Mammaerstatningene

Se for deg en hvilken som helst norsk baby.

Hun ligger i en vugge, med en sutt og en bamse. Det var viktig for foreldrene hennes at hun skulle over på eget rom, i egen seng, så fort hun var stor nok også, så hun har fått sin egen sprinkelseng. Den er kledd med mykt tøy, og det henger en fin uro over den som spiller søvndyssende musikk når hun skal sove.

Om dagen har hun fine leker. Kanskje har hun en vippestol som gir en artig bevegelse for henne, eller hun har en hoppestol som hun kan dingle i. Og om familien skal noe sted, så trilles hun dit i vogn.

Dette er en helt vanlig hverdag for et barn.

Men tenker vi noen gang over at dette faktisk bare er erstatninger for hva barnet egentlig ville valgt, hva barnet er biologisk betinget til å ønske? Alt dette er nemlig bare mamma-erstattere for babyen.

Vugga, vogna, vippestol og hoppehuske har alle en beroligende virkning (veldig ofte, i alle fall). Dette er fordi en baby fortsatt er innstilt på å skulle klynge seg fast til mammas pels (du vet, griperefleksen henger jo også igjen), og en bevegelse gjennom rommet er det som kjennes riktig for ungen. Et huleboerspedbarn som lå stille på bakken for lenge ville mest sannsynlig snart få problemer med rovdyr, kulde eller noe annet ikke-så-bra.

Nei, bevegelse er det som skal til. Gjerne brå, raske bevegelser som betyr at man er i farta og i gang. Det er et tegn på at alt er som det skal i babyens øyne. Alle innretninger som er ment for å trøste babyen med bevegelse er dermed bare en dårlig erstatning for hva babyen egentlig trenger – å bli båret av mammaen sin. Det er riktignok dårlig med pels på de fleste av oss for tida, men vi har jo bæretøy! :)

Sutten er så åpenbar at den krever ingen forklaring: babyen vil helst ligge til brystet. Ja, ikke bare babyen heller, forresten. I dag har jeg en snart-toåring som helst bare vil ha pupp og ikkeno annet. I den verdenen hun tror hun har blitt født inn i (fosteret har jo ikke fått med seg at både kirkereformasjon og industrialisering har ødelagt den), så ville hun ha fri tilgang til mors bryst der hun hang og dinglet i pelsen hennes.

Bamsen og det myke inni senga er også bare mammaerstatninger. Helst ville hun ligget inntil mammas myke kropp, dag som natt. Og uroen over senga er der for delvis å erstatte synet av ting som bevegde seg rundt henne mens hun var med på mammas bevegelser, og delvis for å erstatte lyden av mors hjerteslag og pust, og det varierende lydbildet hun ville fått om hun ble båret rundt i terrenget.

Det er ganske skummelt hvor langt ute på viddene vi er i forhold til hva babyen faktisk er innstilt på å trenge. Og hvor få av oss som faktisk tenker over det…

Men det verste, synes jeg, er kanskje hvor vanvittig lite kroppskontakt barna får i dag, mot det de egentlig var ment til å få.

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

One Response to “Mammaerstatningene”

  1. green-ecomom says:

    Denne var fin! Virkelig fin..
    .-= green-ecomom´s last blog ..Forebygging av naturmangel-syndromet =-.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting