Posts Tagged ‘bæring’

Enda ikke for stor til å bæres!

En liten Oslotur i helga, og mamma var glad hun hadde husket å ta med et sjal! Selv om det blir brukt mindre og mindre nå, så hender det fortsatt at det er veldig godt å ha.

Bæring i sjal

Bæreminner

Et av de første bærebildene :)

For to år siden satt jeg her og hadde den varmeste vinteren jeg noen gang har hatt. Ikke fordi kuldegradene glimret med sitt fravær, og ikke fordi jeg hadde blitt en racer til å fyre heller, men fordi jeg hadde blitt mamma den nest siste dagen i oktober. Og så hadde jeg kjøpt bæretøy rett før det.

Vinterdagene ble derfor tilbrakt med en liten, varm bylt tyllet inn i et sjal rundt meg. Vi holdt varmen, begge to. Både inni og utenpå. Og så slapp vi å kjempe mot brøytekanter, slapseføre og andre uhyrligheter som hører vinterføret til. Mammaen foretrakk nemlig å gå og nusse et lite babyhode isteden, og jeg husker spesielt godt da jeg gikk på julehandel med lille ullkledde ungen min i sjalet. Alle stresset vilt, mens jeg gikk der rolig og bedagelig og hørte på babyen min som sang sovesanger på utpust.

Jeg blir nesten babysyk bare ved tanken.. :)

Men inntil videre forsøker jeg å gjøre mitt til at andre mammaer skal få skape de samme, nydelige babyminnene som jeg fikk. Alt av bæretøy er nå satt ned med 15% til og med 14. februar.

Akkurat nå tenker jeg at 9 måneder med spying og bekkenvondt er verdt det, om jeg bare får lov til å nyfødtbære igjen! :)

Mammaerstatningene

Se for deg en hvilken som helst norsk baby.

Hun ligger i en vugge, med en sutt og en bamse. Det var viktig for foreldrene hennes at hun skulle over på eget rom, i egen seng, så fort hun var stor nok også, så hun har fått sin egen sprinkelseng. Den er kledd med mykt tøy, og det henger en fin uro over den som spiller søvndyssende musikk når hun skal sove.

Om dagen har hun fine leker. Kanskje har hun en vippestol som gir en artig bevegelse for henne, eller hun har en hoppestol som hun kan dingle i. Og om familien skal noe sted, så trilles hun dit i vogn.

Dette er en helt vanlig hverdag for et barn.

(more…)

Forbuden… nettbutikkvare!

OK, jeg innrømmer det.

Det er ikke alltid like lett å drive nettbutikk.

Ikke når mam fører produkter man gjerne helst bare vil beholde for seg selv og ikke fortelle noen om i det hele tatt… 😳

Saken er nemlig den at jeg har tatt inn et lite parti helt nye varer, bare sånn for å teste om de fortjener en plass i hyllene mine. Og da er det samtidig så lite at jeg ikke egentlig kan ta så mye selv, for da forsvinner liksom ganske mye av poenget, sant.

To av denne omgangens varer er jeg liksom berget fra. Naturlige ammeinnlegg og sårsalve som kan brukes som brystvortekrem er liksom ikke det det går mest av her om dagen, for puppene mine er så herda at jeg kan vri dem to ganger rundt seg selv uten at jeg egentlig kjenner det.

Men det andre! *sukker litt*

Den økologiske håndsåpa jeg faktisk har ønska meg lenge står nå og smiler skjelmskt inne i hylla mi på kontoret. “Ta meg selv!” hvisker den forførerisk! “Ta alle sammen av meg!!” … og jeg hører den nesten helt ut i stua. Det er nemlig tomt for håndsåpe på begge badene, så det er mye mulig jeg må ta bare en, i det minste. :)

Og enda verre er det med ringslyngene! Jeg elsker jo slynger sånn på generell basis, men jeg har alltid ønsket meg en Storchenwiege Inka.  Eller en Anna, nå som høsten er her og hennes farger bare er helt perfekte. Den nye, grønne Leoen også er virkelig vakker, og hadde passet veldig fint til Vildes gyldne lokker…

Leo grønn *sikle*

Leo grønn *sikle*

Men så er det bare det at datteren min snart er to år, og bæringen begrenser seg litt – i alle fall i forhold til hvor mye jeg bar henne når hun var baby. Og jeg har tusen millioner bæredingser fra før. Og fornuften min sier at det holder med det som er allerede.

*sukk*

Det er i dag det ikke er så veldig lett å være nettbutikkeier, kjenner jeg..! 😛

Vi har gått til filmen!

I dag har jeg ordna og styra noe voldsomt, og har atter en gang lært meg noe jeg egentlig ikke kan. Vilde og jeg har nemlig laget en instruksjonsvideo for hvordan man bærer barn i ringslynge, og resultatet er nå behørig publisert på youtube, på hjemmemamma.com og i butikken.

Og nå altså også på Våre Vilde Dager.

Jeg har nemlig hørt rykter om at “noen” der ute er lei av å høre min datter synge “Bukkene Bruse” sånn ti millioner ganger om dagen til glede for andres døtre, så her er ny video fra oss. 😆

Bærebabysyk…

Jeg nøt til fulle å være babymamma.

Fra jeg var istand til å stå på beina etter keisersnittet, knøt jeg henne fast i sjalet sitt. Tett inntil mammaen sin, og mammaen med nesa godt plantet nedi mykt, mykt silkehår. Herregud, så godt det lukta..! Jeg husker jeg stod i kassa på IKEA rett før jul og registrerte at jeg aldri noengang hadde vært så avslappet og rolig i sånne situasjoner tidligere. Men nå stod jeg jo der med min lille, knirkende, sovende babydatter på magen og bare nøt hennes tilstedeværelse i livet mitt. Hun var bare noen få uker gammel den gangen…

Jeg har båret henne på flyplass. I dusjen. I irske ruiner og på restaurant. Vogna er så og si ubrukt, den så jeg ikke noe poeng i å drasse på når jeg heller kunne sniffe ungen min og kjenne varmen hennes. Begge hender og bagasjerommet fritt er ikke å forakte når man er ute i verden, heller.

Bæring har vært en stor, stor del av min mammagjerning så langt. Noe av det jeg har satt mest pris på, også.

Nå begynner lille jenta mi å bli stor. Nå vil hun gjerne gå selv, og jeg må jo innrømme at 12,5 kg tilsier at “gå selv” kan være en grei ting… men jeg savner å bære. Jeg savner shoppingen med den myke bylten min på magen, jeg savner gåturene, jeg savner babysniffingen!

Slynga er fortsatt med hvor vi enn måtte dra, og det har sin sjarm det også – men det er altså svært lite som kan danke ut en sovende knirkebaby inntil hjertet når man egentlig står og burde være stressa.

Og jeg vet det. Innerst inne vet jeg at det kanskje ikke er en så innmari god  idé å unnfange et barn bare for å ha ha noe å bære på igjen…

Men likevel…

Likevel.

Kan jeg ikke få en baby til, a?

Bare en liten en?

Rare foreldrene

Her om dagen var jeg og Vilde oppe hos Xaryaia og hennes Bille en tur. Jeg hadde for en sjelden gangs skyld bilen, siden pappaen til Vilde var hjemme fra jobb, og siden jeg også hadde med meg dataen og tenkte å jobbe litt der oppe (jada, vi er så introverte begge to at vi faktisk kan sitte der med hver vår skjerm og god mat på bordet og være asosiale sammen – briljant!! :D) så hadde jeg også med meg vogna.

Det er noe av det rareste jeg har vært med på..!

Jeg har nesten ikke ord engang..! Men la meg forsøke å forklare dette likevel.

OK.

Jeg måtte først ut med Vilde og dataen og stellebagen hennes og så få alt inn i hus. Når det var buetid måtte jeg kle på ungen min, forlate henne inne hos de andre, gå ut, låse opp bilen, løfte ut vogna – og gå inn igjen og redde Xarys data fra å bli elsket ihjel av en ullkledd og varm unge. Så måtte jeg, som hadde skoa på, be Xary om å hente trollungen min så jeg kunne få putta henne ned i innretningen sin.

Vel ute måtte jeg manøvrere denne doningen opp bakker med ubrøyta snø, og stort sett gå enten bak eller foran Xary som bestemte seg for å delta i dette snodige prosjektet og ha sin egen vogn med. Det var ikke snakk om å kunne gå ved siden av hverandre, for det var det ikke plass til. Og om det så var, så gikk det jo ikke å møte noen andre på vår ferd.

Så kom vi frem til butikken da, med to sovende vognbarn. Hva da? Ingen av oss er komfortabel med å gå fra ungene ute på et sted hvor det går masse folk forbi, og det er jo bare sjanseløst å drasse med seg en vogn inn i en liten lokalbutikk, så vi måtte dele oss og gå inn en og en.

Og så gå tilbake igjen, i slaps, snø og trange fortau.

Jeg følte meg fremmed, naken, rar og alternativ som fy der jeg gikk og dytta og dytta og dytta, og jeg følte virkelig at folk glodde. Og jeg var sliten som fy da vi kom tilbake. Støl i armer og bein, og sliten.

Det verste var likevel følelsen av å være fullstendig avklippet fra ungen min. Som om jeg hadde mistet en sans! Ja, jeg kunne se henne, og se at hun sov i vogna si. Men jeg følte henne ikke! Kroppen min visste det ikke! Det var bare… tomt!

For de av dere som ikke skjønner et kvekk av hva jeg snakker om nå, så kan jeg fortelle dere at jeg ikke har brukt vogna til stort annet enn verandasoving siden Vilde ble født, og den har ikke vært på trilletur annet enn med besteforeldrene hennes siden…. ja, faktisk siden 17. mai. I sommerferien ble den nemlig bare brukt til å dytte bager og kofferter rundt på flyplassen.

For Vilde sitter vanligvis i sjal eller slynger når vi er ute på tokt. Jeg er ikke vant til å være så hemmet og så klønete når vi går på tur, fordi hun sitter bekvemt og godt på ryggen min – og der kjenner jeg pusten hennes, jeg merker hver minste kroppsbevegelse og jeg kjenner henne så godt at kroppen min bare vet hvordan hun ser ut i ansiktet sitt eller hvordan hun har det.

Og med bæretøy slipper man å dytte. Man slipper å tenke ut hvordan man skal manøvrere noe, for man kan vasse over grøftekanter eller bestige fjelltopper om man vil. Og man kan gå ved siden av hverandre og snakke, ta med ungene hvor man nå skal (jeg har til og med vært på do mens Vilde sov på ryggen min) og i det hele tatt være veldig mye mer fri på alle måter. Det tar så liten plass at det er null problem å få det med seg i stelleveska, og det tar bare et minutt å knyte det på seg – kanskje ikke det engang.

For meg er det derfor fullstendig uforståelig hvorfor noen faktisk vil velge VOGN av alle ting når barn skal transporteres fra A til B… Jeg begriper det ikke. Rare foreldrene!!

Det skal rett nok sies at jentungen sov i over to timer på denne økta, og at hun antagelig ville våknet når vi kom tilbake om hun satt på ryggen min. Det skal jeg gjerne gå med på – hun sover mer uforstyrret i vogn enn på meg. Så sånn sett er det jo greit, og nøyaktig grunnen til at jeg valgte å ta med vogna denne gangen. Hun sover jo vanligvis i den på verandaen også.

Men på tur?

Aldri, aldri mer!!

Det er ingenting helt som det

Å gå langs en kald, frosten vei.

Rolig.

Varm.

På innsiden så vel som utsiden.

For bak der, på ryggen min

Der sitter du.

God, varm, og aldeles nydelig

Pakket inn i ull,

tre lag med bæresjal

og mammas uendelige kjærlighet.

Og det er ingenting helt som å kjenne

et bittelite dunk

av pannen din mot kroppen min

og vite at du sover trygt

mens jeg går der

og elsker deg.

Dette kunne jeg klart meg uten

Sitter her og leser en artikkel om hva man egentlig trenger eller ei når man får baby. Og som den trofaste lesre sikkert forstår, så er jo dette helt utmerket lektyre her jeg sitter og snart skal feire min førstefødtes ettårsdag mens jeg er passe småmisunnelig på min lillesøster som nå ligger på barsel med en helt ny og fullstendig bedårende lita jente.

Så da går jo jeg umiddelbart i “nå skal du høre på mine gode råd-modus”, og isteden for å plage den nybakte mor i tide og utide, har jeg nå tenkt å fortelle mine lesere om det isteden. Dere kan jo tross alt bare trykke på et lite kryss i et hjørne, og så har dere stoppa kjeften på meg ganske effektivt. 😉

Uansett.

Dette kunne jeg klart meg uten:

  • to sprinkelsenger
  • sprinkelseng i det hele tatt, vi ble visst plutselig samsovere sånn helt faktisk over natta… 😉
  • ny, dyr barnevogn som stort sett bare har funksjon som mobil seng
  • klær i størrelse 50 – håpløst når lille bolla mi veide 5250 gram ved fødsel og det ikke fantes store nok jenteklær på barselavdelingen engang
  • lekegrind, verdens dyreste lekekasse som min datter i grunnen har svært sterke meninger om
  • dyne til vogn, den sparkes bare av, og når det er kaldt bruker vi voksiposen isteden
  • dyne til seng, av samme grunn – mammas armkrok og dyne er visst nemlig best i test
  • såpe – shampooen har som regel vært mer enn nok
  • ørteogfjerti kremer til stump, hud og ansikt – en kuldekrem, en rumpekrem og en solkrem er nok

Hva som derimot har vist seg å være helt suverene og uovertrufne innkjøp:

  • bæresjal – elastisk til babyperioden og vevd når hun ble større, jeg har rett og slett ikke orka å styre med vogn på tur, og det har vært og er veldig godt med all kosen vi får!
  • ringslynger – uunnværlig når middagen må lages eller klesvasken henges opp og ei lita jente er selskapssyk samtidig
  • tidligere nevnte voksipose, av åpenbare grunner
  • gymmatte – fint med en stor matte når man selv skal ligge der sammen med lille ungen sin, og inspirerer jo kanskje til litt trening sammen med babyen også?
  • sofusstol som kan brettes sammen slik at hun kan spise med oss selv når vi spiser lørdagsmiddag i stua
  • tøybleier – kutter ned på søppel, forurensning og utgifter, og er dessuten mye bedre for en liten stump
  • ullundertøy (både kjøpt og hjemmestrikka)
  • stonzer, slik at man slipper klumpete sko og samtidig unngå kalde små tær når man bærer utendørs på kalde dager – disse kom i posten i dag!
  • en stor dobbeltseng, nå som vi er tre i den. 😉

Åh, kjære vene – nå ble jeg ikke akkurat mindre babysyk, kjente jeg…! :)

Barnets perspektiv på bæring

I dag kom jeg over en helt genial filmsnutt på TettInntil, som virkelig viser barnets perspektiv fra både vogn og bæretøy på mammas rygg. Faktisk er den så bra og sier så mye at jeg umiddelbart tok med meg linken og løp inn hit for å vise den frem så fort som mulig. 😉

Ingen er vel i det minste tvil om hva barnet har best utbytte av etter dette?

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting