Archive for the ‘Frustrasjoner’ Category

Kjære regjering

Jeg er en av de skrekkelige kontantstøttemottakerne dere nå så gjerne vil til livs.

Mitt barn er et av dem som hindrer integrering av innvandrere, med sitt blotte fravær i barnehagen.

Vi er blant de familiene som nå vil straffes for en innvandringspolitikk som gikk åt skogen.

Og jeg har bare en eneste ting å si akkurat nå:

(more…)

Hva gjør miljøgifter i babyprodukter?

Det er jo det store spørsmålet, og jeg sliter litt med å forstå produsentenes tankegang. I dag kan vi nemlig (igjen) lese at man har funnet Bisfenol A i tåteflasker og smokker på det norske markedet, og for de av dere som ennå ikke har fått med seg hva Bisfenol A (BPA) er, siterer jeg nok en gang fra Miljøstatus i Norge (som forøvrig ikke er en skremselspropagandaside, men drives av Statens forurensningstilsyn).

I følge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling og læringsevne. Bisfenol A er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetningen “Mulig fare for forplantingsevnen” og som irriterende og allergifremkallende ved hudkontakt. Stoffet er også klassifisert med risikosetningen “Skadelig for vannlevende organismer”. KILDE

(more…)

Energien som forsvant

OK, frustrasjonstid!

Man har bare en viss mengde energi, og en helt ekstrem mengde ting man burde bruke den på.

Bruker jeg tid på husarbeid, betyr det at vi ikke kommer oss ut av huset så mye jeg skulle ønske for Vildes skyld. Er vi ute, får jeg ikke gjort noe inne. Gjør jeg husarbeid på ettermiddagen og kvelden, får jeg ikke jobbet med nettbutikken og Hjemmemamma.com. Og om jeg ikke trener, fungerer det heller ikke så bra, for det trenger jeg for å holde meg energisk og frisk, rett og slett.

Og så har døgnet bare 24 timer.

Og så blir jeg gal.

Jada, jeg har delegert bort husarbeidet til min kjære, noe som hittil har resultert i et særdeles ryddig kjøkkenskap, gullende rent kjøkkengulv – og ei stue full av reine klær. Akkurat nå ser jeg på to fulle klesstativ og to ladninger med sammenbrettede klær på hele spisestuebordet. I mellomtiden skulle badene vært tatt for to uker siden, og det ene lakenet er marinert i smoothie fra Småfolk. Ikke at jeg har noen problemer i det hele tatt med å skjønne hvorfor, for han har ikke flere timer i døgnet sitt enn hva jeg har i mitt. Han har også jobb, trening og Vilde pluss en hel masse andre ting han må gjøre i form av å klippe plenen og slike ting.

Det er rett og slett forbanna vanskelig å få kabalen til å gå opp, spesielt når man har så ekstremt lite energi som jeg har for tida. Faktisk tror jeg ikke jeg har vært så sliten siden jeg kom neddopet hjem fra føden med keisersnittsår og 7 i blodprosent. I natt sov jeg 9 timer sammenhengende, men jeg er fortsatt så trøtt at jeg glatt kunne ha sovnet om jeg la meg nå.

Og ja, jeg har vært både hos lege og på sykehuset og sjekka alt fra jern til skjoldbruskkjertel, og ingenting er galt. Jeg er bare rett og slett helt gåen.

Jeg føler som en ustelt, slapp fiasko for tida. Huset mitt, som skulle være så hjemmekoselig og fint når jeg endelig skulle få være hjemmemamma, er et sted jeg helst ikke vil være. Vi har spist kjøpepizza og hentepizza altfor mange ganger de siste to ukene, noe som igjen har direkte konsekvens for energinivået. Selv om kostholdet skulle bli så bra og vi skulle være så sunne og friske.

Jeg ser meg rundt og blir forbanna på meg sjøl også, fordi jeg vet så mye bedre enn å la det slippe til sånn. Men alle mine planer og visjoner til tross, så har jeg faktisk glemt det aller, aller viktigste. Jeg har vært så fokusert på å få orden på hverdagen, aktivisere jentungen og få gjort mest mulig av hjemmejobben at jeg har glemt å ta vare på meg selv.

Hør, den som har ører, og gjenta for dere selv til det sitter:

Det straffer seg å jobbe til langt på natt mange netter på rad, selv om man føler seg flink når man gjør det. For det betyr også null trening, null sunn mat – og null energi, i tillegg til søvnmangelen!!

Sånn.

Kan noen vennligst slå meg i huet med en spade om jeg glemmer dette en gang til?

For det ER bare 24 timer i døgnet. Du HAR en viss mengde ting du må bruke energien på. Og da MÅ du sørge for å bruke noe av denne tiden på å gjøre ting som GIR deg energi, istedenfor at du bare BRUKER den opp. Om du bare puster ut, blir du kvalt. Såre logisk, men akk så vanskelig å forstå.

I tiden fremover nå så skal jeg derfor sørge for å sette av en god del av tiden min til å trekke pusten. Så fort jeg har funnet noe som kan minne om en oppskrift, så lover jeg på tro og ære at jeg skal dele den både her i bloggen og på Hjemmemamma.com.

Så… Hvor skal man begynne?

Hva gir deg energi?

Kontantstøtten gjør at Vilde får se mer av pappa

Faktisk.

Jeg leste nettopp igjen at kontantstøtten hindrer barnas kontakt med far, og at den derfor bør fjernes.

Dette er bullshit, og her skal jeg forklare hvorfor.

Da Vilde var ett år og kontantstøtten begynte å gå, jobba Espen skift. Når han hadde tidligvakt stod han opp 04:40, og var hjemme 15:30. Hadde han seinvakt, dro han klokka 12:30 og var hjemme ved midnatt.

Om Vilde hadde vært i barnehagen, ville hun sett pappa annenhver uke, fra 15:30 til 18:00, da det er rimelig å anta at kveldsstellet ville begynt. To og en halv time hver arbeidsdag var den tiden de ville fått sammen på ukedagene. Og seinvaktukene? Da ville de ikke sett noe til hverandre i det hele tatt, fordi de fleste barnehager er veldig strikse på at det er viktig for barna å være der fra barnehagedagen begynner og i alle fall før 10. Hun ville vært i seng lenge før han kom hjem.

To og en halv time på arbeidsdager, annenhver uke.

Men Vilde er ikke i barnehagen. Hun står ikke opp klokka sju, og hun må derfor ikke legge seg før hun er trøtt heller. Vi står opp når vi våkner, vi, og så legger vi oss når vi er trøtte. Av og til er det i åttetida, av og til blir klokka nærmere 23 før det er natta.

Nå er han ute av skiftordningen, men Vilde fortsetter å ha sin egen døgnrytme. De får massevis av tid sammen, for hun er som regel veldig våken og opplagt når pappa kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. Og han er allerede godt i gang med sin arbeidsdag når vi står opp, sånn at de timene hun er alene med meg blir tilsvarende reduserte.

Så. NÅR er det hun mister mest pappatid, egentlig?

You do the math.

Stakkars lano-unger

OK. Se på denne reklamen først.

Så vil jeg fortelle deg følgende:

Sodium Laureth Sulfate / Sodium Lauryl  Ethyl Sulfate er det stoffet som får såper, tannkremer, sjampoer og så videre til å skumme. Det er billig, det ser bra ut… men det er skadelig.

For det første er det hudirriterende, og det er for eksempel anbefalt at folk som ofte er rammet av munnsår bytter tannkrem til en som ikke inneholder SLS/SLES.

Om huden blir utsatt for dette ofte (og det gjør den jo, om du vasker deg hver dag og kanskje også sjamponerer håret med masse skummende sjampo), så vil det tørke ut huden og hodebunnen. Parfyme forsterker denne effekten ytterligere. For barn, personer med tørr og ømfintelig hud eller som lider av eksem, psoriasis og lignende er det derfor best å velge andre produkter.

Det er dessuten funnet små mengder av kreftfremkallende stoffer i både SLS/SLES og i produkter som inneholder dem, og for å gjøre bildet komplett kan jeg også fortelle deg at godeste Lilleborg faktisk står på Dyrevernalliansens røde liste over produsenter som benytter seg av dyreforsøk…

Scroll deg opp igjen og se på reklamen en gang til nå.

Kanskje du ser det samme som meg denne gangen.

Kilder:

Wikipedia

Meditrina

MinMote

Jeg ble snytt for hele 80-tallet!

En gang for lenge, lenge siden var det en ung pike som ble født. Årstallet var 1976, og hun var således 4 år gammel da 80-tallet startet.

Hun vokste opp med Madonna. Med bilder av vakre jenter med krepphår, svarte nettingvanter og blekrosa leppestift. I hennes øyne var det sånn det skulle være. Det var dette som var vakkert og fint, og hun gledet seg hemningsløst til hun ble stor og kunne kaste seg med i dansen og være like vakker og kul.

Men det var bare det at når hun endelig ble stor nok til å kunne danse klinedanser og virkelig bestemme hvordan hun skulle sminke seg og kle seg og alt mulig…

Aå var 80-tallet ugjenkallelig forbi og hadde blitt kjedelig 90-tall isteden.

Jeg føler meg fortsatt skikkelig, skikkelig snytt.

Faktisk.

Her er noen små klipp fra et par av mine gamle yndlingsfilmer.

Jeg venter fortsatt på å bli stor.

For det var jo sånn jeg skulle bli!

*snytt*

Din forgiftede hverdag

Ikke bare er maten du spiser hver dag sprøyta full av ugressmiddel, stråforsterkere, antibiotika og e-stoffer, og ikke bare er lufta du puster full av karbondioksid og generell forurensning.

Ikke bare smører du deg hver eneste dag med hormonforstyrrende midler i form av parabener og ftalater heller, og ikke bare gjør du “rent” med astmafremkallende og lite allergivennlige midler.

For klærne du går med er faktisk også marinert i kvikksølv, bly og antimuggmiddel. Man kan samtidig spørre seg om møllen har rett og slett har mistet appetitten siden bestemor benyttet seg av møllkuler, eller om klærne ikke også er innsatt med møllmiddel uten at vi ofrer det en tanke?

Les også: Forbudt i leker, men tillatt i barneklær

Har verden blitt stein hakke gal, eller er vi bare dumme langt forbi beskrivelse?

Jeg vil ha ren mat som ikke inneholder noen form for såkalt “middel”. Derfor vil jeg gjerne spise økologisk, men det er så dyrt at hjemmemammabudsjettet ikke helt kan håndtere det. Jeg vil derfor bare anbefale egenfisket fisk på det sterkeste – den ble i alle fall ikke sprøyta full av medisiner før den endte sine dager i et overfylt basseng. Viltkjøtt er også langt å foretrekke fremfor oppdrett. For selv om ikke engang naturen er ren lenger, så er det nok langt bedre å spise kjøtt som har levd på bark, bær og kvister fremfor fabrikkprodusert kraftfor.

Jeg vil ha ren luft. Om noen kan fortelle meg hvor jeg kan få kjøpt det på boks, blir jeg glad.

Jeg vil ha ordentlig pleie til meg og ungen min, med naturlige, rene pleieprodukter, og jeg vil at huset mitt faktisk skal være naturlig rent etter at jeg er ferdig med å vaske.

Og ja, jeg vil ha klær som ikke er kvikksølv- og blyforgifta!! Jeg HADDE tenkt å kjøpe meg et par nye bukser nå etterhvert, men jeg tror faktisk jeg heller skal ta turen til en FreTex-butikk. Brukt er i alle fall vasket en endeløs rekke ganger, og da har mye av alle kjemikaliene forsvunnet etterhvert.

Dessuten er det smart å utnytte ressursene i dette vårt forbruksfokuserte samfunn også. Det er jo virkelig ikke noe vits i å lage noe nytt når det gamle er fullt brukbart – og det faktum at det er langt billigere er også svært, svært gunstig for tidligere nevnte hjemmemammabudsjett. 😉

Les også: Bruk brukt!

Unnskyld, lille ungen min

Mamma er skikkelig teit for tida.

Mamma er faktisk verdens dårligste mor akkurat nå, for hun er så grusomt trøtt og sliten og premenstruell og vil egentlig bare være i fred.

Og så har hun fått ei nydelig lita jente som bare vil klatre på mammaen sin og kose med puppen. Og snakke. Og snakke og snakke. Og så snakke litt mer.

Men så har ikke mamma gjort annet enn å kjefte på deg i to dager.

Selv om det er ikke meninga.

Hun vet bare ikke hva annet hun skal gjøre enn å håpe på at det snart går over av seg selv, og at du ikke tar for stor skade av å være sammen med henne når hun er sånn…

Unnskyld, lille ungen min.

Mamma elsker Vilde’n sin likevel.

Bestandig!

(Og det er veldig godt vi har både pappa og åpen barnehage… ikke sant?)

Spar det til terapien..!

Er det greit at norske mødre slenger ut puppen hvor som helst, når som helst?
spør Klikk.no, og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine når jeg leser enkelte av svarene som kommer senere i artikkelen.

Det er ikke selve morsmelken eller barnet ved puppen som er ekkelt for meg, det er puppen. Jeg har ikke behov for å se en pupp når jeg er på restaurant og skal spise/drikke.

er det en som svarer.
Uhm.. nei. Men det er det kanskje noen andre som har. En liten, sulten baby, for eksempel..? Mener vedkommende i dypt alvor at jeg som mor skal ta mer hensyn til fremmedes tullete anti-fetisjer enn mitt barns grunnleggende behov?

Dette er ingenting annet enn et tegn på et sykt, sykt samfunn som ikke tåler å se at det 1) er unger her og at de 2) har behov som må dekkes. Ungene må jo settes på institusjon så fort som mulig så det øvrige samfunnet slipper å forholde seg til dem så fort de lærer å gå, og hele morsevnen måles jo i hvor fort man får ungen over i egen seng, over på eget rom, hvor fort barnet tar smokken og flaska og er tilvent i barnehagen.

Og så typisk kristne samfunn å se på kvinners bryster som noe seksuelt!? Hallo?? Hva tror man brystene egentlig er ment for? Er de skapt for å gjøre mannen syndig kåt, eller er de med sine melkekjertler og evne til å lage babymat ment for nettopp å …errm… gi babyer mat, kanhende?

Verdens dumhet slutter aldri å forbause meg.

Nei, spar det til terapien, sier jeg bare. Det er virkelig ikke de ammende mødrene som har problemer her.

/rant

Sikkerhet i barnehager

Så har det altså skjedd igjen, det som ikke skal skje. Vi vil jo så gjerne tro at barna er 100% sikre når vi går fra dem, men sannheten er dessverre at det er risiko forbundet med alt. Ulykker og brudd på sikkerhetsrutiner kan skje uansett hvor godt man tror man har sikret seg. Dette er således ikke noe angrep på barnehagen som sådan, og alle mine tanker går i dag til dem som ble berørt av både foreldre og barnehageansatte – og jeg er veldig glad for at det tross alt har gått så bra som det har gått.

Saken jeg snakker om, er denne, hvor en fireåring nå befinner seg på Ullevåll Sykehus etter å ha falt ned fra et barnehagevindu fire meter over bakken. Som bakgrunnsteppe for dette har jeg også gårsdagens sak fra Alltombarn.se i bakhodet, hvor en toåring klarte å ta seg hjem helt på egenhånd – uten at barnehagen fikk det med seg.

Dette vekker unektelig en del tanker hos meg, for som tidligere barnehageassistent og førskolelærer er dette noe jeg har hatt rikelig anledning til å tenke over og å ha mareritt om. Det aller verst tenkelige som kan skje for en barnehageansatt er at en av ungene kommer bort eller skader seg når man er på jobb. Og jeg kan virkelig ikke tenke meg noe som kan være verre for en forelder heller.

Siden jeg vet det er mange der ute som sitter og mener ganske mye om dette nå uten nødvendigvis å ha peiling, så vil jeg først fortelle at i en barnehage har man ganske klare retningslinjer hva sikkerheten angår. Det finnes HMS-permer, det finnes forskrifter og beredskapsplaner for det meste, og det er et utall mer eller mindre nødvendige lover som må følges (for eksempel kan det ikke ligge et dødt tre på barnehageområdet engang, om det ikke har korrekt vinkel mellom stamme og greiner). Det er i det hele tatt ganske strengt.

Problemet med skrevne lover er dog at det kreves mennesker for å se til at de gjennomføres i praksis. Problemet med mennesker er at de ikke er ufeilbarlige, og at de dessuten krever noe som heter “lønn”. Denne lønnen skal gå av barnehagens budsjett, som styres av foreldrebetalinger og statsstøtte. Som vi også vet, så gikk foreldrebetalingene kraftig ned da maksprisen ble innført for noen år siden. Dette er IKKE ensbetydende med at statsstøtten gikk tilsvarende opp. Sammen med krav om full barnehagedekning gjør dette at mange barnehager tynes til beinet og må ta inn fler barn enn de kanskje i utgangspunktet mener de burde hatt. Dessverre er det også sånn at det er de minste barna som gir mest i støtte.

Det er heller ikke lovfestet hvor mange voksne det skal være på antall barn lenger. Det var det den gangen jeg begynte å jobbe, men det er nå tatt ut av barnehageloven. Den er mer opptatt av pedagogtetthet enn faktiske voksne personer tilstede. Pedagogen trenger ikke engang å være sammen med barna, hun kan godt sitte i møter hele dagen, og det er fortsatt lovlig. Alt som skal til, er at styreren kan si at “dette antall voksne er tilstrekkelig for å drive pedagogisk virksomhet”, og så er styringsmaktene fornøyde.

Så. Flere barn. Yngre barn. Færre voksne. Mindre penger.

Hvordan kan noen tro at dette er en bra kombinasjon? Hvor mye mer skal det tynes i den fulle barnehagedekningens navn?

Dessverre har en slik barnehagepolitikk sine konsekvenser. Stress blant både barn og voksne, sykemeldinger, vikarer (eller enda verre; INGEN vikarer!) er den umiddelbare effekten, men dette er bare blåbær når man begynner å tenke videre.

For det er faktisk barnas sikkerhet og helse som står på spill.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting