Lørdagsfrukt!

Da jeg og søstrene mine var små, gjorde mamma noe kjempelurt.

Vi var alle lei av å ha den samme pizzaen, den samme kyllingtallerkenen og den samme hvadetnåvar vi hadde på lørdagskveldene, og hun spurte oss hva vi ville ha.

Etter å ha tenkt litt over gatekjøkkenets meny og utvalg, kom vi frem til at SALAT var sikkert godt. Sånn som man fikk i plastbeger og med plastgaffel, vet du. Det var eksotisk og spennende og uprøvd. Det ville vi ha!

Mamma er en smart kvinne. Hun kunne lett ha begynt å le og si at “nei, vet dere hva, salat er ikke lørdagsmat..?!” – men det gjorde hun ikke. “God idé!”, sa mammaen min. “Men vi kan ikke kjøpe salat ute hver lørdag, det blir for dyrt, men vi kan jo bare lage selv her hjemme!”.

Lurt poeng nummer 2. Nå hadde hun ikke bare fått oss til å føle oss smarte ved å velge noe så spennende og eksotisk som salat, men hun la også på et luksuselement. Salaten var ikke bare lur, men den var også dyrebar. Og det er klart vi skulle lage den hjemme, denne dyrebare og eksotiske retten!

Slik gikk det til at vår familie koste seg med vår lørdagssalat i mange, mange år. Det kunne være skinkesalat, kyllingsalat, eller bare pølsesalat. Men salat ble det, og det ble ingen ordentlig lørdag uten den. Lørdagen begynte nemlig mens jeg hørte på barnetimen og fotballkampen gikk på tv, akkompagnert av den friske, gode lukten av grønn og levende mat som ble selve startskuddet på lørdagen vår.

Likeledes ble det bare aldri noen søndags morgen uten salatrester til frokost. Senere, når vi ble større og kom hjem litt utpå natta, var også salaten god å ha som nattmat. Alltid trofast. Alltid bra for oss. Og null tilberedning krevdes så fort den var hakket og klar i kjøleskapet.

Nå har jeg barn selv, og jeg har tenkt å videreføre denne tradisjonen. I kjøleskapet nå ligger det klart til denne lørdagskveldens skinkesalat, og jeg skal straks begynne å hakke den opp. Vil bare vente litt først, for jeg har nemlig også innført enda et nytt lørdagselement.

En skål med frukt og bær

Lørdagsfrukt

I det siste har nemlig Vilde begynt å henge seg helt opp i lørdagsgodt. Sin egen lille godtepose med sjokolade og vingummi og whatnot. Og det er greit det, men det fikk meg til å begynne å tenke over signalene vi sender med det. At lørdagsgodt er noe spesielt, noe hun skal glede seg til, som bare er å få på lørdag.

Og jeg kom til å tenke på mammas lørdagssalat igjen…

Frukt og grønnsaker spises jo hver dag her i huset, men nå har jeg begynt å lage en egen skål til Vilde med lørdagsfrukt også. Servert pent, som bare er for henne, som bare er på lørdag. Noe spesielt hun kan glede seg til. Et spenningsmoment er jo også hva som er å finne i fruktdisken fra gang til gang, for det varierer jo også!

Det funka.

Jeg kom ut med skåla til henne, og hun dro sporenstreks ut kjærlighetpåpinnen hun hadde i munnen, og ga til pappan sin. “Ta den!”.

Og så satt hun der i pappas armkrok på verandaen, med egen skål med lørdagsfrukt (eller ja, ok, så ble det en del BÆR da, men samma det :) ).

Blåbær, jordbær, bringebær, mango og physalis i herlig blanding.

Antioksidanter, vitaminer og deilig smak av sol og sommer.

DET skal jenta mi få å glede seg til, hver eneste lørdag. :)

Vilde spiser frukt

Nam nam!

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

2 Responses to “Lørdagsfrukt!”

  1. Trine Lise says:

    Så lurt :) *stjeler den ideen fremover*

    Ha en flott Lørdag :)
    .-= Trine Lise´s last blog ..Det vårer ute! =-.

    • Jeanette says:

      Ja, jeg er ganske fornøyd med å ha fått denne ideen, hehe. Kos deg du også! :)

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting