Når man ikke trives i eget hjem

(Aha! Jeg fant igjen den posten som ble sletta under serverkræsjen, så da poster jeg den på nytt! :) )

Det var en ting jeg var helt, helt sikker på da jeg og Espen lette etter hus.

Jeg skulle ikke bo HER.

Men så kom huset til salgs. Det var billig, det hadde utleiemuligheter både oppe og nede, det var sentralt… Og det var… her. Vi bodde gratis det første året på grunn av de to leieboerne vi hadde, og vi fikk pussa opp en del. Planen var å pusse opp, øke verdien, selge og så komme oss vekk før vi fikk barn.

Nå er Vilde snart to år, og vi er her enda.

Og nå ser jeg ikke hvordan vi skal kunne komme oss vekk. Leieboeren oppe er borte, den delen bruker vi selv nå etter at vi fikk barn. Inntekten min er også borte, og på Espens inntekt alene blir det vanskelig å flytte noen vei.

Jeg føler meg fanget, inneklemt, paranoid og halvdød av lengsel, uten noe sted å gjemme meg bort på. Sitter jeg på kjøkkenet, ser jeg ikke mindre enn TI hus der jeg til nød kanskje ville sett ett eller to. Går jeg på verandaen, ser jeg seks andre verandaer, på rekke og rad, og jeg kan se hva naboen spiser til middag om de spiser ute.

Det var ikke sånn det skulle være.

Jeg skulle ha et koselig hus litt utpå landet, jeg. Et sted hvor jeg ville trives, et sted hvor jeg hadde en eplehage jeg kunne ta med Vilde ut i og leke i fred uten å føle meg beglodd fra alle kanter. Et sted å dyrke urter, slappe av og hente energi.

Og så…

Og så sitter jeg her med dette.

Bare fordi jeg var så dum at jeg ikke hørte på intuisjonen og lot materielle hensyn være styrende prinsipp.

Herregud, som jeg angrer.

Det skal mye til for at jeg skal trives her jeg er nå. Det ville KANSKJE blitt bedre om de store syrinbuskene fikk gro opp igjen og hvis leveggene på verandaen kom tilbake på plass – alt dette ble nemlig strippet vekk av en overivrig huseier og hans far, uten å engang spørre meg. Men det tar for lang tid.

Kanskje det ville hjelpe om jeg fikk ta ubegrensede mengde turer til ikea og bohus også, for man kan reparere ganske mye med interiør og “hussminke”, men på hjemmemammabudsjett er ikke det noe sjakktrekk heller.

Så hva gjør man da?

Annet enn mentalt å banke opp seg selv og kikke på Finn.no hver eneste dag etter noe annet?

Hva ville du gjort?

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

7 Responses to “Når man ikke trives i eget hjem”

  1. Black Orchid says:

    Fortsett å lete og drømme. En dag er murligheten der, da faller alt på plass. Men nyt tida fram til det skjer, for tida er der uansett om du plager deg selv eller nyter livet.

  2. Jeanette says:

    Du har helt, helt rett.

    Dette huset skal bli et hjem om det så tar livet av meg. 😉

  3. Arbeidskvinne says:

    Interessante innlegg du skriver, og jeg kan godt forstå frustrasjonen din slik du har det i din nåværende situajon. Første steg på veien mot en eplehage og idyll er vel kanskje å sikre seg en økonomi som tilsier at det er mulig. Skal man gi liv til sine drømmer må man jobb for det – oppsummert : ta veien ut i arbeidslivet!

  4. Jeanette says:

    Arbeidskvinne;

    Alt til sin tid, kjære deg. Jeg ofrer ikke mitt barns barndom for å få det huset, så viktig er det tross alt ikke. :)

    Og angående å jobbe for det. Ja, jeg gjorde faktisk det.

    Jeg jobba meg ut av arbeidsledighet og til tider også sosialkøen i min tid, og jeg jobba meg gjennom en ti cm høy bunke med inkassovarsler og gamle regninger – alt mens jeg studerte og gikk ut med bachelorgrad og karakterer som for det meste stod til laud og vel så det.

    Det siste året jeg studerte, hadde jeg i perioder så mange som tre forskjellige deltidsjobber, og jeg leste til langt på natt for å veie opp for de forelesningene jeg dermed ikke gikk på. Alle regningene mine var betalt og gjelda borte innen jeg var ferdig utdannet.

    Det var ikke for å kjøpe meg fine ting. Det var for å kunne skape det familielivet jeg allerede da visste jeg ville ha. Og jeg har jobbet som pokker for å få det også. Det kom heller ikke gratis, verken emosjonelt eller økonomisk – det gikk en del penger i hormonbehandling, legebesøk og utredninger før Vilde til slutt ble unnfanget.

    Og gjett tre ganger om all denne jobbinga var verdt det!!!

    Nå fortsetter jeg å jobbe, med regnskap, kundebehandling, strategiplanleggig og generell utvikling av enkeltmannsforetaket mitt – ofte til langt på natt. Så jeg beklager å skuffe deg, men det kan hende du bør ta med deg dine forutinntatte holdninger om late husmødre og gå et annet sted.

  5. Arbeidskvinne says:

    Jeg tror du dessverre har misforstått hensikten med innlegget litt..

    Ingen har sagt at du skal ofre din barns barndom for å få det huset du vil ha. Og å ha et barn i barnehage vil jeg heller ikke kalle å “ofre barnets barndom”. Men det er en helt annen dskusjon.

    Hvordan kan du tolke mine holdninger ut i fra innlegget jeg skrev? Jeg nevnte aldri noe om “late husmødre” – gjorde jeg? Jeg har heller aldri trodd at hjemmeværende mødre er late, mindre intelligente eller dårligere enn andre. Så du budre ikke tolke andres holdninger uten et bedre grunnlag. Hva du har gjort før du valgte å bli hjemme med barnet har jeg heller ingen ting med, men all honør til deg. Skjønner godt at all den jobbingen var verd det – men sakens kjerne er ikke hva du gjorde tildligere.

    Å være hjemme eller ta barnet i barnehage et et valg man heldigvis har. Jeg er for barnehage, men også for kontantstøtte for de som ønsker det. Og jeg håper virkelig den forblir.

    Innlegget ditt handlet om dine drømmer i forhold til å få det huset/livet du ønsker. Du nevnte hvor vanskelig det var p.g.a. økonomi. Når man velger å motta kontaktstøtte og ikke jobbe så vet man som regel hva man går til. Man vil få dårlig råd. Samfunnet er ikke lagt opp til at man skal være hjemme med barn i dag, og velger man det vil dette valget prege økonomien.

    Saken er at vil du oppnå dine drømmer så nytter det ikke å være uten arbeid i dagens samfunn. Du har valgt å være hjemme og da kan du ikke sitte å klage over dårlig råd og et hus du ikke trives i..

    Du må ikke misforså for det var ikke ment som kritikk mot å bli hjemme med et barn eller mot deg som person, men mot det å klage på dårlig råd når man har tatt det valget selv. Hva med alle de som virkelig sliter og ikke har noe valg. ‘

    Jeg håper du oppnår dine drømmer en dag og jeg ønsker deg lykke til med enkeltmannsforetaket ditt.

  6. Jeanette says:

    Jeg ville jo opplevd det som det, å ofre barndommen hennes. :)

    Innlegget ditt ble nok tolket i lys av en fake mailadresse og noe jeg leste som sarkasme der og da. I dagslys ser det unektelig hyggeligere ut, så jeg beklager å ha fyret meg opp.

    Slike holdninger er dessverre så vanlige i dagens samfunn at det kanskje er verdt å la mitt svar stå som det står likevel, i tilfelle noen andre leser.

    Hva økonomi angår, så kjøpte vi dette huset mens jeg var i 100% lederstilling, og uansett om jeg var hjemme eller i jobb så ville vi antagelig ikke fått noe særlig mer i lån enn vi har nå uansett – selv om vi unektelig ville klart å pusse opp dette litt fortere for å få en liten verdiøkning, om ikke annet.

    Det du sier, er at jeg ikke kan klage over situasjonen. Og det er i grunnen helt greit, fordi jeg selv har skapt den. Men jeg ville klaget like forbannet herlig om jeg hadde hatt full inntekt, for de husene som kunne vært aktuelle for oss ville uansett vært utenfor rekkevidde rent pris- og oppussingsmessig. Hadde det vært greit å klage da, om jeg hadde hatt full inntekt?

    Jeg er ikke så dum at jeg tror alt vil bare seile inn på et sølvfat av seg selv. Men i min verden er det ikke bare kjærlighet som får verden til å gå rundt, det er også frustrasjon. Bare se hvor fint det skal bli her etterhvert, nå som jeg har kanalisert det inn i oppussingsprosjekt isteden. 😉

  7. Arbeidskvinne says:

    Ja jeg skjønner at du vil la innlegget stå og det er helt greit. De som har de holdningene og oppfattningene trenger noen som sier i fra.

    Hadde du hatt full inntekt hadde saken vært litt anderledes. Da kan man på en måte ikke gjøre noe mer enn man allerede gjør. Alle klager på et eller annet – og det er jo helt naturlig.. Drømmehuset mitt er også langt unna rekkevidde med de prisene som er i dag – så skjønner frustrasjonen. Men man må bare gjøre det beste ut av det, slik som du gjør med ditt oppussings prosjekt. Jeg håper du vil legge ut noen bilder etter hvert for er spennende å følge med. Ønsker deg lykke til.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting