Archive for the ‘Verden utenfor’ Category

Kjære regjering

Jeg er en av de skrekkelige kontantstøttemottakerne dere nå så gjerne vil til livs.

Mitt barn er et av dem som hindrer integrering av innvandrere, med sitt blotte fravær i barnehagen.

Vi er blant de familiene som nå vil straffes for en innvandringspolitikk som gikk åt skogen.

Og jeg har bare en eneste ting å si akkurat nå:

(more…)

Hva gjør miljøgifter i babyprodukter?

Det er jo det store spørsmålet, og jeg sliter litt med å forstå produsentenes tankegang. I dag kan vi nemlig (igjen) lese at man har funnet Bisfenol A i tåteflasker og smokker på det norske markedet, og for de av dere som ennå ikke har fått med seg hva Bisfenol A (BPA) er, siterer jeg nok en gang fra Miljøstatus i Norge (som forøvrig ikke er en skremselspropagandaside, men drives av Statens forurensningstilsyn).

I følge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling og læringsevne. Bisfenol A er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetningen “Mulig fare for forplantingsevnen” og som irriterende og allergifremkallende ved hudkontakt. Stoffet er også klassifisert med risikosetningen “Skadelig for vannlevende organismer”. KILDE

(more…)

Vi er ikke skapt for et sånt liv

Her sitter jeg og tar meg en liten matpause, mens Vilde sitter ved siden av meg i tegnekroken sin og tegner. Vi valgte å ta det helt med ro i dag, både fordi hun hadde feber i forigårs og vi begge har sovet ekstremt dårlig i natt. Da er det ikke dagen for å gå i Åpen Barnehage, der hvor det blant annet er helt små babyer som ikke burde smittes med snørr, hoste og nettopp feber.

Mens jeg sitter her og begynner å komme til hektene, leser jeg VG og skjønner at jeg er veldig, veldig heldig som får lov til å legge opp dagene etter behov, som jeg gjør i dag. Der står nemlig å lese at kvinners sykefravær øker mye mer enn menns, og at det er “omsorgsarbeid, husarbeid og relasjonsarbeid i familien” som får skylden. Jeg for min del vil heller snu det, og si at det kanskje muligens er kravet om karriere og 100% fast stilling som er synderen. For meg blir dette en like håpløs uttalelse som å si at det er all den sunne maten som gjør oss syke, og ikke alt det junket vi putter i oss i tillegg.

(more…)

Gode nyheter med bismak

Min aller første reaksjon da jeg leste at ny teknikk gir håp for ufrivillig barnløse var selvsagt et stumt og jublende  “hurra!!!”. Jeg var jo selv ufrivillig barnløs i to år, og har fått førstehånds kjennskap til prøvelsene det kan medføre. Jeg håper aldri jeg behøver å gå gjennom det igjen, og desto flere andre som kan unngå det også, desto bedre er det.

Sånn sett er dette svært gode nyheter.

Men så leser jeg litt lengre ned i artikkelen, og får mer og mer bismak i munnen. Dette balanserer potensielt ganske bra på etikklina, føler jeg, for teknikken det er snakk om er å luke ut egg med kromosomfeil.

Er dette et stort steg  til på vei inn i sorteringssamfunnet?

Riktignok er det sånn at egg med kromosomfeil er den største årsaken til at prøverørsforsøk går i vasken, og jeg har ingen problemer med å forstå at kvinner med slike usamarbeidsvillige egg ønsker å renske dem ut før naturen selv gjør det, men likevel…

Er legene i stand til å se forskjellen på kromosomfeil som ikke er forenlig med svangerskap og på kromosomfeil som “bare” vil føre til et handikappet barn?

Og hva om legen kan se at dette egget vil gi et barn med Downs syndrom?

Vil han da informere de blivende foreldre om det ennå ikke inntrufne, slik at de kan kaste det i søpla om de vil?

Jeg er nemlig litt redd for at til og med jeg, om muligheten var der, ville valgt bort et Downs-barn til fordel for et funksjonsfriskt et. For hvem vil vel ikke ha friske barn?

Huff.

Jeg kjenner at jeg blir litt skeptisk nå.

Hva tror du?

Debatt om unge mødre – engasjer deg!

Er du ung mor, eller kjenner du noen som kommer til å bli det?

Er du engasjert i det tilbudet de får (eller ikke får) fra det offentlige?

Da skal du følge spesielt godt med i dag!

Nettstedet KreativMamma har nemlig invitert en rekke politikere og andre aktuelle personer for å delta i en debatt rundt akkurat denne problemstillingen, og alle kan bli med! Dette er dermed din gyldne anledning til å være med på å sette fokus på de unge jentenes livssituasjon og holdninger som preger det å skulle bli mor “altfor tidlig” i følge samfunnets normer.

Er støtteapparatet godt nok rundt 16-åringen som ble uplanlagt gravid – eller som planla og ønsket seg barnet, for den del?

Bente på KreativMamma skriver i dag:

Er det en selvfølge fra vår side at hun skal ta abort? Er det kun det vi legger til rette for eller finnes det muligheter for å henne å bære frem barnet og få den støtten hun trenger for å være mamma for barnet sitt? Og om hun tar abort fordi hun finner at det er det beste, får hun da hjelp til å bearbeide aborten om det trengs?  en jente på 16 sa ” jeg tok abort for ca 6 mnd siden, jeg følte at de tvang meg. De sa at om jeg fikk barnet skulle de ta det bort fra meg. De bestemte at jeg ikke kunne klare det. Da tenkte jeg det var bedre med abort enn at de skulle skille meg og barnet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme dette”. KILDE

Er dette bra nok i et samfunn som hevder at de skal ta vare på alle?

Engasjer deg i debatten i dag!

KreativMammas forum for stiftelse for unge mødre finner du her.

Sikkerhet i barnehager

Så har det altså skjedd igjen, det som ikke skal skje. Vi vil jo så gjerne tro at barna er 100% sikre når vi går fra dem, men sannheten er dessverre at det er risiko forbundet med alt. Ulykker og brudd på sikkerhetsrutiner kan skje uansett hvor godt man tror man har sikret seg. Dette er således ikke noe angrep på barnehagen som sådan, og alle mine tanker går i dag til dem som ble berørt av både foreldre og barnehageansatte – og jeg er veldig glad for at det tross alt har gått så bra som det har gått.

Saken jeg snakker om, er denne, hvor en fireåring nå befinner seg på Ullevåll Sykehus etter å ha falt ned fra et barnehagevindu fire meter over bakken. Som bakgrunnsteppe for dette har jeg også gårsdagens sak fra Alltombarn.se i bakhodet, hvor en toåring klarte å ta seg hjem helt på egenhånd – uten at barnehagen fikk det med seg.

Dette vekker unektelig en del tanker hos meg, for som tidligere barnehageassistent og førskolelærer er dette noe jeg har hatt rikelig anledning til å tenke over og å ha mareritt om. Det aller verst tenkelige som kan skje for en barnehageansatt er at en av ungene kommer bort eller skader seg når man er på jobb. Og jeg kan virkelig ikke tenke meg noe som kan være verre for en forelder heller.

Siden jeg vet det er mange der ute som sitter og mener ganske mye om dette nå uten nødvendigvis å ha peiling, så vil jeg først fortelle at i en barnehage har man ganske klare retningslinjer hva sikkerheten angår. Det finnes HMS-permer, det finnes forskrifter og beredskapsplaner for det meste, og det er et utall mer eller mindre nødvendige lover som må følges (for eksempel kan det ikke ligge et dødt tre på barnehageområdet engang, om det ikke har korrekt vinkel mellom stamme og greiner). Det er i det hele tatt ganske strengt.

Problemet med skrevne lover er dog at det kreves mennesker for å se til at de gjennomføres i praksis. Problemet med mennesker er at de ikke er ufeilbarlige, og at de dessuten krever noe som heter “lønn”. Denne lønnen skal gå av barnehagens budsjett, som styres av foreldrebetalinger og statsstøtte. Som vi også vet, så gikk foreldrebetalingene kraftig ned da maksprisen ble innført for noen år siden. Dette er IKKE ensbetydende med at statsstøtten gikk tilsvarende opp. Sammen med krav om full barnehagedekning gjør dette at mange barnehager tynes til beinet og må ta inn fler barn enn de kanskje i utgangspunktet mener de burde hatt. Dessverre er det også sånn at det er de minste barna som gir mest i støtte.

Det er heller ikke lovfestet hvor mange voksne det skal være på antall barn lenger. Det var det den gangen jeg begynte å jobbe, men det er nå tatt ut av barnehageloven. Den er mer opptatt av pedagogtetthet enn faktiske voksne personer tilstede. Pedagogen trenger ikke engang å være sammen med barna, hun kan godt sitte i møter hele dagen, og det er fortsatt lovlig. Alt som skal til, er at styreren kan si at “dette antall voksne er tilstrekkelig for å drive pedagogisk virksomhet”, og så er styringsmaktene fornøyde.

Så. Flere barn. Yngre barn. Færre voksne. Mindre penger.

Hvordan kan noen tro at dette er en bra kombinasjon? Hvor mye mer skal det tynes i den fulle barnehagedekningens navn?

Dessverre har en slik barnehagepolitikk sine konsekvenser. Stress blant både barn og voksne, sykemeldinger, vikarer (eller enda verre; INGEN vikarer!) er den umiddelbare effekten, men dette er bare blåbær når man begynner å tenke videre.

For det er faktisk barnas sikkerhet og helse som står på spill.

Svensk skivebom i barnehagedebatten

Det svenske nettstedet Allt om Barn kan i dag fortelle at svensk förskola er bra for småbarn. Dette kommer frem av en gjennomgang av aktuell forskning utført av den svenske Statens folkhälsoinstitut, som videre konkluderer med at “förskolabarn” ligger lengre fremme kognitivt enn sine hjemmeværende kolleger. Dette betyr at de er flinkere på områder som logisk tenkning, språk, problemløsning og så videre.

Men dette er jo noe vi har visst lenge, er det ikke?

Problemet er bare det at det ikke er det kognitive vi først og fremst burde fokusere på og bekymre oss over. IQ og kognitive ferdigheter vil komme senere, om det nå engang er sånn at hjemmebarna havner signifikant mye lengre bak i køen (noe jeg forøvrig har vanskelig for å se for meg – min egen snart-toåring imponerte helsesøster med sitt ordforråd for to uker siden). Det er blant annet foretatt en større studie i USA som viser dette: i første omgang er hjemmebarna litt tilbake for barnehagebarna hva det kognitive angår, men denne forskjellen er utjevnet innen barna begynner på skolen. Her til lands er det den norske mor og barn-undersøkelsen som etterhvert vil vise det samme her, når barna som er med blir gamle nok.

Det viktige her er barnas ikke-kognitive utvikling. Evnen til å omgås andre, sosiale ferdigheter og generell følelsesmessig tilstand er det som ligger som en slags grunnmur i hele barnets indre oppbygging. Det hjelper ikke å være smart om du er ulykkelig eller har dårlige sosiale antenner. Det hjelper ikke å være god på problemløsing om du har aggresjonsproblemer heller. Det er rett og slett grunnleggende viktig for hele mennesket å ha det emosjonelle på plass først!

Svenskene påstår at det ikke finnes tilstrekkelig forskning for å kunne dra noen ensidig konklusjon hva det ikke-kognitive angår. Og de har rett i at det finnes lite, men det finnes minst to ganske store undersøkelser som begge er rimelig klare:

Den ene er dansk, og konkluderer med at det ikke er noen forskjell på de ikke-kognitive evnene – med mindre barnet det gjelder tilbringer mer enn 30 timer i uka i barnehage. Da har det nemlig en negativ effekt. 17% av barnehagebarna utvikler atferdsproblemer i forhold til barn som er hjemme. Den andre er som sagt amerikansk, og konkluderer også med at for mange timer i barnehage har negativ effekt på barnets ikke-kognitive utvikling.

Anbefalt lesning: Hva skal vi med barn?, av Simen Tveitereid.

Det er også verdt å merke seg at svenskene generelt har vært mye bedre på å gi barna et tilbud enn hva vi her til lands har prestert. De har en bedre permisjonsløsning og kan være hjemme med barna en del fler måneder enn hva vi kan her til lands, de har en tidskontoordning som går helt frem til barna har begynt på skolen og vel så det, og de har dessuten meg bekjent en bedre bemanning enn vi har i norske barnehager. Dessuten har de vært oppmerksomme på hele problematikken rundt barn og stress en god stund allerede (det var jo for eksempel den svenske spesialpedagogen Ylva Ellneby som skrev “Barn og stress – og hva vi kan gjøre med det” for en del år tilbake), og jeg ser aldeles ikke bort i fra at svensk förskola er betraktelig bedre for barna enn hva vår norske maksprisbarnehage kan stille opp med for tida.

Men jeg tror likevel ikke det er noen umiddelbar grunn til å avblåse diskusjonen rundt hva som egentlig er best for barn.

Et borgerlig håp

Jeg kan til min store lettelse lese i Dagbladet i dag at i følge dagens meningsmåling, så er det en klar borgerlig overvekt. Det får meg til å ønske at det var i dag valget skulle stå. Da ville det kanskje være et lite håp i det fjerne, selv for oss som helst vil oppdra barna våre selv uten insisterende assistanse fra våre rødgrønne venner.

Det er ingen stor hemmelighet at de borgerlige også får min stemme i år. Utsagn som

Hvis fler enn i dag velger å være hjemmeværende, har vi et problem. Karita Bekkimellem Orheim, AP

Altså, det er etter min mening et forfeila syn på barneoppdragelse å tro at det er foreldrene som best til å oppdra barn. Øystein Djupedal, SV

Vi kan ikke premiere de vi mener har valgt feil. Jens Stoltenberg, AP (om kontantstøtten)

gjør noe annet helt utenkelig for meg og min lille familie.

Dagens nyhet er således svært gode nyheter for oss. Likevel ser jeg meg nødt til å holde jubelen tilbake enda en liten stund, for jeg vet at dette gjerne snur den dagen man står der og skal legge lappen i urnen.

Hvorfor?

Fordi folk ikke tør allikevel.

Man er dum og rastistisk om man stemmer FrP. Det sier “alle”. Hva om noen får vite at du har stemt på dem? Best å la være.

Høyre? Egoistisk materialist. Heller ikke et pent stempel å få.

KrF? Den sitter langt inne hos de av oss som kanskje ikke er like begeistra for at kirke og stat fungerer som ett. Kristelig stemmer man om man er kristen. Basta bom.

Nei, da er det best å stemme det som har vært allment godkjent og opplest og vedtatt siden krigen. Så har man i alle fall sitt på det rene når man skal i familieselskap og emnet kanskje kommer opp. “Arbeidsfolk” og “sosial” høres liksom så mye bedre ut. Ikke sant?

Jeg håper de som i dag sier de vil stemme blått faktisk har bein nok i nesa til å gjøre det den 14. september. For det ser jammenimeg ut som det er flere av oss enn det vi tror.

Kanskje til og med det viser seg at mange av dem også skal i det samme familieselskapet som deg?

Verdens Ammeuke er snart over

Verdens Ammeuke er snart over, og  jeg visste det ikke før nå!

Og jeg som har så mye å si om det!

Jeg vil jo fortelle deg at jeg er veldig stolt over å fortsatt amme ungen min på 21 måneder. Hvor lettet jeg er over at jeg fortsatt gjør det når jeg leser om svineinfluensaen – melka inneholder nemlig alle mine antistoffer, sånn at dersom jeg blir utsatt for smitte så vil min melk være som små minivaksinasjoner.

Jeg vil fortelle deg hvor innmari godt det er å vite at uansett hvor syk hun måtte være, hvor mange tenner som måtte komme eller hvor vondt i magen hun måtte få, så vil hun alltid ha pupp. Og antistoffer. Og proteiner, væske, næring… det meste av det hun trenger.

Om jeg hadde hatt ordentlig tid denne uka, og visst om dette på forhånd, så ville du fått lese masse om at jeg ved å amme reduserer sjansen for å få eggstokk- og brystkreft, samt beinskjørhet. Du ville også fått vite at jeg har et høyere oxytocinnivå i blodet nå, slik at jeg ikke blir like stressa som før.

Men jeg vil også fortelle deg at selv om du måtte kikke rart på meg når jeg ammer offentlig, så kunne jeg ikke brydd meg mindre for min egen del. Men du skal vite at det er ungen min du eventuelt måtte såre ved å gjøre det. For henne er det det mest naturlige i verden. Du kan ikke angripe henne fordi du har et problem. Da er det meget mulig du vil oppleve en svært arg mor, oxytocinnivå til tross.

Du ville fått lese at jeg har uendelig mange timer bak meg nå med kos, nærhet og varme jeg kanskje ikke hadde fått av den lille turbojenta mi om hun ikke hadde sett seg nødt til å “pøjje siiint” om “tann æ såå pupp?” eller sunget “Pupp-upp-i-dupp” på beste Betty Boop-vis.

Antagelig ville jeg også skrevet en del om at amming sparer miljøet for alt fra morsmelkerstatnings-produksjon til ku-promp. At ren morsmelk er den mest organiske menneskematen som finnes, for du trenger ikke engang bruke varme for å gi den riktig temperatur. Den er der bare. Emballasjefri, riktig temperert og perfekt tilpasset barnets behov.

Og jeg ville helt sikkert anbefalt alle som har muligheten til å amme så lenge de orker og kan.

Men nå må du vente til neste år.

Kanskje. 😉

Jeg har passet meg lenge

Pass deg for disse stoffene i hudpleie, skriver minmote.no i dag.

Stoffene det er snakk om denne gangen er

  • mineralolje
  • parfyme
  • parabener
  • resorcinol
  • sodium laureth sulfate
  • triklosan

Hver av disse fortjener nesten sitt eget blogginnlegg, for det finnes mye informasjon tilgjengelig. Akkurat denne gangen tror jeg dog at jeg skal la være å gå for mye i detalj, og heller fortelle deg om hvorfor jeg generelt velger det bort.

De av dere som har fulgt meg lengst, gjennom flere av mine blogger, vet at det bokstavelig kostet oss blod, svette og tårer, samt både medisiner og kroner i forbindelse med legebesøk, kiropraktorbesøk, spesialistbesøk, akupuntør- og homeopatbesøk, pluss en rekke andre instanser som etterhvert ble involvert i Prosjekt Baby.

Vi prøvde alt. Vi var bare to små uker unna prøverørforsøket da Vilde endelig ble unnfanget helt av seg selv, og det på selveste morsdagen.

Jeg kan fortsatt ikke si eksakt hva det var som klaffet, og får vel aldri vite det heller. Men de siste månedene før unnfangelsen var jeg rimelig klar på en ting: alle hormonforstyrrende stoffer skulle ut av mitt hus. Det var nok i haugevis med eggstokkstimulerende og hormonnedregulerende stoffer i vente. Jeg trengte ikke tyte kroppen min full av alt mulig annet rart i tillegg.

Og plutselig skjedde det, altså. En helt perfekt eggløsning, i motsetning til så mange av de andre. Ingen vakling, ingen forvirring. Alle tegn var der. Og Vilde var et faktum noen få minutter senere. Endelig.

Kanskje kroppen min endelig fikk ro til å styre sine egne hormoner? Kanske den fant balansen der i en stakket stund?

Etter dette har jeg uansett fått en enda større respekt for kroppen vår og de finjusterte mekanismene som styrer den. Og desto mer jeg har lest og satt meg inn i av hva vi egentlig påfører oss i løpet av en dag, desto mer oppgitt har jeg blitt. Det er jo så fullstendig unødvendig! Ubehagelig er det også, nå som jeg har vennet nesen min av med parfyme. Og jeg klarer bare ikke gå tilbakeigjen til de overparfymerte kjemikaliebombene som står i kolonialen. De kjennes… skitne ut. Jeg er ikke ren etter en dusj eller bad med dem.

Jeg har heldigvis funnet alternativer.

Akkurat i kveld sitter jeg og sikler over Økobutikkens augusttilbud. Jeg elsker nemlig lange, gode bad, og jeg har allerede prøvd en av kroppsskrubbene, smør på flesk, badesalt og leppepomade herfra (og den siste er dertil den beste jeg noengang har prøvd) i tillegg. Og jeg er klar for mer. Mye mer. 😀

Samtidig sitter jeg også å leker med tanken på å gjøre mye selv etterhvert, rett og slett fordi vi må være litt forsiktige fremover før vi vet hvordan det går med kontantstøtten. Derfor kan det være at jeg må forske litt på egenhånd og komme frem til min egen økonomiklasseversjon av luksusen. Jeg har jo allerede, med hell, laget mitt eget badesalt og med litt tilsatt olje kan dette antagelig bli en god skrubb også. Vaskenøttene jeg bruker til klesvasken kan lages avkok av og brukes til shampo. Ute i bedet mitt vokser det lavendel. Det kan man også gjøre mye fint med.

Det er mye jeg har lyst til å forske på. Og jeg gleder meg til å være min egen forsøkskanin! :)

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting