Archive for the ‘Tankefullt’ Category

Nisje eller bredde?

Du vet, man tror man har kommet dit man ville, og så oppdager man at man vil mer.

Så fort jeg har fått de varene jeg hadde tenkt å ha på plass i nettbutikkens hyller, så faller det ned en ny idé som jeg føler jeg bare MÅ handle på, og det raskt. Alle de pengene jeg hadde tenkt å ta ut som egen lønn, blir dermed puttet inn i flere varer. Og det er morsomt. Og litt frustrerende. For det stopper jo aldri!

Mange markedsføringsguruer sier at man må satse på en nisje. Man må holde seg innenfor visse rammer, fordi det er så mye lettere å markedsføre seg ved å si for eksempel “jeg selger kjøkkenutstyr” enn det er om man sier “neeei, hva skal man si, jeg selger litt kjøkkenutstyr, litt lamper, noen leker, gjødsel, bøker og så litt sminke”. Man får rettet alt direkte inn mot kundegruppen ved å være spesifikk.

DSC_1644
Creative Commons License photo credit: elope201

Og om man skriver blogg med adsense som inntektskilde, er det også et poeng siden Google scanner siden og velger annonser utifra det. Har du en side om hundefrisyrer, så vil annonser for hundebalsam, kennel og så videre komme opp, og sjansen for at noen klikker på dette er stor, om de først har kommet til deg for å lese om hundestell. Mye større enn om du har en artikkel om å klippe hunden, en artikkel om å skifte motorolje og enda en artikkel om å måke snø på ergonomisk vis. Det blir bare rot, og du ender opp med en haug med forskjellige lesere, med forskjellige interesser, og forskjellige annonser som ingen gidder å klikke på fordi de ikke treffer publikum.

Så langt, så greit.

Men så bor ikke disse markedsføringsguruene i Norge, da. De har på en måte et litt mye større marked å betjene. Det er greit å ha en smal nisje når det er noen millioner mennesker som digger akkurat den nisjen. I Norge er en nisje mye mindre, i et lite nok marked fra før.

Det andre alternativet er å bygge bredde. Ha et bredt produktsortiment, blogge om mange forskjellige ting, for kanskje å få en større leserskare og kundegruppe. Men da mister man sin egenart, sitt USP – unique selling point. Man mister sjarmen, man mister nærheten en mer homogen lesergruppe kan gi. Man blir bare en stor, diger og udefinert smørje, og man blir ikke et husholdningsnavn på den måten, for ingen kommer til å huske deg for noe som helst.

Her om dagen oppdaget jeg at den siste, lille nærbutikken i kommunen ikke er mer. I mellomtiden vokser det stadig opp flere kjøpesenter, flere kjeder, flere store butikker. Det blir litt på samme måte, egentlig. Hvorfor bruke tid og penger på å dra fra småbutikk til småbutikk, når man kan parkere på ett sted og få med seg alt i samme handlevogna på vei ut?

Men samtidig… så er det jo veldig synd at nærbutikkene blir borte også.

Jeg er ennå ikke helt enig med meg selv om hva som er best av nisje og bredde. En bred nisje vil kanskje være det optimale, hvis noe sånt finnes.

Hva vil du ha, som nettbutikk-kunde og bloggleser?

Om å komme til kort

Jeg sitter her og surfer og leser litt, sånn for å koble av mot kvelden. Eller natta, blir det vel nå. Og så kommer jeg over denne saken i Klikk. Det førte meg videre til denne spalten, hvor Henriette Steenstrup skriver om det å føle at man kommer til kort som mor.

Jeg vet, jeg vet. Det er skrevet side opp og blogger ned av mødre med dårlig samvittighet for å komme til kort, enten på jobb eller hjemme eller aller helst begge deler. Dette er den store morsklisjeen. Men klisjeer har ofte det i seg at de har noe sant i seg.

Og så fortsetter hun med å skrive at en tvungen permisjonsdeling ville være en fin løsning, for da kan mor og far komme til kort samtidig.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg følger den logikken, men begrepet “tilkortkommande” kjenner jeg til. Den følelsen tror jeg rett og slett dukker opp mer eller mindre samtidig med den positive graviditetstesten, for å være ærlig. Og det spiller ingen rolle hvordan man gjør det eller hvor flink man er, for det finnes alltid noe å ha dårlig samvittighet for!

(more…)

Blir barneoppdragelse fremmedgjort for oss?

Dette er noe jeg har tenkt på en stund, og som ble vekket til live i meg igjen nå i kveld, når jeg sitter her og leser kommentarene på et innlegg hos Malindus. Hun skriver nemlig at hun ikke vil sende barnet sitt i barnehage så tidlig, og at hun vil vente til jenta hennes er 15 måneder og ta det opp til vurdering igjen da.

En av kommentarene hun fikk bet seg fast i meg. Der står det:

Min begynte i barnehagen når han var 9 mnd, og stortrivdes. Han har fått så mye stimulering i barnehagen som jeg ikke kan gi han, ganske enkelt fordi jeg er ikke utdannet til pedagog av noe slag. Jeg kan være mamman hans, men jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal stimulere sansene hans slik at han blir bedre i matte og språk.

Har det blitt sånn at vi ikke lenger har tillit til vår egen evne til å oppdra barn? Tror vi at vi trenger spesialister for å få det til, at barna våre ikke blir lykkelige, flinke og smarte nok om de ikke har pedagoger i sitt liv fra før de fyller året?

(more…)

Drømmer for det nye året

Som den trofaste leser vet, så har jeg brukt høsten på å gruble ganske mye. Jeg har tenkt masse på hva jeg vil, hvor jeg er og hvordan jeg skal komme meg videre. Og jeg blir nesten litt matt av tanken på å sette det ned i ords form, men jeg skal prøve likevel.

Min største og viktigste utfordring i år er å være en god hjemmemamma. Derom finnes ingen tvil. Jeg skal se tilbake på Vildes barndom resten av livet mitt, og jeg skal vite at jeg gjorde en knallgod jobb med henne. For å klare det, må jeg definere hva en god barndom og en god hjemmemamma er.

(more…)

Kjære familie: Takk for alt vi ikke fikk!!

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for denne jula. Du vet, en toåring med bursdag 30. oktober og så julaften knappe to måneder seinere gjør liksom ikke underverker for en allerede altfor stor lekehaug i stue, på barne- og roterom. Og når hennes mor da i tillegg ikke har noe særlig sansen for å oppdra barn til å bli storforbrukere med kredittkortstjerner i øynene bare de kaster blikket bort på alle rosa leker som finnes, så blir det jo ytterligere komplisert, egentlig.

Men det er overstått. Og jeg er så veldig, veldig lettet. Og det vil jeg nå fortelle til hele verden. Eller til alle som gidder å lese, i det minste. :)

(more…)

Skomakergata revisited

I år har vi hoppet over julekalenderen på tv, og heller satt på Jul i skomakergata hver kveld. Både Vilde og jeg sitter fjetret foran skjermen – hun fordi hun venter åh, så spent på “Tusseluss” og “Jon Bunn”, og jeg fordi jeg denne gangen ser det med voksne øyne.

Verdien av Jul i skomakergata handler om mye mer enn bare nostalgi nå. Jeg sitter her i sofaen og ser en mann som faktisk lager noe med hendene sine. Han reparerer sko, istedenfor å kaste dem. Hvor mange barn vet hva en skomaker er i disse dager?

(more…)

Hjemmelaget jul

Det er det store målet i år.

Dette er det året vi skal begynne å lære Vilde om verden, siden hun nå forstår mer og mer av den. Dette er året hvor hennes tradisjoner, våre familietradisjoner, vil begynne å ta form.

Og jeg, som jo virkelig er i grublemodus for tida, har hatt nok å tenke på.

De siste årene har julen bare vært stress, mas og kaos. Er det dette jeg vil gi til Vilde? Vil jeg gi henne et bilde av julen som noe negativt, som noe ståkete og støyete hennes mor forsøker å smile seg stivt gjennom? Som hennes far blir grå i ansiktet av?

(more…)

Litt selvransakelse

Jeg har gjort mye grubling i det siste.

All den funderingen jeg vanligvis har rettet utover (bare spør Espen, han vet hvor googleavhengig jeg er fordi jeg bare MÅ finne svar hver gang jeg oppdager et spørsmål), har i disse dager blitt rettet innover isteden. For mange år siden var jeg nemlig opptatt av selvutvikling, det å forbedre seg selv og vokse bevisst. Vite hvem man ville være, vite hvor man ville med seg selv og livet sitt. En lang, lang stund nå har denne interessen mest vist seg hos meg i form av forretningsplaner og mål for virksomheten min.

(more…)

Den Gode Hjemmemamma

Den Gode Hjemmemamma

evner å se andres behov

og ivareta dem

selv i en verden hvor hun av og til føler seg

bunnløst alene

og aldri i fred

alt på samme tid

(more…)

Hva er det som gjør en hjemmemamma god?

Det er tiden mellom Halloween og jul, og da går jeg alltid i grublemodus. Dette året blir visst heller ikke noe unntak, og jeg har hodet fullt av tanker og ideer og inntrykk og rett og slett bare udefinerbare følelser av … noe. Og en av de tingene jeg har tenkt på i noen dager nå, er hva det egentlig er som gjør en hjemmemamma god. Hvordan vet en hjemmemamma at hun har lykkes, hva måles hennes suksess i?
(more…)

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting