Posts Tagged ‘barndom’

Og så var det snart Soria Moria-tid igjen

I dag klokken 15:00 vil den nye Soria Moria-erklæringen offentliggjøres.

Jeg bryr meg ikke så mye om skatt og tannlegeregninger, men jeg har en datter som vil begynne på skolen noen uker før neste valg. Det de snart vil erklære, handler om hennes skolehverdag – om da ikke noe skulle skje, og vi får en ny regjering før den tid likevel.

Og det er veldig mye som peker i retning av heldagsskolen.

(more…)

Hva om barna fikk komme hjem isteden?

Jeg husker den gang jeg var lita og gikk på barneskolen.

Hvis jeg lukker øynene kan jeg fortsatt kjenne lukta av nytt penalhus, kladdebøker og blyantskrell. Min første blyant var forøvrig blå i den ene enden og rød i den andre, og glosebøkene var brunrutete. Det var vel flere hemmeligheter enn gloser som faktisk ble nedtegnet i dem i en periode, men det var jo en del av den store sjarmen!

Det mest spennende var dog kanskje å se progresjonen i timeplanen. Først var vi glade og stolte fordi vi i det hele tatt hadde en, og når i tillegg eldre unger kommenterte at vi var så heldige fordi vi slutta så tidlig, ble vi enda krønere. Helt til vi selv var eldre, og ble stolte fordi vi nå hadde flere timer enn de små. Sånn gikk nå årene. :)

Jeg blir dog litt satt ut over tingenes tilstand når jeg sammenligner da med nå. Ungene blir ikke ferdige for dagen nå. De blir bare sendt inn i et annet rom på skolens eiendom, eller får fortsette leken i et endeløst friminutt. De kommer ikke hjem før mye seinere. Og det bekymrer meg litt.

Det bekymrer meg, fordi jeg har jobbet i SFO selv. Kvaliteten er, som denne artikkelen også påpeker, svært ymse. Noen steder er bra. Andre… ikke så bra.

Det bekymrer meg fordi dette med å kunne dra hjem fra noe er så viktig for avslapningens skyld. Det å fortsette i samme tempo i time etter time, dag etter dag, og år etter år er ikke bra. Det skaper utbrenthet. Stress. Vil vi ha sykemeldte barn?

Det bekymrer meg fordi selve veien hjem også er ganske viktig. Det trener selvstendigheten, og det trener evnen til å orientere seg og finne frem. Vi gikk, syklet eller sparket alltid. Vi kom oss hjem for egen maskin – av og til kunne det ta 4 timer, bare fordi vi var på eventyr og oppdagelsesferd. I dag ville vi ikke fått den tiden og muligheten. Vi hadde antagelig blitt hentet med bil eller satt på en buss. Middag om en halvtime. Chop chop.

Dette er bekymringsverdig også fordi barn trenger å ikke være overvåket til enhver tid. På skole og SFO er de under oppsyn, kanskje strengere enn de ville vært hjemme – det blir rettsaker og erstatningskrav av det hvis ikke. Og selvfølgelig er man mye mer påpasselige med andres barn enn sine egne. For meg er det i alle fall sånn. Vilde får klatre mer, springe mer, prøve seg mer enn jeg ville tillatt om jeg var på jobb og hun var noen annen sin. Det ligger i sakens natur. Og ungene ender opp med å bli overbeskyttet som konsekvens. Visste du at man ikke kan ha en trestamme inne på en lekeplass, om den da ikke har visse vinkler mellom stamme og kvister? Den strider mot lekeplassforskriften hvis den ikke oppfyller eksakte krav.

Dette bekymrer meg også litt fordi hjemmet og nærmiljøet er en viktig del av barnas identitet. Før lekte vi hos hverandre. Jeg visste godt hvordan det så ut hjemme hos Linda, og hun var lommekjent hos meg. Foreldrene våre kjente hverandre, og de kjente også oss så godt at de skjønte når alt var bra og når alt kanskje ikke var like fint. Rekker ungene å bygge opp de samme båndene nå som de blir henta på SFO og kjørt hjem klokka fem?

Og sist, men ikke minst, er jeg bekymret for smitteeffekten av dette. Jeg håper ikke det vil bli nødvendig for Vilde å gå på SFO. Jeg håper jeg selv skal tar opp studier igjen og/eller jobber hjemmefra når hun blir skolejente.

Men vil det finnes noen som kan gå på oppdagerferd med henne på vei hjem fra skolen..?

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting