i hetta..??” før hun så at det stakk noen ben ut der nede. Men hun synes det var en kjekk bæresele da, og det måtte jeg i grunnen gi henne helt rett i.

Vel fremme fikk jeg donert vekk en av de korte ringslyngene jeg nettopp har sydd til lillesøster, og hun fikk også overta en liten meitai med sjalstropper som jeg sydde når Vilde var lita. Nå er hun for stor, og siden svart fløyel og grønn silke passet utmerket til min lille niese, så får hun bruke den isteden for at den bare skal ligge her og kanskje, kanskje ikke får en ny liten eier her i huset en dag.

Vilde måtte sove litt i dag også, så det var på igjen og ut og gå tur for mamma. Fint og deilig var det med litt frisk luft, og hun sovnet rimelig kjapt mens jeg gikk der og mimret på gamle trakter om gamle tider. Mye har forandra seg siden jeg gikk der sist, men mye var likt. Og med et sovende barn som ikke trengte noen form for oppmerksomhet, så kunne jeg endelig bare la tankene vandre…

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke går mer tur, egentlig, for det er jo egentlig ganske deilig. Kanskje jeg bør sette det litt høyere opp på prioriteringslista mi fremover?

Bæring på budsjett, del 2 (video)

Dyre slynger? Du kan faktisk bære i laken også. Bare se her. :)

Sovebæring i sjaltai

Hva gjør man når man har et overtrøtt barn som ikke vil sove, og et hus som virkelig ikke ser ut?

Jo.

Man knyter på seg masekråka på ryggen, og begynner å rydde mens ungen sitter og småprater og er fornøyd og mens hun ikke flyr etter mamma og roter alt ut igjen. Og så plutselig oppdager man i speilet at ungen faktisk har sovna.

Sånn satt hun når pappa kom hjem fra jobb. 😆

Pappadalt og pappabærer – en fin kombinasjon!

Noen dager bare mer pappadaltedager enn andre!

I dag tidlig kom han nemlig med slynga, og dere skulle sett lykkelig lita jente! Hun satt bare og sprella mens jeg hjalp ham på med den, og når hun kom opp og på plass, la hun kinnet inntil pappa’n sin og bare stråååålte. :)

Her i full aksjon med å rydde kjøkkenbenken, som en ekstra liten bonus for mamma en søndags formiddag.

Men så var det bare det at pappa etterhvert måtte ut for å måke snø, og det gikk aldeles ikke upåaktet hen for ei lita pappajente som akkurat begynte å bli riktig så komfortabel. Hun gråt sårt da han gikk, ropte på pappa og bare kastet vekk alle lekene jeg prøvde å gi henne, så det var ikke annet å gjøre enn å kle på henne og ta henne med ut så vi kunne se på, i det minste.

Men neida. Hun skulle sitte på armen, hun, og være med der det skjedde, inntil den beste pappaen i hele verden. Så mamma gikk for å hente sjaltaien, knøyt henne fast – og der sitter hun enda. 😆 Sist jeg kikka ut vinduet, hadde hun faktisk sovna. Trygt og godt hos pappaen sin, med frisk luft i tillegg.

Finingene mine. 😀

Vildes første hestemøte

…fant sted i går. Plutselig skulle vi nemlig på loppemarked, og der var det også barneridning. Så jeg slang henne i slynga, og lot henne få oppleve det hele fra mammas armkrok.

Riktignok ikke den beste slyngebæringa jeg har sett (hun skal jo egentlig ha stoffet helt ut til knehasene), men det fungerte jo likevel.  Det at ingen av oss er nevneverdig fotogene, er en helt annen histore. 😆

Alt som har fire bein heter forøvrig “vovvo” (som i vov-vov). Og dem var det mange av i går. Etterpå var vi sågar i dyrebutikken og kjøpte en liten marsvingutt til henne, som hun skal få til jul.

Slyngeløs mamma savner…

Så der stod vi, da.

I dusjen på babysvømminga.

Slyngeløse. Badeslynga lå nemlig igjen hjemme.

Joda, tenkte jeg, dette skal jeg klare. Verden er tross alt full av slyngeløse mammaer og både de og deres avkom er da visserligen rene og pene, og de går jo også på babysvømming. Og kommer tilogmed fra det uten varige mén, hver eneste uke.

Så jeg kledde av mitt barn, og vandret inn i dusjen med 10.6 nakne kg i armene. Den eneste babystolen som var der, var allerede i bruk, gulvet var… vel, la meg bare beskrive det som ikke mest delikat. Bestemor var opptatt med sitt andre barnebarn der inne i garderoben et sted, og tante hadde nok med å dusje seg selv.

Jatta.

La meg si det sånn…

10.6 nakne kg er tunge. 10.6 våte, innsåpede, nakne kg er tunge OG glatte.

Mammas armmuskulatur er forferdelig ikke-eksisterende (selv om hun aldri har hatt så sterk rygg før).

Og i morra blir hun støl.

Hva gjør de bæredingsløse, egentlig..?

Det er et spørsmål jeg stiller meg selv ganske ofte.

I dag var en av de dagene.

I formiddag var vi nemlig ute på tur, jeg og Vilde. Først handla vi mat sammen med pappa, og så kjørte vi ham til bussen. Etterpå dro vi og handla litt klær og slikt. Og det er her jeg lurer på hva i alle dager jeg skulle gjort uten bæredingser, og hvordan resten av verden får gjort noe som helst uten dem.

For hun satt jo i slynga mens vi handla, og jeg behøvde derfor ikke å navigere en stor vogn/handlekurv mellom klesstativene. Jeg behøvde ikke holde et halvt øye på vogna og ungen, for jeg hadde full kroppskontakt med henne hele tida. Og jeg hadde begge hender frie til å bla gjennom alle klærne samtidig som jeg kunne forklare og fortelle Vilde hva vi så og hva jeg gjorde.

Da vi kom hjem, var jeg jo helt alene med en trøtt unge og en bil full av handleposer. Ikke noe problem – i slynga med ungen, på ryggen med slynga, og jeg hadde dermed begge hender frie til å få med meg alt inn på en gang. Uten å måtte gå inn med henne først og la henne være alene mens jeg gikk ut igjen, og uten å måtte ha henne på armen mens jeg bar inn en og en pose.

Det viste seg jo dessuten at vi plutselig ble nødt til å ta oss enda en lang kjøretur i dag, og mens vi var i nabobyen uten egentlig å ha planlagt det, bestemte jeg meg for å stikke innom JYSK mens vi først var der. Jeg slang jentungen i den silkeslynga som alltid ligger i bilen og handlet i vei. Jeg tror ikke jeg hadde kunnet gjort det hvis jeg ikke hadde slynga og jo ikke hadde hatt med vogn heller, siden det var en så uplanlagt tur..? Handletur med 11 kg unge på den ene armen høres jo bare ikke så artig ut.

Det var middagstid da vi kom hjem. Sultent lite barn sier “namnam” og vil opp for å se på maten i gryta, sliten mamma orker ikke holde på å løfte opp – men man har jo (jepp, du gjetter det sikkert! 😉 ) en ringslynge i umiddelbar avstand.

Her underholder vi oss selv med selvutløser mens vi venter på at gryteretten skal putre seg ferdig.

Jeg er i alle fall forferdelig, forferdelig glad for at jeg oppdaget bæreverdenen sånn rett før jeg ble mamma. Det har uten tvil gjort hverdagen veldig mye lettere for oss, fra hun var bitteliten og til nå – og antagelig enda et par år frem i tid.

Trøste og bære

En av de tingene jeg liker best med å bære, er at jeg veldig raskt kan trøste og roe ned ungen min når verden er teit. Da hun var bitteliten la vi henne i det elastiske sjalet og gjorde dype knebøy når magen krangla, og det virka nesten hver gang. Helt uten at vi måtte vandre hull i gulvet eller få senebetennelse av belastningen.

Nå, som hun er 13 måneder gammel, virker det enda.

I går var det nemlig ei overtrøtt og sliten lita jente som stod her foran meg med bustete hår og tårer som spruta. Rett og slett fordi mammaen hennes var så følelseskald at hun ville sette vekk laptopen for å løfte henne opp på fanget sitt isteden. Grusomme mammaen!!! Hun skulle jo leke med ledningen!!! Men så ble det like dumt når jeg satt tilbake laptopen, for da kunne hun jo ikke sitte på det fanget hun ikke ville sitte på, og enda et par hakk verre ble det når jeg tok den vekk enda en gang. “Ei,ei,ei!!” sa bustehodet mitt og rista fra side til side mens tårene rant og de små armene vifta mammas hånd vekk.

Jaja, tenkte mamma, slengte ungen i slynga – og vips var alt supert igjen.

Hun er så ufattelig søt da. Da legger hun hodet inntil mammaen sin og smiler et lite, lykkelig smil. Jeg vet, for jeg smugkikker på henne i speilet. 😉

Bæring på budsjett, del 1 (video)

Hvem sier at man trenger å bruke tusenvis av kroner på bæretøy, egentlig?

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting