Så har det skjedd igjen

Jeg bor kanskje i en av landets mest Harry byer. Mine sambygdinger er ofte ikke så veldig intelligente, selv om vi liksom bor i selve “byen med gnisten”. Sjeldent har vel en slogan vært mer malplassert enn hos oss. Det er mye dritt her.

Men det var ikke så ille når jeg var lita, tror jeg. Det skjedde liksom noe når vi fikk Timekspressen og fri tilgang til storbyen til alle døgnets tider. Med den inntrådde nemlig narkodriten og tvilsomme typer for fullt. Ikke at vi var fri for den fra før av, mind you, men det ble plutselig ganske mye mer av det etter at logistikken var på plass.

Innimellom blir det drept folk her. Og jeg har jo ingen fullstendig oversikt, men det beskjedne folketallet tatt i betraktning så tror jeg kanskje ikke vår kjære, gnistrende by ligger så veldig godt an rent statistisk.

I natt var den en mann på 23 år som ble tatt av dage. Ryktene sprer seg fort, og jeg kan med lettelse konstatere at heller ikke denne gangen var det noen av mine. Jeg kjenner verken drapsmann eller -offer, og har aldri engang hørt om noen av dem.

Men noen har. For noen, kanskje ganske mange på et så lite sted, er det kjentfolk det dreier seg om. Denne gutten var noens sønn. Noen som kanskje har vært redde lenge, som har forsøkt å få ham vekk fra kjøret og miljøet. Uten å lykkes.

Det er ikke lenge siden det sto fortvilte foreldre frem i lokalavisa og ba noen gjøre noe for deres narkomane ungdommer. Sist noen ble drept, var det faktisk politiet som skjøt en ubevæpnet mann, og jeg tror tilogmed det skjedde ved det samme huset. Det samme miljøet. Antagelig.

Og jeg blir redd.

Jeg har en datter. Jeg skal oppdra henne. Og jeg skal gjøre det i denne byen?

Jeg tror jeg skal kikke litt mer på Finn.no.

For dette vet jeg rett og slett ikke om jeg vil se fortsettelsen på.

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

Comments are closed.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting