En fullstendig unødvendig bekymring

I mange, mange år har jeg ønsket meg en sykkel. En ordentlig damesykkel med kurv på. Det hadde vært fint, har jeg tenkt, mens jeg har siklet over vakre objekter i tusenkronersklassen på internet.

Men jeg har ikke råd.

Og så har det aldri blitt noe av likevel.

Før plutselig jeg ymtet frempå om mitt hemmelige ønske på Facebook. Lo’ and Behold! Plutselig dukket mammas tante opp i statusfeltet mitt. Hun hadde nøyaktig en sånn sykkel, og hun hadde aldri brukt den selv engang siden knærne hennes visstnok ikke var helt på nett med sykkeldrømmen.

To dager og 500 kroner senere var jeg en sykkel rikere.

Jaja, tenker du, hvordan i alle dager skal du få brukt den da? Du som er hjemmemamma til et vesen under egensykkel-lavalderen? Skal du sette ungen i kurva?

Nehehei! Det behøver jeg ikke. For i det samme statusfeltet dukket også min samboers tante opp.  Hennes barn er langt forbi barnesetestadiet, og dermed har vi også fått et fullt brukendes barnesete til låns. Samtidig har min ikke-syklende svigerfar donert vekk sitt eksemplar til sin sønn.

Vi behøvde med andre ord bare å kjøpe hjelmer og montere sete og kurv! 😀

Likevel gjensto det en særdeles stor bekymring for ho mor. Hvordan ville avkommet takle fart, friluft og hjelm? Jeg så for meg lange tilvenningssekvenser med mamma som holdt hånda mens pappa syklet sakte og masse rør og rot for å få overbevise henne om å dele vår begeistring.

Vel.

Akkurat nå er pappa ute og sykler med henne. Jeg sitter i sofaen med snart svært støle lår (hodet glemmer nok aldri å sykle når det først har lært det, men beina mine må lide av seriøs amnesi!!!), fordi mamma rett og slett ikke klarte å dekke behovet alene denne gangen. Hun begynte rett og slett å hyle av frustrasjon og skuffelse da vi trillet inn i gården igjen.

“Sykke meee!” sier min lille frøken Fryktløs. “Mamma sykke meee! :D”

At jeg aldri kan lære. :roll:  Vilde og bekymringer er veldig sjelden en match. Alt ordner seg som regel av seg selv. Ingen grunn til panikk.

Dama har stålkontroll. 😉

PS! Nå komogså far stavrende på stive ben, mumlende noe om “pump your legs..!!”, og det var bare såvidt OK å komme inn nå. Hvis vi lovet at vi skal sykle mer i morgen også. Jeg håper lårene mine henger med!

For ærlig talt, god styrketrening, kondisjonstrening, frisk luft OG underholdt barn som blir med fra A til B samtidig… det er jo perfekt!! 😀

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

2 Responses to “En fullstendig unødvendig bekymring”

  1. Green-EcoMom says:

    ai ai ai! Dere kommer til å bli så frisk å fin i beina etter hvert *glise*
    Har dere flatmark, eller er det masse opp og ned sånn som her?
    .-= Green-EcoMom´s last blog ..jeg vil feeeeste =-.

  2. Jeanette says:

    Her?

    La meg si det sånn: Hele byen er en eneste lang oppoverbakke, og jeg bor på toppen. Blir fint og sykle til mormor og goffa og alle sammen, men et mareritt å komme hjem igjen.

    Akkurat her jeg bor er det dog flatt. I noen få meter. Hvis jeg sykler til høyre, får jeg en bratt nedoverbakke. Sykler jeg rundt når jeg kommer ned, kommer jeg til en laaang oppoverbakke.

    Sykler jeg til høyre, kan jeg velge mellom den laaange bakken i nedovervinkel, og få den bratte når jeg skal hjem. Jeg kan også velge en laaang oppoverbakke i det krysset – og få den samme bratte bakken når jeg skal hjem.

    Jeg KAN bare ikke vinne. 😛

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting