Mammatrass

Jepp, det er det jeg er redd jeg har havnet i.

Toåringen min trasser. I dag klikket hun i vinkel fordi den rosa panteren var ferdig på tv og pappa i tillegg ville trøste henne. UHØRT! At ikke han bare kunne skjønne helt av seg selv at det bare var mamma som kunne reparere sånt, og at det var MAMMA som skulle fortelle henne at pappa kunne finne mer rosa panter på youtube, og så plassere sin datter i armene til tidligere nevnte og litt oppgitte far sånn at far og datter kunne se mer av tidligere nevnte rosa panter.

Alle vet at det er en helt logisk og naturlig del av utviklingen. Hos et barn.

Det er bare det at ingen sier så mye om mammatrassen.

Den finnes også, nemlig.

Når mor og barn har levd i symbiose uten å skilles for jobb og barnehage, så skjer det noe i mammas psyke også når trassen kommer – det er i alle fall min teori. Mor og barn fungerer som en enhet så lenge utviklingen lar dem. Men naturen har (åpenbart!!) innrettet seg så viserlig at mor sendes hodestups ut i sin egen selvstendighetsalder når tiden er inne, dersom de da ikke ble nødt til å skilles tidligere.

Jeg og Vilde har nå vært sammen nesten 24/7 siden hun ble født. Bare to og en halv natt har vi vært fra hverandre, og hun har også samsovet med oss hele tiden. Og jeg – hold dere fast nå! – har vært utenfor døren uten dem bare EN eneste gang, om det da ikke var for legebesøk, tur i butikken eller noe annet dørgende kjedelig. Og den ene gangen var for å bli intervjuet om feminisme, likestilling og det å være hjemme med barn. Så det kan knapt telles med, siden det i høy grad var barnerelatert selv om Vilde ikke var fysisk tilstedeværende.

Nå har vi begynt å krangle. Vilde er i ferd med å bli selvstendig, og har sine helt klart definerte meninger og tolkninger av livet sitt. Og det har jaggu jeg og..! Så jeg måtte ta meg en kveld her for å forklare Espen om hele prosessen, med at det ikke bare er hun som skal løsrive seg fra meg, men at jeg OGSÅ skal løsrive meg nå. Noe annet ville jo vært fryktelig trist, både for mammaen som blir sittende der og være forlatt av skatten sin, og for barnet som dermed blir holdt tilbake i utviklingen sin av en klengete mor. Så ja. Forvent krangling, sa jeg til ham. Det er sunt. Det er sånn det skal være. Og ekstra intenst blir det (i alle fall for ham) fordi det er snakk om to eksemplarer av det feminine kjønn her. Gled deg til også din datter er premenstruell, kjære, og håp at du får en sønn neste gang – så du i alle fall har EN stabil person i livet ditt, annet enn deg selv!

Jeg er rett og slett møkk lei av å bare være mamma nå. Jeg trenger virkelig å ta tilbake det livet som bare er mitt, de delene av meg som Vilde ikke eier selv – om de fortsatt finnes. Jeg må utenfor døra, og leve litt, før jeg begynner å hate både hjemmet og familien min.

Men hva annet skal man gjøre? Være? Det er det jeg sitter og grubler over i kveld. Selvsagt er jeg også nå forretningskvinne og gründer, og jeg koste meg faktisk litt når jeg i kraft av min stilling som Daglig Leder og Selvstendig Næringsdrivende kledde meg og først gikk i banken og deretter på regnskapskontoret, for jeg er veldig stolt av at jeg nå har fulgt den drømmen og startet for meg selv. Jeg kan dog ikke gjøre det hver dag og hele dagen, så jeg må definere meg selv på nytt igjen.

Tidligere hadde jeg særdeles alternative interesser, og jeg leste mye om selvutvikling og slike ting. Det tror jeg at jeg skal ta opp igjen nå. Andre av de tingene, som tarotkort, krystallhealing og så videre får vente til mindre hektiske dager, tror jeg.

Jeg var glad i litteratur også, og har til og med studert britisk og amerikansk litteratur på høyskolen. Barndommen min ble tilbrakt med nesa nedi en bok, men jeg tror faktisk ikke jeg har klart å lese en skjønnlitterær bok siden jeg var gravid..! Det er dermed også et punkt på lista mi, og i går bestilte jeg meg første bok i Twilight-serien sånn for å komme i gang med noe.

Ellers må det en kraftig oppussing til. Nye klær er bestilt, jeg må ha fler. I skrivende stund har jeg EN eneste BH som IKKE er amme-BH… og la meg si det sånn, jeg MENER det når jeg sier at jeg ikke har noe å ha på meg. Jeg gikk i jeans på julaften. OG på nyttårsaften. Og den siste var det hull i!!!

Sveisen… kjerringsveis, som bare har vokst. Jeg klipte meg den sommeren jeg var gravid, og i sommeren som gikk – og bortsett fra et par hårfarginger utført at enten Espen eller meg selv på badet her hjemme, er det det eneste som har skjedd med håret mitt siden da.

La meg ikke engang begynne å snakke om kiloene som smyger seg på når man først lever i toåringfart om dagen, og så jobber til langt på natt foran skjermen etterpå.

Så ja. Jeg trasser litt nå. Jeg vil ikke mer. Jeg vil ha litt av MEG tilbake igjen.

Dette året er mamma sitt år.

Litt for seg selv.

For toåringen trasser. Og det gjør jaggu mamma og.

Jeg liker ikke engang denne sangen. Men jeg har hatt den på hjernen i noen dager nå likevel.

Enjoy.

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

5 Responses to “Mammatrass”

  1. Trine Lise says:

    Hehe, morsomt å lese. Jeg merker også virkelig at det er jeg som er sammen med prinsen 24/7. For når han slår seg og pappaen tar han opp styrter jeg ti og vil gjerne ta over :/ *ja jeg vet det er feil, men jeg føler at jeg kjenner han såååå mye bedre* Huff.

    Jeg har også bestillt meg masse nye klær nå og kjøpt klær og en ny veske for gavekortet jeg fikk til jul 😉 Det er deilig.

    Jeg fikk meg en postiv overraskelse når jeg gikk på vekten i dag. Den var faktisk under 80 for første gang på snart 2 år :)

    I dag skal jeg gå gjennom skapet mitt og gi bort at som gis bort kan, jeg ser det at bukser jeg brukte før graviditeten kan jeg bare glemme å få på meg igjen, har blitt litt bredere over hoftene :( MEn men, da må man bare infinne seg med at man har fått en litt annerledes kropp / kvinnekropp.

    Og etter en dusj på 30 min der jeg depelsifiserte meg selv, så ble det mye bedre 😉 Og da med nye klær i tillegg…. ME like :)

    Dette blir et flott år vennen :)
    .-= Trine Lise´s last blog ..God morgen. =-.

  2. Jeanette says:

    😆 Ja, det blir det!

    Jeg tror ikke det ER så innmari feil å gjøre det som kjennes riktig, jeg altså. Kanskje det er sånn for en grunn, siden det skjer i 99% av tilfellene? SÅ mange unger og mammaer kan ikke ta feil, liksom! 😉

    Det skal synes at vi har fått barn, vettu. Egentlig hadde det vært litt trist å bli nøyaktig den samme igjen. Man har forandret seg. Og så må man bare definere seg selv på nytt – kanskje man til og med blir mye BEDRE i denne omgangen.

    Gratulerer med vekt og deilig dusj! Jeg trena i dag og kom hjem til en svært redusert varmtvannstank, så jeg måtte spare den planlagte kroppspleien til en annen gang. Kanskje jeg setter av en hel dag til det! 😉

  3. Stine says:

    Hei! Mammas år høres bra ut – ut i skogen, opp i trærne… billedlig, altså. Du blir kanskje ikke den samme, men kanskje du kan bli ny og bedre. Ihvertfall tror jeg det er sunt for barna også at mor er glad og et helt (separat) menneske.
    Ikke at det er så lett å leve opp til.
    Lykke til!
    .-= Stine´s last blog ..Empati Fra En Parfymert Verden =-.

  4. Jeanette says:

    Ja, helt klart.

    Og det er jo også en del av dynamikken, sant. Frem til nå har hun behøvd meg som hennes klippe i hverdagen, men nå som hun er i full gang med å oppdage seg selv i forhold til andre, så må hun ha noen “andre” å oppdage seg selv hos.

    Da kan ikke mamma være snill, liten klippe hele tiden, hun må faktisk være et godt eksempel på selvstendighet og være Seg Selv og Sin Egen noen ganger, hun også.

    Alt henger sammen. :)

  5. Er du meg? Liker bloggen din :)

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting