Derfor har jeg ikke gått ned i vekt

Nå begynner ting sakte men sikkert å gå opp for meg, hva helse, vekt og kosthold angår. Jeg er kjerringa mot strømmen, rett og slett.

Spis mindre, tren mer? Nope.

Spis lavkarbo? Nope.

Spis lavkalori? Nope igjen.

Ikkenoe av dette har funket, og jeg veier faktisk mer nå enn jeg gjorde tidligere i vinter når jeg begynte å trene og “spise riktig”.

Samtidig har jeg begynt ny utredning hos legen for å finne ut av hva som egentlig er problemet, og han står så langt på sin tidligere diagnose av meg. Det er faktisk nesten 10 år siden jeg var innom ham med muskelsmerter for første gang, og vi går gjennom journalen min og tar de nødvendige prøvene en gang til nå. Men det er altså fibromyalgi som er diagnosen så langt, og som antagelig blir det vi ender opp med til slutt enda en gang.

Det er også en del år siden jeg researchet dette på nett, og det har kommet veldig mye nytt til etter at jeg tok sist runde. Dette, pluss at jeg også har forsket litt mer på eget legeme den siste tiden, gjør at jeg nå har kommet opp med forklaringen på hvorfor jeg ikke går ned i vekt på denne måten.

Hør nå:

Fibromyalgi er som en hovedsikring som går når det elektriske systemet er overbelastet. Jeg husker jeg tenkte at “dette er jaggu som om all systems shutting down”, og det er i grunnen akkurat det som skjer. Musklene verker, hjernen blir tåkete, nattesøvn er en saga blått,  magen slutter å fordøye mat som den skal, og med litt astmaallergi som tilleggsdiagnose på den så er man rett og slett totalt ute av drift.

Dette betyr også at kroppen er forholdsvis intolerant mot stress. Den liker ikke det i det hele tatt, og hovedsikringen står stand-by, klar si poff og gjøre det svart.

Stress har også, selv på friske mennesker, den effekt at kroppen setter seg i krisemodus. Det er den effekten trening har på meg. Det er stress. Kroppen synes det er krise. Så den stopper å forbrenne som den skal, og tviholder på energilagrene. Jeg har aldri gått ned i vekt av å trene, og det er ikke muskelvekt jeg legger på meg. Det er krisefett.

Slutter jeg i tillegg å spise nok, så er helvete løs.

Som om ikke dette er nok, da, så hører også utmattelse til diagnosen fibromyalgi, og er for meg den aller største utfordringen. Jeg er dødssliten mye av tida. Og når kroppen er sliten, så skriker den etter næring. Den tror nemlig at utmattelsen kommer av for lite mat, selv om det ikke er tilfelle i det hele tatt. Sist jeg sjekka, lå jeg nesten på det dobbelte av kaloribehovet, og selv da var jeg alltid sulten! Sulten og utmattet.

Man er for sliten til egentlig å orke å lage seg skikkelig mat, og kombinasjonen sukker, koffein og salte (salt øker blodtrykket), raske karbohydrater gir et fint boost for å komme gjennom dagen. Cola og potetgull, med andre ord.

Det er visst et vanlig fenomen at fibromyalgipasienter går opp ganske mye i vekt. Jeg har gått opp 20-25 kg, faktisk, siden kroppen begynte å gå til streik. Mye av det har med helt andre ting å gjøre, jeg slutta å røyke og jeg fikk samboer og barn, men de siste 10 kiloene har kommet på etter at jeg fikk Vilde. Og nei, det er ikke svangerskapsfett som henger igjen. Jeg var bare 3 kg tyngre noen uker etter fødsel enn jeg var da jeg ble gravid. Dette kan jeg liksom ikke forklare bort.


Creative Commons License photo credit: ThaRainbow.

Så.

Jeg må trene uten å bli stressa. Uten at kroppen skjønner at den blir trent.

Yoga. Total avslapning og stressreduksjon, utmerket mot muskelsmerter generelt og fibromyalgi spesielt, samtidig som det bygger muskler som igjen vil øke forbrenningen.

Jeg må bytte ut Colaen med noe annet som gir rask energi.

Grønn te gjør det. Koffein. Rensende på kroppen, beskytter mot kreft og har ellers en rekke gode egenskaper som Cola aldri vil komme i nærheten av. Dessuten demper det sult i seg selv, OG øker forbrenningen noe. Vinn-vinn.

Og jeg må finne ut av hva og hvordan jeg skal spise for å unngå utmattelse.

Den er en litt større utfordring, for i tillegg til fibromyalgi er jeg også intolerant mot komplekse karbohydrater. Jeg kan med andre ord spise det jeg ikke bør ha, sånn som sukker og potetgull og hvitt mel og sånt, men “sunt” grovbrød og så videre gir magetrøbbel (som igjen stresser kroppen, som antagelig igjen fører til vekttrøbbel og smerter i hele kroppen).

Jeg tror også jeg er rimelig intolerant mot natriumglutamat (MSG). Jeg skal forske mer på det, men jeg mistenker sterkt at smertene i kroppen ofte stammer fra høyt inntak av fks paprikapotetgull og lettvin ferdigmat. Det er også ting som tyder på direkte sammenheng sånn ellers ute på internet, så dette er noe jeg skal teste skikkelig etterhvert. Må bare psyke meg opp først, for de to- tre dagene etter at jeg spiste MSG-mat sist var… ikke veldig gode, for å si det sånn.

Men ja.

Yoga, grønn te og mest mulig ubehandlet mat er med all sannsynlighet veien å gå fremover. Både med tanke på vekt og helse generelt.

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

6 Responses to “Derfor har jeg ikke gått ned i vekt”

  1. Linda says:

    Når jeg spiser potetgull spiser jeg kun MSG-frie typer… (Tror det er Maarud som har en type med bare naturlige ingredienser, farlig god! Litt for vanskelig å begrense inntaket!) Og Toro-poser er bannlyst i heimen! Pulver-mat er bannlyst. Og om jeg trenger enkle, kjappe løsninger i hverdagen velger jeg mat på glass i stedet, f eks dolmioglass. Mat som er hermetisert er vanligvis ikke så kunstig og så proppa full av rare ingredienser som Toro-poser! Jeg vet ikke om jeg er spesielt MSG sensitiv, men jammen om jeg har lyst til at jeg og mine nærmeste skal få det i oss!

  2. Så flott at du begynner å få øynene opp. Jeg håper dette vil hjelpe deg å få kroppen i orden igjen.
    .-= Green-ecomom.com´s last blog ..LevRått.com er lansert =-.

  3. Jeanette says:

    Ja, de dolmioglassene er kjempegode, og i hyppig bruk her i huset! :)

    Testa med vanlig Maarud salt i helga, og det har gått helt fint. Bare poteter, solsikkeolje og salt, null problem. Men MSG… det er djevelens verk, det er jeg helt overbevist om!! Jeg tror nesten det skal bli et eget innlegg, når jeg tenker meg om, for jeg har i grunnen en del jeg vil si om det også. Stay tuned! :)

  4. Veronica says:

    MSG er noe dritt!!! Mange min har aldri tålt det. Og jeg har lest såpass mye om det og aspartam og andre e-stoffer at jeg holder meg så langt unna jeg klarer (jeg bare må teste sær og ny snacks iblant, og tåler en håndfull her og der med verste konsekvens luft i magen.. jo mer, jo mer smerter, dårlig mage, hodepine og dritt får jeg)

    Jeg kan anbefale First Price potetchips, den også er 3 ingredienser og heeeelt fantastisk!!! Men stoooor pose. Vær forsiktig 😉 😉

    Du har ikke lest om IBS, irritabel tarm? Jeg leste et sted at 90 % av alle som begynner med diagnosen IBS ender med fibromyalgi, og jeg har fått diagnosen IBS etter å ha blitt utredet for cøliaki pga utallige mageproblemer over tid. Alt er stress som rett og slett har satt seg i magen. Merker jo at kroppen ikke er helt 100% og er jo redd at det faktisk er fibro her og.

    Jeg er litt opp og ned i hva jeg tåler av mat, nå vil ikke magen ha hvete tydeligvis . Greit. Så vil den ha fullkorn, og så vil den ikke ha fullkorn mer, det er faktisk ett ganske normalt problem: For mye fullkorn kan gi like mye problemer som bare loff. “Vi er ikke kuer og hester” sa en svensk lege om saken. Vi er ikke laget for fullkorns-alt!!

  5. Jeanette says:

    Kuer og hester, faktisk! 😆 Men ja, jeg skjønner hva han mener. Vi ville jo ikke beita om vi var frittgående, for å si det sånn.

    Jeg blir snart tussete av den magen min. Nå har jeg testa for cøliaki, og den er negativ. Om jeg var laktoseintolerant, ville jeg jo ikke tålt ost – og det gikk jo helt fint da jeg testet lavkarbo i vinter. Så ja, det er karbohydratene igjen, da, det er ingen tvil. Og stress, som du sier, det setter seg i magen og blir der. Mulig det er IBS, ja. Og magetrøbbel hører jo med til fibrodiagnosen også.

    Takk for potetgulltips! 😀

  6. Vibeke says:

    Så bra du har forklart fibro! Jeg har hatt diagnosen i 3 år nå, med mistanken en del lenger da jeg er 3. generasjon.

    Jeg kan heller ikke trene, da jeg ikke har trent mye i mitt liv, kroppen blir dårlig av “uvant fysisk aktivitet”. Ei venninne har alltid trent og hun blir dårligere av å ikke trene. 😉

    Men takk for enkle forklaringer – som jeg kan gi videre. :)

    Vibeke :)

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting