Den første meitaituren på lenge

..fant sted i dag.

Etter litt opplæring av den godeste Xaryaia klarte nemlig tilogmed jeg å knyte på meg en anstendig meitaiknyting på ryggen (hvilket i seg selv er en bragd, siden jeg er meitai-lektiker og av en eller annen grunn ukjent for mennesket har mye mer dreisen på sjal).

Ute var det beinkaldt (ok da, gradene var såvidt blå, men for meg kunne det like gjerne vært antarktis ute i dag), så da passa det også godt å bruke denne meitaien. Den er nemlig sydd av en polyestergardin og fora med halvannet lag med speiderteppe fra JYSK, så den fungerer omtrent som en jakke for Vilde og gir ganske god beskyttelse ute i det iskalde.

(Og nei – det er ikke lett å ta bilde av seg selv bakfra.)

Men jeg hadde kanskje ikke trengt å kle på henne to lag med ull OG skinnjakke under der, da. 😉

Uansett, hun sovna rimelig kjapt og ytret ganske mange, velfornøyelige meninger på vei ned i drømmeland, så da var det jo greit at hun ikke fikk sett så mye akkurat i dag. Det er ikke alltid stimuli er det helt store heller, hun fikk jo vaksine i går og er kanskje ørlittegranne redusert selv om det ikke merkes på henne, så i dag var nok mammas rygg akkurat det riktige.

Mens jeg vandret på min vei funderte jeg over hva jeg egentlig hadde gjort. Vi skulle nemlig ned i Åpen Barnehage, og det fordrer jo for det første at man kler AV seg barnet igjen – og ikke bare det, men man skal jo på en måte liksom kle det PÅ seg etterpå når man skal hjem. Foran en hel drøss med mammaer som pleier å se på med en blanding av fascinasjon, skrekk, lattermildhet og beundring. Og EN ting er å gjøre det med sjal, som jeg etterhvert har fått ganske dreisen på, men å gjøre det med en meitai uten verken snøring eller teknikk… det ante jeg kom til å bli interessant.

Nuvel. Man har da dretet seg ut før, og overlevd.

Det var faktisk ikke så ille som jeg hadde trodd. Jeg fikk henne på meg på et vis, fikk på meg skoa og gikk ut. Der kjente jeg at hun var altfor stramt knytt fast, så jeg løsna på det. Det resulterte i en illsint liten Vilde som datt ned i hele meitaien så hun virkelig ikke så en dritt, så jeg måtte knyte henne helt opp igjen og begynne på nytt. Da var hun “løs nok”, men hun satt selvfølgelig altfor langt nede på meg sånn at skuldrene mine fikk litt juling på vei hjem – men siden det bare var meg det gikk utover og siden Vilde koste seg og sovna igjen, så lot jeg det passere som OK.

Jeg tror jeg må trene litt mer på dette. Rett og slett på grunn av jakke-egenskapen på denne meitaien, jeg innbiller meg at den kanskje isolerer mer mot regn og vind enn et bomullsjal gjør (selv om det riktignok blir tre lag med det etter at det er ferdig knytt). For den er jo ganske grei å bære i når den først kommer på også.

Men jeg holder fortsatt en knapp på sjal. Det er fortsatt min store bærekjærlighet. 😉

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

Comments are closed.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting