Margarinfabrikken barnehage – en studie i unaturlighet

Jah, hva skal man si.

Jeg er ikke sint?

Skuffet er kanskje heller ikke ordet, men jeg tror vi nærmer oss litt hvis jeg sier “oppgitt hinsides all formidlingsevne”. Men jeg skal prøve.

Vi har altså, fra i dag av, en gigantbarnehage i Oslo, som på sikt vil huse intet mindre enn 500 barn.

Det i seg selv gir enorm grunn til bekymring, spesielt for de minste barna. De skal ha et nært, trygt og oversiktelig miljø for å trives og ha det bra. De skal utvikle nære bånd til de omsorgspersonene som til en hver tid har ansvaret for dem. Og jeg er veldig usikker på hvordan et sånt apparat vil fungere i så måte. Når vi vet hvor mye gjennomtrekk det er i små, oversiktelige barnehager, så kan vi bare tenke oss hvordan det vil se ut når det blåses opp i denne skalaen.

Hva med vikarer, for eksempel? Hva med pedagogtettheten og kompetansen på huset generelt?

Hva med de yngste barnas mulighet til å tilknytte seg de voksne, når det blir så vanvittig mange av dem på et sted?

Men dette er åpenbare problemer som de helt sikkert har vært nødt til å tenke gjennom og ha en svært godt utarbeidet plan på. Det blir ganske fort ganske åpenbart om det ikke fungerer som det var tenkt, så det er faktisk ikke det som bekymrer meg mest.

Det som bekymrer meg, er det fysiske miljøet. “Lekre lokaler” kaller de det. Jeg syns ikke det finnes noe lekkert med dette. Margarinfabrikken barnehage ser ut til å være kald, steril og i aller høyeste grad unaturlig fra det jeg kan se på bildene. Uteområdet er rett og slett en katastrofe. Alt naturlig er redusert til en pen og striglet gressstripe helt på utkanten av området.

Margarinfabrikken barnehage

Faksimile fra Nettavisen

Her finnes det ekstremt lite som tilsier at disse barna vil få noen naturopplevelser å snakke om når de er ute. Hvor skal de plukke løvetann om våren hen? Hvor skal de kjenne stråene kile oppover anklene, hvor skal de plante frø og se det spire?

Jeg googlet meg frem til Margarinfabrikken barnehages årsplan i går, på jakt etter et clue. Ordet “natur” nevnes bare en gang, og det er i forbindelse med oppramsing av hvilke fagområder man i følge rammeplanen skal jobbe med.
Rammeplanen sier blant annet:

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdene skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen.

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:

  • opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
  • opplever glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen
  • får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen
  • lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen
  • erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet

Hvordan gjør man dette uten natur?

Naturen er ikke noe man bare kan velge bort. Den er grunnlaget for hele vår eksistens. Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor mye vi og fremtidige generasjoner trenger å lære å kjenne den – ikke bare for naturens og miljøets del, men også for vår egen.

I boken Last Child in the Woods, skriver forfatteren:

In Norway and Sweden, studies of preschool children show spesific gains from playing in natural settings. The studies compared preschool children who played every day on typically flat playgrounds to children who played for the same amount of time among the trees, rocks and uneven ground og natural play areas. Over a year’s time, the children who played in natural areas tested better for motor fitness, especially in balance and agility.

Adults, too, seem to benefit form “recess” in natural settings. Researchers in England and Sweden have found that joggers who exercise in a natural green setting with trees, foliage, and landscape views feel more restored, and less anxious, angry and depressed than people who burn the same amount of calories in gyms or other built settings.

Vi trenger naturen. Vi kan ikke leve livene våre i plastikk og kunstige settinger, vi trenger skog, trær, voksende gress, spirende planter, spennende steiner, jord å grave i – fysisk og håndfast natur! Vi skulle helst hatt det hver eneste dag, vi voksne også, men for barna er det grunnleggende viktig at de får det.

Det er mulig jeg er bortskjemt med barnehagene her jeg bor i mitt vakre Telemark, men kulturen her er at jo vanskeligere uteområde man har, desto bedre er det. Bratte bakker, knauser og vriene klatretre anses å være en stor fordel og ha på området, fordi det stimulerer barna på en helt annen måte enn et klatrestativ av plast noen gang kan gjøre.

Kanskje dette er et Oslo-fenomen. Kanskje man ikke har muligheten til å gi barna noe naturlig å snakke om, der barnehagene bygges på umulige steder i barnehagedekningens navn. Men jeg tror ikke det. Det ville ikke vært vanskelig å lage noen jordhauger og plantet noen busker isteden for å sette opp disse lekestativene på størsteparten av uteområdet. Antagelig ville det vært mye, mye lettere.

Men jeg skjønner jo at det kan bli et problem med uregjerelig natur når man har 500 barn å ta seg av. Da er det kanskje like greit å ha dem på et veldig oversiktlig sted, uten unødvendige farer av noen art. I denne barnehagen har man jo til og med laget mykt gulv utendørs, for å dempe fall, og det er jo ikke et eneste tre som barna kan gjemme seg under så vidt jeg kan se.

500 små sjeler, sammen i en helt unaturlig setting i dobbelt forstand.

Jeg er sjeleglad for at det ikke er min unge.

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

8 Responses to “Margarinfabrikken barnehage – en studie i unaturlighet”

  1. Somalieren says:

    “Margarinfabrikken barnehage ser ut til å være kald, steril og i aller høyeste grad unaturlig fra det jeg kan se på bildene.”

    Takk!Jeg er så enig enig! Det er som tatt ut av en skummel framtidsfilm.

  2. Lana says:

    Barnet mitt går i Margarinfabrikken, og all min skepsis ble raskt borte. Han stortrives. Er på en avdeling med 4 voksne og 15 barn, som er de han i hovedsak forholder seg til. De har flotte fasiliteter som vannrom og sanserom, og ikke minst en turdag i uken. Selv om barnehagen ligger sentralt i Oslo, er nærmeste nabo et stort grøntområde med sletter, lekeplasser, bakker og trær. Får litt på følelsen at dine fordommer også til en viss grad er rettet mot et urbant miljø.

  3. Jeanette says:

    Det er fint med store grøntområder, men bruker de det? En turdag i uka, hvor de er på tur mellom 10 og 14, er liksom ikke NOK hvis du skjønner hva jeg mener. All verdens sanserom og vannrom kan jo aldri veie opp mot tap av naturlig natur uansett hvor fancy det måtte være.

    • Trine says:

      Hehehe… Moralisten som selv tar ansvar for egne barn, ikke sant? Er hjemmeværende og på tur flere timer hver dag. Du har vel ikke satt barn til verden for ikke å oppdra dem selv vel? Eller overlater du det til andre, og tror at bare barna får dra på klatre-i-trær-tur hver dag, så er det godt nok? Hva med mor og far, trenger ikke barna de på dagtid? Hvis de ikke gjør det, ja så la andre ta vare på de – slik som de fleste av oss foreldre gjør, ved enten å benytte barnehage, dagmamma eller SFO. Men, da må du jammen kunne gjøre noe sammen med barna dine etter jobb. Du er ikke god forelder ved å bruke tv og andre medier, dataspill osv., som erstatning for foreldresamvær og aktivitet sammen med barna. Kom dere ut i det fri, det finnes ikke dårlig vær osv. Ta med matpakke og varm drikke, nyt livet sammen med barna, de blir alt for fort stor, og småbarnstiden kommer aldri tilbake. Ikke overlat til barnehagen å gjøre foreldreting for deg. Ta ansvar for den egoistiske handlingen du gjorde ved å sette barn til verden. Barnehagen er et oppholdssted for dine barn, mens du tjener penger for å smykke deg og familien med materielle goder. Sånn er vi foreldre! Hvis ikke hadde vi valgt å leve på ei lønn mens barna er små, for det lar seg faktisk gjøre hvis ikke det materielle teller mer enn barna våre 😉 Margarinfabrikken, og alle andre barnehager, er til for oss foreldre, husk det! 😉

  4. Anne says:

    Tror du virkelig ikke at det bor mennesker i storbyene i Norge? Tror du kanskje at alle bybarn kan gå i barnehage i Telemark eller annet strøk med den naturen du snakker om? Hva med alle barna som hittill har gått i barnehage i storbyer? Hva med alle skolebarna i storbyer? Hva er forresten en storby? Lille Norge er da slettes ikke verdens navle! Hvor mener du alle mennesker skal bo? Hvor skal vi plassere barnehager og skoler nok til alle barna som har et slikt tilbud? Hva tror du det blir av alle barna som vokser opp i større byer? Betongarbeidere? Nei, kom ned på landejorda og se det positive i at det blir “folk” av de fleste, uansett hvor de vokser opp. Telemark har jaggu meg ikke kun “Guds beste barn”, merkelig nok i følge dine spådommer. Hvorfor være negativ til det som ligger utenfor din lille og trygge sfære? Heldigvis finnes det mer inovative mennesker enn deg, for hvis ikke ville verden stoppet opp 😉 Sjekk denne da du, vis den til dine barn og hør hva de sier (uten påvirkning fra mor. La de bli selvstendige, la de tenke selv og gjøre seg opp sine meninger om mangt og mye.)Her følger linken: http://www.abcnyheter.no/norge/100607/klart-lek-i-%C2%ABbarnehagefabrikken%C2%BB

    Hilsen ei mor (med voksne barn) på landet, langt nord for både Oslo og Telemark

    • Jeanette says:

      Anne… Dette blir det samme som å si at det blir folk av dem som spiser hermetisert mat isteden for friske råvarer. Selvsagt blir det det. Men de som spiser friske råvarer får kanskje et hakk bedre helse. Akkurat som man får et hakk bedre helse av å puste rein luft istedenfor eksos, og som at barn som får bryne seg på naturens uregelmessigheter får bedre motorisk utvikling enn de som vokser opp med plastlekehus som alltid er firkanta.

      Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å fyre deg så mye opp over akkurat det?

  5. JPS says:

    Forstår frustrasjonen man opplever når man leser om denne barnehagen.

    Jeg jobber selv i barnehage, med turdag en til to dager i uka. Vi har flotte omgivelser, med trær og steiner, kort vei til havet og alt en naturfrelst kan be om. Barna har det bra og motorikken utvikles raskt.

    Jeg har også et barn selv. Det går i Margarinfabrikken barnehage.
    Som foreldre og barnehageansatt, bekymerer det meg ikke.
    Barnet stortrives og vil som regel ikke hjem. Det er alltid noen få ting til som må prøves denne dagen.

    Det er IKKE 500 barn i barnehagen. Det er ca. halvparten. Resten kommer i bygget ved siden av.
    Barna har et fint uteområde, som er bygget slik at de får stimulert motorikken på alle felt. Utviklingen har gått bratt oppover etter at vi startet. Barna er nok en del inne, men jeg opplever ikke dette som noen problem, da det er mye frisk inneluft i det store lokalet. (Mye bedre enn vår egen barnehage bygget en gang på 90’tallet.)
    Sterilt skriver du. Blanke ark, full av muligheter skriver jeg. Veggene er til for å fylles og fantasien til for å brukes.
    Barna har så langt ikke fått så mye leker og det opplever jeg som bra. Lokalene er utformet slik at det kan brukes fysisk på mange måter. Det er små “scener” rundt om i rommet, slik at barna kan leke teater, eller bruke dem som bord ol. De har som nevnt over; vannrom, teatersal, mediarom/spill rom, gymsal, klatrestativ, matsaler og mye mer. Planløsningene er nøye tenkt igjennnom og rommene smart utnyttet.

    Selvsagt følger det noen barnesykdommer med alle nye steder. De første dagene ble nok opplevd som litt kaotiske. Men jeg har ingen problem å finne barnet mitt når jeg kommer. Uteområdet er ganske oversiktlig.

    Barna behøver aldri å føle det er trangt. Er man i et rom med mange barn, er det nok av ting å ta seg til andre steder i huset.
    Utenfor barnehagen, er det ca en kilometer med gressbaner, klatrestativer, sandkasser og trær å besøke. Vil de i skogen, er det bare å sette seg på bussen noen stopp før de er på grensen til marka.
    De kan også gå tur langs Akerselven, som renner litt lenger bortenfor.
    Mulighetene er uendelige.

    Man må også huske på at de ansatte her, har søkt seg dit for de de ønsker det selv. Med andre ord topp motiverte folk.
    En annen fordel disse barna får, som barn i små barnehager ikke får:
    At overgangen til store skoler blir enklere.
    (Merker jeg skrev litt mer enn jeg planla nå..)

    Forstår at noen er skeptiske og tvilende til dette prosjektet. Det er greit.
    Hadde jeg et valg, skulle jeg gjerne ha blitt hjemme å gått tur i marka med barnet mitt hver dag. Det liker vi begge. Men da tror jeg litt av gleden hadde blitt borte etterhvert. Derfor blir det mer stas når vi nå går i helgene.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting