Archive for the ‘Dagene som gikk’ Category

Mer søvn gir bedre helse

Får ikke barna nok søvn kan det påvirke oppførsel, hukommelse, konsentrasjon og humør, sier eksperter. KILDE

…men der stopper jeg også å være enig med Klikk.no. De går jo derfra videre til å si om man ikke har fast leggetid, er man dømt til søvnmangel og dermed også dårlig helse.

Jeg har snakket mye om søvn her inne fra før, og antagelig er jeg ganske påvirket av min venninne som driver et nettsted ved navn www.barnogsøvn.com. Men for meg virker det som om alle er låst fast i en verden hvor den eneste gode løsningen er å sende barna i seng (EGEN seng, vel og merke!) klokka sju sharp, og slite seg gjennom skrikekurer på skrikekurer dersom barnet da ikke aksepterer dette uten videre. For dette er jo sånn det skal være nå.

Hvorfor det?

(more…)

I dag var jeg et gjenferd

Det var torsdag og forhåndsbestemt turdag i dag, så da pakket jeg med meg mitt avkom og dro til et sted hun aldri har vært før: den eneste intakte lekeplassen i byen, med huske, sklie og sandkasse.

Grunnen til at jeg vet om den, er at jeg har jobbet i flere barnehager som har brukt den som turmål. Jeg har ikke vært der jeg heller, siden da, og til alt overmål var en av mine gamle kollegaer der sammen med noen småbarn og en assistent.

Jeg følte meg som et gjenferd.

Et svært lykkelig gjenferd, må jeg jo legge til.

(more…)

Hvorfor det er lurt å ha dusjavløp som virker når man har barn

Plutselig stod det ei lita jente der og sa at hun ikke ville se mer på film (som hittil har vært min eneste mulighet for en etterlengtet morgendusj), og når mamma da gikk en knøttliten tur inn på soverommet for å hente klær, så…

…ble fristelsen litt i største laget for min lille håpefulle. 😆

Spørs om ikke vi må få rensa avløpet før jeg tar en morgendusj igjen. 😉

Ukeplan og meny, uke 39

Med forbehold, siden snuppa har feber og begynner å bli skikkelig sausa.

Mandag:

  • Weekly Home Blessing Hour for mor og datter
  • Kjøpe inn til lapskaus
  • Pilatestrening
  • 6 punkter på jobbelista
  • Middag: Stekt seibiff med poteter

Tirsdag:

  • Åpen barnehage fra ca halv ti til ca to, avhengig av behov for formiddagslur
  • Stikke innom biblioteket for morsom bok og trolldeig-inspirasjon
  • 6 punkter på jobbelista
  • 1 liten egenpleieting
  • Middag: Lapskaus

Onsdag:

  • Åpen barnehage fra ca halv ti til ca to, avhengig av behov for formiddagslur
  • Espen tar Vilde på babysvømming litt over fire
  • 6 punkter på jobbelista
  • 1 liten egenpleieting
  • Middag: resten av lapskausen

Torsdag:

  • Hjemmemammaenes “torsdagsklubb”, kanskje vi drar på Child Planet denne gangen?
  • Skrive meny og ukesplan for neste uke
  • Dans/aerobic
  • 6 punkter på jobbelista
  • Middag: Småkjøtt i saus, med brun ris

Fredag:

  • Trolldeig for Vilde
  • 6 punkter på jobbelista
  • Et langt, varmt bad på meg, med en god bok som ikke har noen signifikanse annet enn at den er morsom!
  • Middag: Fullkornsspaghetti og kjøttdeig

Lørdag:

  • Handle mat
  • Middag: Biff, bernaise og pommes frittes

Søndag:

  • Slappe av :)
  • Middag: steik

Den observante leser vil se at det ikke er nevneverdig mye husarbeid på lista denne gangen. Dette har sin enkle forklaring i at mor ikke helt har kommet seg over kneika enda og vet at det ikke er så lurt å ha planen for full på dette tidspunktet. Men mandagen vil uansett redde mye, og Espen har også sine planer for huset, så vi kommer nok i mål uansett. 😉

Egenpleie har også fått sin faste del av dagen, de dagene jeg ikke trener. Om det blir en spasertur i høstlufta, meditasjon, lese morsom bok eller legge ansiktsmaske, vet jeg ikke enda. Poenget er at det skal være noe jeg har lyst til akkurat da, og det er litt vanskelig å planlegge sånt.

Nytt nå er også at fredager blir aktivitetsdag for Vilde. På mandag har vi husarbeidet sammen (nå er hun så stor at hun forstår hva det er å rydde og vaske, og selv om det kanskje ikke går så fort, har jeg bestemt meg for å inkludere henne mest mulig og la det bli en fast aktivitetet vi gjør sammen og gleder oss til), og så er det jo faste ting som skjer tirsdag, onsdag og torsdag for henne nå. Fredag blir dermed dagen for kreativitet, og jeg må begynne å planlegge litt morsomme ting for den lille jenta mi som plutselig ble så stor. Her er det visst bare å henge med i svingene! 😉

Energien som forsvant

OK, frustrasjonstid!

Man har bare en viss mengde energi, og en helt ekstrem mengde ting man burde bruke den på.

Bruker jeg tid på husarbeid, betyr det at vi ikke kommer oss ut av huset så mye jeg skulle ønske for Vildes skyld. Er vi ute, får jeg ikke gjort noe inne. Gjør jeg husarbeid på ettermiddagen og kvelden, får jeg ikke jobbet med nettbutikken og Hjemmemamma.com. Og om jeg ikke trener, fungerer det heller ikke så bra, for det trenger jeg for å holde meg energisk og frisk, rett og slett.

Og så har døgnet bare 24 timer.

Og så blir jeg gal.

Jada, jeg har delegert bort husarbeidet til min kjære, noe som hittil har resultert i et særdeles ryddig kjøkkenskap, gullende rent kjøkkengulv – og ei stue full av reine klær. Akkurat nå ser jeg på to fulle klesstativ og to ladninger med sammenbrettede klær på hele spisestuebordet. I mellomtiden skulle badene vært tatt for to uker siden, og det ene lakenet er marinert i smoothie fra Småfolk. Ikke at jeg har noen problemer i det hele tatt med å skjønne hvorfor, for han har ikke flere timer i døgnet sitt enn hva jeg har i mitt. Han har også jobb, trening og Vilde pluss en hel masse andre ting han må gjøre i form av å klippe plenen og slike ting.

Det er rett og slett forbanna vanskelig å få kabalen til å gå opp, spesielt når man har så ekstremt lite energi som jeg har for tida. Faktisk tror jeg ikke jeg har vært så sliten siden jeg kom neddopet hjem fra føden med keisersnittsår og 7 i blodprosent. I natt sov jeg 9 timer sammenhengende, men jeg er fortsatt så trøtt at jeg glatt kunne ha sovnet om jeg la meg nå.

Og ja, jeg har vært både hos lege og på sykehuset og sjekka alt fra jern til skjoldbruskkjertel, og ingenting er galt. Jeg er bare rett og slett helt gåen.

Jeg føler som en ustelt, slapp fiasko for tida. Huset mitt, som skulle være så hjemmekoselig og fint når jeg endelig skulle få være hjemmemamma, er et sted jeg helst ikke vil være. Vi har spist kjøpepizza og hentepizza altfor mange ganger de siste to ukene, noe som igjen har direkte konsekvens for energinivået. Selv om kostholdet skulle bli så bra og vi skulle være så sunne og friske.

Jeg ser meg rundt og blir forbanna på meg sjøl også, fordi jeg vet så mye bedre enn å la det slippe til sånn. Men alle mine planer og visjoner til tross, så har jeg faktisk glemt det aller, aller viktigste. Jeg har vært så fokusert på å få orden på hverdagen, aktivisere jentungen og få gjort mest mulig av hjemmejobben at jeg har glemt å ta vare på meg selv.

Hør, den som har ører, og gjenta for dere selv til det sitter:

Det straffer seg å jobbe til langt på natt mange netter på rad, selv om man føler seg flink når man gjør det. For det betyr også null trening, null sunn mat – og null energi, i tillegg til søvnmangelen!!

Sånn.

Kan noen vennligst slå meg i huet med en spade om jeg glemmer dette en gang til?

For det ER bare 24 timer i døgnet. Du HAR en viss mengde ting du må bruke energien på. Og da MÅ du sørge for å bruke noe av denne tiden på å gjøre ting som GIR deg energi, istedenfor at du bare BRUKER den opp. Om du bare puster ut, blir du kvalt. Såre logisk, men akk så vanskelig å forstå.

I tiden fremover nå så skal jeg derfor sørge for å sette av en god del av tiden min til å trekke pusten. Så fort jeg har funnet noe som kan minne om en oppskrift, så lover jeg på tro og ære at jeg skal dele den både her i bloggen og på Hjemmemamma.com.

Så… Hvor skal man begynne?

Hva gir deg energi?

Lynkurs i Vildsk, del 2

“Har du lus?”

betyr…

“Har du juice? Jeg vil gjerne ha litt eplejuice, hvis du har..!”

😆

– Jidde tøjke tåjene dine!

Min snart-toåring er en liten, empatisk sjel.

Det aller, aller verste hun vet, er at noen har det vondt. Ser hun noen som gråter på TV, stopper hun opp i alt hun holdt på med, krabber et hakk nærmere mammaen sin og må virkelig snakke seg gjennom det. “Dama tiist”, sier hun, “dama gååtej!”. Og så må mamma forklare hvorfor. Igjen og igjen.

Her for noen uker siden var det en nonne som måtte ha en hysterektomi og var lei seg fordi hun ikke kunne få barn, og oversatt til Vildsk måtte dette bli at dama var lei seg fordi hun hadde vondt i magen og fordi hun ikke hadde baby. Det kan hun nemlig relatere til, all den tid Baby (med “joosa gensej”) er nesten meningen med hele livet hennes. Det er klart man er “tiist” om Baby er borte, det skulle bare mangle! Og så må mamma si det mer, og mer og mer, og vi må prate masse om det. Kanskje vi må kose TV’n til og med, så det blir bra.

Det absolutt verste som kan skje lille Vilde, er dog at mammaen og pappaen hennes blir lei seg. De kan godt bli morske, selv om det ikke er helt bra det heller, men LEI SEG er det grusomste av alt. I går tegna hun på veggen, og før jeg fikk tenkt meg om, sa jeg  at det måtte hun ikke gjøre, for da ble pappa lei seg. Hun ble helt forstyrra, og bråstoppa.

I ettermiddag krabba hun opp i fanget mitt.  “Mamma ikke jei seg.” sa hun. “Ikke pappa jei seg hellej!”…”Og ikke Jidde jei seg hellej.”. “Baje daa!”. Først når alles gladhet var konstatert, ble alt bra. Sånt er viktig for henne.

Jeg ble litt målløs over den korrekte bruken av ordet “heller” som er ny av dagen, men jeg er enda mer glad for å se såpass sterke empatiske evner hos henne. Hun bryr seg genuint om andre, både store og små. Jeg ser at hun kjenner det i hele hjertet sitt når noe gjør vondt hos noen andre (om det da ikke er type Americas Funniest Home Videos og sånt, for da ler hun i kullsvart skadefryd!! :) ), og hun vil gjøre alt hva hun kan for å gjøre det “baa” igjen.

I ettermiddag hadde hun besøk av søskenbarnet sitt, og som seg hør og bør blir det litt diskusjoner om mitt og ditt i denne alderen. Besøket ble litt lei seg (ja, Vilde også, men hun kom seg raskt til hektene igjen), og etter en stund måtte hun bort til den triste. Og så kom det:

– Jidde tøjke tåjene dine!

Det var visst litt rart å bli våt på handa, men det var i alle fall en svært viktig erfaring rikere!

Mang en gang har jeg stussa over kombinasjoner av egenskaper i den ungen. Hun er en skikkelig hardhaus (de ler jo bare av henne i Åpen Barnehage, for om de hører et brak, pause i to sekunder og så et tørt “Jæ datt.”, så er det min 😆 ), hun er blant de tryggeste ungene jeg noengang har kjent, og hun er liksom så tøff av seg og har så svart humor – men samtidig er hun så var, så øm og så opptatt av at alle skal “væje daa”. Hun er også veldig flink til å gi verbalt uttrykk for både egne og andres følelser.

Måtte du beholde alle disse egenskapene, ungen min… For dette er egenskaper som kommer godt med senere i livet. :)

Barn og søvn – og vår løsning på det

Siden fagpersonene aldri synes å bli enige, er det for det meste opp til foreldrene selv å finne ut av hvordan leggingen fungerer best og når den skal skje. Vi har også tumlet litt frem og tilbake med samfunnets forventninger og velmente råd, men vi har latt eksperten selv, nemlig Vilde, få fortelle oss hva den beste løsningen er.

Den er enkel. Banal, nesten, men den fungerer veldig godt:

Sov når trøtt, stå opp når våken.

Enkelt og greit.

Da hun var bitteliten betydde dette at vi la oss i ett-tida om natta (hvilket korresponderte perfekt med når jeg pleide å legge meg da jeg var gravid), og vi sov til halv to om dagen. Dette justerte seg jo av seg selv sånn gradvis, og nå er vi oppe en gang mellom åtte og halv elleve, avhengig av når vi la oss.

Det er nemlig tull at barn må sove om de vil eller ei klokka 19:00 sharp. Det er ingenting som tyder på at dette er det beste, med mindre barnet da skal tidlig opp neste morgen (ja, jeg skjønner at noen unger for det første faller inn i denne rytmen av seg selv, og jeg skjønner at noen må opp om de vil eller ei også). Faktisk er det bare de kristne landene som har en slik praksis, og jeg nekter å tro at den øvrige verden har bomma så seriøst på barns behov – spesielt når man tenker på at det er de samme kristne landene som synes det er kvalmt med amming og så videre. Alt dette henger sammen, og små barn skulle tuktes, fulle av arvesynd som de var. Selvsagt kunne de ikke være oppe sammen med de voksne. Det er rart hvordan sånne ting henger igjen og nå har blitt definisjonen på det “normale”.

Men i resten av verden, altså, har man en mye mer organisk tilnærming. Sov når trøtt. Ferdig med det.

Selvsagt er det slitsomt å aldri få den voksentiden man på mange måter er kulturelt betinget til å ønske seg. Men det har også mange andre fordeler.

For det første er dette en av de største grunnene til hvorfor Vilde har fått så mye pappakontakt som hun har. Hun er jo våken og opplagt når han kommer hjem fra jobb, og i lange perioder har hun lagt seg sammen med ham også.

For det andre er dette kanskje en av grunnene til at hun er så utrolig sterk språklig (i dag brukte hun ordet “heller” korrekt, til min store forbauselse, hun snakker gjerne i setninger med 8-9 ord – og det er halvannen måned til hun fyller to). Hun har ikke sovet bort voksenpratetiden – hun har vært der og tatt del i samtalene helt fra hun var baby, hver dag, hele livet sitt.

For det tredje har vi sjeldent måttet pakke sammen og dra tidlig når vi har vært i familieselskap og så videre. Vilde er jo våken og aktivt tilstede der også, siden hun da vanligvis har fått sove litt på ettermiddagen først. Dette har i alle fall ikke skadet hennes sosiale utvikling, og hun er veldig komfortabel i sånne settinger. Vilde får i det hele tatt være med på det som skjer, og hennes horisonter utvides samtidig med det. Det tror jeg bare er bra for henne.

For det fjerde så er sengetid noe hun gleder seg til, noe hun ser frem til – vi har aldri kjempet med det, og vi har aldri latt henne skrike seg i søvn, slik vi registrerer mange andre har gjort fordi de mener det er det riktige. Soving er for henne noe utelukkende godt og positivt, og om hun blir sliten før vi har rukket å reagere, så krabber hun inn i armene mine og sier at vi skal “gå å legge åsj” med bestemt mine. “Mamma sove med meg.” Hun har lært å kjenne på seg selv, kjenne følelsen av å være trøtt, og så styre handlingene etter det og ikke etter klokka.

Jeg er derfor mest tilbøyelig til å holde med Gunnar Oftedals anbefalinger, slik Klikk.no presenterer søvnrådene. For oss har det fungert kjempebra, og jeg mistenker vel kanskje at 19:00-regimet antagelig ikke passer like god for alle. Da ville det vel ikke vært så mange som hevder at barna har et søvnproblem..?

Anbefaler forresten også siden www.barnogsøvn.com! :)

Unnskyld, lille ungen min

Mamma er skikkelig teit for tida.

Mamma er faktisk verdens dårligste mor akkurat nå, for hun er så grusomt trøtt og sliten og premenstruell og vil egentlig bare være i fred.

Og så har hun fått ei nydelig lita jente som bare vil klatre på mammaen sin og kose med puppen. Og snakke. Og snakke og snakke. Og så snakke litt mer.

Men så har ikke mamma gjort annet enn å kjefte på deg i to dager.

Selv om det er ikke meninga.

Hun vet bare ikke hva annet hun skal gjøre enn å håpe på at det snart går over av seg selv, og at du ikke tar for stor skade av å være sammen med henne når hun er sånn…

Unnskyld, lille ungen min.

Mamma elsker Vilde’n sin likevel.

Bestandig!

(Og det er veldig godt vi har både pappa og åpen barnehage… ikke sant?)

En husmor abdiserer

– Du vet, sa jeg til min kjære her om dagen, en klok kvinne ved navn Margit Sandemo har visstnok sagt at det finnes to typer mennesker her i verden. Det er de skapende, sånn som meg. De klarer bare ikke rutiner i lengre perioder om gangen, de må skape og gjøre noe nytt. Jeg kan godt planlegge hvordan kjøkkenet mitt skal se ut, eller tenke ut hvilke pynteting som skal stå hvor, for det er skapende aktivitet – men jeg sliter skikkelig med oppvask og rydding..! Og så har du de opprettholdende.

– *rekker opp hånda med bestemt mine*

– Jepp. Der er du, sant. Du liker effektivitet, orden, du gjør sånne ting kjapt og lett uten å bruke i nærheten av så mye energi på det som jeg gjør. For det faller deg naturlig.

– Ja!! Så la meg ta det, da! Bare gjør meg en tjeneste og LIGG UNNA! Så kan du bare gjøre det du får beskjed om, og la være å gjøre det du får beskjed om å la være, så kommer huset til å være strøkent på null komma niks! Jeg skal lage ei liste til deg.

Nevnte jeg at jeg elsker denne mannen? 😆

Ikke mange timer senere hang denne lappen på kjøleskapet.

Mine oppgaver

Mine oppgaver

Altså:

  1. Sko i ytterste gang
  2. Alle klær på vask (inkludert håndklær som ikke er i bruk)
  3. All oppvask i maskin
  4. Alle matrester i søpla

Og dett er dett.  Det er ironisk nok det samme som jeg gjentatte ganger har forsøkt å innføre her i heimen uten hell, men jeg mistenker at han faktisk vil få det til, i motsetning til meg.

Akkurat nå står han og bretter sammen de klærne han hang opp i går, og klesvasken er dermed under full kontroll. Steika står i ovnen, og vårt avkom, som har sitti klistra på meg i hele dag, leker harmonisk i kroken sin nå som pappa er hjemme. Jeg klarer virkelig ikke å forstå sammenhengen. Hun skulle nemlig ikke det når jeg holdt på med kjøkkenbenken tidligere i dag. Kanskje hun snapper opp hvor sliten jeg blir.

Antagelig gir jeg min mor og min øvrige familie hjerteinfarkt når de nå leser at jeg sier fra meg mine husmoroppgaver når jeg tross alt er hjemmeværende og han jobber 6 dager i uka. Men saken er den at jeg også jobber, selv om det helst skjer om kvelden/natta etter at Espen og Vilde har lagt seg.

Sist jeg telte hadde jeg faktisk en arbeidsuke foran skjermen som tilsvarte full stilling og to timers overtid, for det er virkelig ikke gjort med et knips å bygge opp sin egen bedrift og skape en butikk som gir en viss avkastning heller. Jeg har regnskap jeg enn så lenge fører selv, jeg har varer som skal inn og ut, jeg har varer og annonseplasser som skal promoteres og selges, jeg har forum som skal drives, jeg har en blogg som skal ha innhold, jeg har saker som må skrives for andre, og jeg har kunder jeg må ta vare på på best tenkelige måte. Og det skjer like lite av seg selv som oppvasken gjør.

Det er bare det at jeg ikke kan delegere vekk noe av det akkurat nå. Og jeg leser stadig saker fra de hjemmejobbende mammaene i USA hvor de innstendig ber oss andre om å skaffe hjelp til husarbeidet, fordi det er umulig å være supermamma og gjøre alt selv når man er gründer i tillegg.

Og husarbeidet gjør han vel så bra, om ikke til og med bedre, enn meg.

Jeg er en skaper. Så jeg skaper. Bygger.

Han er en opprettholder. Så han opprettholder. Er limet som holder mine byggverk sammen.

Vi utfyller hverandre perfekt! :)

Når alt kommer til alt, så er det jo bare snakk om at en viss mengde samlet energi må utnyttes på best mulig måte. Det er arbeidsoppgaver og det er naturlige begavelser, og den rette mannen for jobben er han som anstrenger seg minst for å gjøre den.

Jeg er veldig spent på fortsettelsen på dette, men jeg innbiller meg at dette er den beste ideen vi har hatt så langt. 😉

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting