Det avgjør saken – i morra skal jeg trene.

Jeg var jo så flink i januar. Trena nesten hver dag, og det var et ekstremt deilig avbrekk i hverdagen som mamma og hjemmearbeidende. En hel time! Bare for meg! Uten mailer, dataskjermer, en unge som ville sitte på fanget (selv om det er koselig, så har man jo behov for å være alene i blant også), og uten å tenke på alt jeg egentlig burde gjøre. Bare meg. Alene.

Men så begynte jeg på dette South Park Beach-opplegget, og selv om det ikke er noe treningsforbud der, så bestemte jeg meg for å ta en pause til kroppen fikk vennet seg til det nye regimet.

Og. Så. Er. Det. Bare. SÅ. VANSKELIG. Å. Komme. I. Gang. Igjen.

Jeg har dog ikke vært i form i det hele tatt de siste dagene, så det hadde ikke vært forsvarlig uansett, tror jeg, her jeg har hatt så vondt i kroppen at jeg knapt har orket å faktisk sitte foran datamaskinen engang, men i dag kjente jeg endelig at det begynte å slippe. Nå trenger jeg å myke opp kroppen igjen etter hva-det-nå-var som slo den helt ut.

Og så sitter jeg her og surfer. Først leser jeg om Lin som har bestemt seg for å endelig overgi seg og surrender til treningen, og jeg kjenner inspirasjonen kommer som bølger over meg når jeg leser dette. Det står respekt av sånt, altså, det vet jeg – for jeg kommer som regel til det punktet der selv. Jeg er der NÅ. I ferd med å gi opp hele vektnedgangen, treningen, alt. My Inner Brat har gode dager for tida, i dag spiste jeg til og med potetgull – og det står IKKE på lista over ting jeg skal spise nå.

GLOBAL FITNESS MEDIA SHOOT 12182009 108
Creative Commons License photo credit: Rance Costa

Nå i kveld leste jeg også en artikkel om trening og endorfiner på Klikk.no. Jeg har vært der også, nemlig. Høy på treningsrus og vill bevegelsesfrihet. Man kan si hva man vil om å være hjemmemamma, men bevegelsesfrihet er noe som glimrer med sitt fravær her i huset. Faktisk er avkommet nesten å regne som en gammel, gammel eksamensvakt som går sakte, sakte bak deg og så må du også gå sakte, ellers blir det bråk.

Men ikke på trening. På trening kan man være fri.

– Noen blir oppstemte og ufattelig glade, mens andre blir avslappet og føler seg vel, sier treningsekspert Anita Tonne.

Andre beskriver treningsrusen som en lykkefølelse og varme som sprer seg i kroppen, og at man føler seg uovervinnelig.

Ja, takk. Åh, JA takk!

I’ll have what SHE’S having!

I morra skal jeg bare trene.

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

Comments are closed.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting