Posts Tagged ‘drømmer’

Hjemmeværende husmor vinner milliongevinst i lotto

Ja, dette er neste lørdags overskrift i avisene, sånn i tilfelle dere lurer.

Jeg har allerede planlagt hva jeg skal bruke pengene mine på. For det første skal jeg betale ned et gigantisk studielån og bli kvitt det for evig og alltid. Deretter skal jeg hyre x antall flinke folk til å pusse opp huset vårt fullstendig sånn at det går an å bli kvitt det fortere enn svint, og så skal jeg ta med mann og barn og kjøpe selve Drømmehuset. Det ligger  landlig til, er bygget i sveitserstil og har stor naturtomt med skog rundt. Denne skogen gjør jeg selvsagt om til et naturreservat, og sørger for at jaktkvoter og sånne dusteting ikke har gyldighet hos meg.

Jeg kommer også selvsagt til å investere masse penger i Hjemmemamma.com, og som en del av dette bygger jeg et eget fond. Hjemmemammafondet. Sånn at alle hjemmemammaer i hele landet kan få lov til å være nettopp det, fullstendig og totalt revnende likegyldig til hva Jens og Kristin måtte mene om hva som er det rette valget å ta eller ei.

Alle venner og familie blir gjeldfrie også, og min kjære blir selvsagt ansatt i firmaet mitt sånn at vi kan være sammen, hele familien.

Og vi kjøper en hytte.

Jeg kjøper nye sko.

Vilde skal få gå på privatskole.

Men bortsett fra det?

Bortsett fra det er livet ganske OK som det er. 😉

Hyttedrømmen

Da jeg var lita, var jeg ofte med besteforeldrene mine på hytta. Jeg blir nostalgisk bare ved tanken, og minner om kongledyr og magiske skatter i form av bergkrystall, frisk luft og myrull kommer strømmende. Det var en fin tid. Det kiler i magen ennå når jeg tenker på den huska vi hadde der.

Nå, i voksen alder, har jeg i min dumhet bosatt meg midt i en boliggjørme med naboer på tre sider og sentrum bare få minutter unna. For meg, som heller trives mye bedre i skog og utkantstrøk, var dette et mindre smart trekk sånn sett – for samtidig er det dessverre sånn at min kjære barndomsparadis har vandret ut av min rekkevidde og inn i armene til andre deler av familien. Jeg har aldri helt kommet over det, men sånn er nå engang livet. Hytter skal følge slekters gang, og det er det ikke stort man kan gjøre med.

På Espen sin side er det det samme. Der er det også andre deler av familien som naturlig overtar den hytta han var på da han var liten. Pappa har også i de senere år entret farmor og farfars hytte mer og mer, og det hender innimellom at vi blir med mamma og pappa dit. Det er bare det at det blir så innmari feil for meg. Den ligger nemlig ved sjøen, og fjellduften glimrer med sitt fravær. Det at den såkalte hytta er fysisk avskåret fra sjøen av både en hovedvei og en togbane gjør det aldeles ikke bedre. Så mye for fri natur!

Jeg trenger en hytte.

Virkelig.

Så det ser ikke ut til at vi har noe annet valg enn å kjøpe oss vår egen hytte og bygge våre egne tradisjoner, sånn at vi kan gi videre til Vilde det vi selv fikk da vi var små. Jeg kjenner det er brennende viktig for meg å tilføre henne noe mer enn hard asfalt og eksos, og hva er vel da bedre enn å ha en hytte tilgjengelig? Jeg og henne er jo faktisk alene hjemme om dagen også, så en hytte i rimelig avstand ville bety at vi bare kunne stå opp tidlig og dra på en liten hyttetur mens Espen er på jobb – så kunne han enten komme etter (om han fikk låne en bil), eller vi kunne være hjemme til middag.

Log cabin
Creative Commons License photo credit: Ernst Vikne

Det er bare et bittelite problem.

Vi er ikke rike. Vi lever faktisk på en inntekt akkurat nå, for det er en stund til bedriften min har vokst seg så stor at jeg begynner å ta ut lønn derfra selv. Og dersom kontantstøtten forsvinner i tillegg, hvis AP og SV fortsatt får regjere (måtte alle gode makter forby!!), så kan vi bare glemme alle andre drømmer enn mat på bordet og klær på kroppen. Da hjelper det ikke så mye at Klikk.no i dag kan fortelle at man nå kan få fjellhytter til under en halv million.

Kanskje vi har råd til et telt.

Min drømmebarnehage

Jeg tar meg selv stadig i å tenke “vi” om barnehagepersonalet.

Jeg har ikke satt mine bein i en barnehage siden sommeren 2005, men jeg tenker fortsatt som en pedagog. Jeg leser fortsatt pedagogikk, og jeg engasjerer meg fortsatt dypt i barns behov og verden rundt dem.

De siste to dagene har jeg også hatt gleden av å være vikardagmamma for en toåring, og på mange måter merker jeg at jeg savner barnehagelivet. Litt. Ja, jeg savner ungene. Være sammen med dem, det pleide jeg å elske. Ta vare på dem, snakke sammen med dem, se de vokse, oppmuntre dem til å bli de beste de kan være. Det finnes ingenting mer fantastisk enn det.

Resten… De håpløse økonomiske rammene rundt det, stresset, kaoset som oppstår når man er overarbeidet, underbemannet og altfor dårlig betalt i tillegg. Vissheten om at jeg bare ikke klarer å gjøre jobben jeg så gjerne vil gjøre, fordi jeg ikke er blekksprut og jeg ikke kan vifte med en magisk stav for å gjøre alt bra, vissheten om at enkelte av disse ungene rett og slett ikke burde vært her, fordi jeg ikke har mulighet til å gi dem det de trenger… Den savner jeg ikke. I det hele tatt.

Etter at jeg fikk Vilde har jeg tenkt en del på hva som ville være drømmen. Hvilket tilbud jeg ville ønske for henne og for meg. Og jeg har lest litt mer om menneskers grunnleggende behov og instinkter, fått muligheten til å se ting fra utsiden og fra et annet perspektiv og til virkelig å tenke gjennom ting.

I natt tenkte jeg meg frem til hva som ville være drømmebarnehagen for meg.

Her er den.

I min drømmebarnehage er forholdet voksen/barn 1:3, og aldersgruppen skal være blandet. Dette er fordi det er rimelig å anta at en kvinne fra naturens side vil kunne ta seg av tre barn samtidig, dersom de ikke alle er i samme alder. Antagelig fler også, men fordi dette ikke er hennes egne barn vil det kanskje kreve litt ekstra. I en stammekultur (for mennesket er flokkdyr og lever i stammer der hvor vår snodige kultur ikke har fått grep) vil man ikke ha 10 ettåringer i samme rom. Det vil være store barn, små barn, babyer og voksne i en salig blanding, og barna vil alltid ha noen å se opp til og strekke seg mot. Naturlig. Vygotski har snakket om at man skal bedrive stillasbygging i det neste utviklingsnivå og ligge et hakk foran barna for å stimulere til utvikling, men dette blir jo bare en blek etterligning av hvordan det egentlig var og skulle være. Ingen er bedre til å være i neste utviklingsnivå enn de som er i, vel… neste utviklingsnivå!

Videre skal barnehagen være like mye barne- og voksensentrert. Barna skal gjøre det barna skal gjøre, og de voksne skal gjøre hva de voksne skal gjøre. I samme ånd om i forrige avsnitt. Det er ikke en unge i verden som kjøper at voksne er barn likevel, faktisk tror jeg det er lite som er like egnet til å gjøre en unge usikker som en voksen som ikke er voksen. All lek med barna skal være lystbetont, og ingen skal sitte på gulvet og “ni-leke” bare fordi det er det man liksom skal. Man kan selvsagt igangsette aktiviteter som barna kan være med på hvis de vil, male for eksempel, men ikke FOR barna som sådan. Det kan de få velge selv, fordi vi tror på at et sunt barn vil velge nettopp den aktiviteten han trenger til sin utvikling akkurat nå. Uten at noen trenger å mene så voldsomt mye om det.

Glem plastic fantastic-leker, lekestativer og eu-regulert sand. Kanskje ikke mange er klar over det, men det er faktisk ikke lov å ha en trestamme liggende i barnehagen dersom ikke treet vokste der naturlig da barnehagen ble bygget – den regnes ikke som sikker nok i henhold til forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Min drømmehage ligger på en naturtomt, med plenty av naturlige trær, knauser, tuer, hauger og enger. Fri lek i fri natur. Frie, naturlige unger. Og inne skal vi hovedsaklig beskjeftige oss med naturmaterialer der også: bark, mose, bomull, kongler, løv, ull og trepinner kan lage fantastiske leker som kan være akkurat hva vi vil at de skal være.

Maten skal selvsagt også være organisk og fin. Ikke noe tulle-e-stoffer eller annet juks – på vår naturtomt har vi nemlig både urte- og grønnsakshage som unger og voksne har sådd og pleid frem, og vi har alle vært på kjøkkenet for å safte, sylte og fryse. Føde direkte fra naturen. Ekte lærdom om ernæring.

Tilvenning i vår barnehage er også organisk. Mammaer og pappaer kan komme og gå som de vil, og bruke så lang tid på tilvenning som de bare orker. Under tilvenningen går de sågar inn i voksengruppa som en hvilken som helst ansatt, og er med og jobber isteden for å fremmedgjøres ved å sitte utenfor og bare se på. På den måten får ungene et logisk forhold til oss andre, og hverdagen blir sammenhengende og fin for alle. Og foreldrene går ikke før barna er 100% tilpass med situasjonen og har funnet sin trygghet hos oss.

Det finnes ingen basetid. Vi har ingen ukeplan som til enhver tid må følges, sånn at du kan sove lenge og spise en lang frokost sammen med ungen din uten dårlig samvittighet. Men vi har derimot muligheter for mange ulike aktiviteter, og disse er tilgjengelig til enhver tid. For både barn og voksne, slik at de kan velge det som instinktivt føles riktig. For dem.

Unger trenger ikke å aktiviseres. De trenger bare å få lov til å være seg selv.

Jeg tror nesten jeg skal sette meg ned og skrive vedtektene en gang… sånn at alt er klart den dagen jeg vinner i lotto. 😉

Det er nesten litt slitsomt…

…å være så motivert!

Klokka er ti over halv to, og jeg har faktisk sitti med trynet i skjermen i hele dag. Har jo selvsagt fått gjort en del, denne bloggen har jo fått seg en makeover, og så har jeg blitt annonsør på det nye forumet for tøybleier i Norge. Dessuten har jeg jobbet i det skjulte på mitt enn så lenge hemmelige prosjekt… og jeg er ikke i nærheten av å være ferdig, og jeg vet jeg burde sove fordi jeg tross alt har ei lita vekkerklokke som faktisk kommer til å fysisk dra hodet mitt opp etter luggen fra puta i morra tidlig mens hun iherdig insisterer på “namnam”.

Sånn er det visst å ha drømmer…

I kveld har jeg også bestilt en aldri så liten pakke med tøybleier. Siden jeg satt prisen ned med 20% i romjulssalg og samtidig fikk opp en annonse på tøybleier.no, så kom et et par bestillinger. Og i morra må jeg huske å bestille nye ECOVERprodukter også, siden lageret er i ferd med å tømmes.

Men akkurat nå…

Akkurat nå tror jeg mine dagdrømmer bør erstattes med ordenlige nattedrømmer.

Om jeg vil eller ei. 😉

Åtte Organiske Uker..?

Jeg er et oppkomme av gode ideer for tida, det skal jeg ha. Det siste tilskuddet på stammen er en idé om et slags prøveprosjekt om du vil, en sjanse til å la meg teste en livsstil uten å dø av aldri-mer-sorgen. For det er jo tidsbegrensa, men lang nok tid til at jeg vil rekke å føle eventuelle endringer på kroppen.

Altså åtte uker. Åtte organiske uker.

Organisk som i et vidt begrep, jeg vet det ikke er mulig å gjennomføre 100%. Men jeg kan prøve. I det minste tenke veldig nøye gjennom valgene jeg tar, som en bevisstgjøringsprosess.

Og etter jul har jeg nå, i samråd med mitt barns far, avgjort at vi (i alle fall jeg og Vilde, han får gjøre som han vil siden han er sitt eget ansvar) skal leve mest mulig organisk fra og med 5. januar til og med 1. mars.

Reglene er fortsatt under utarbeiding i hodet mitt, men slik jeg tenker meg det akkurat nå…

Kosthold:

  • bare middag laget fra bunnen av, eventuelt Dolmio etc som ikke inneholder uhumskheter av noe slag
  • økologisk brød
  • økologisk pålegg/grønnsaker så langt det går
  • hjemmelaget smoothies/fruktmos til Vilde
  • bytte ut noen kjøttmåltider med vegetariske retter
  • velge økologisk/naturlig kjøtt hvis mulig
  • bare naturlig snacks

Hygiene:

  • bytte ut såper, shampooer etc med økologiske/organiske varianter
  • fortsette med økologisk tannkrem
  • fortsette med i.d make up, trenger naturlig øyeskygge og mascara
  • bytte ut deodoranten med en mer organisk variant

Husholdning:

  • fortsette med ecover, vaskenøtter, bakepulver og eddik

Barneoppdragelse (den beste delen for meg!):

  • oppdra henne med stammementaliteten beskrevet i The Continuum Concept
  • voksensentrert fremfor barnesentrert aktivitet
  • ikke-forstyrrende tilstedeværelse
  • fortsette samsoving og langtidsamming
  • være bevisst på bæring i hverdagen (så ofte hun vil, basically)
  • forvente av henne at hun er et sosialt intelligent individ
  • bruke tøybleier på fulltid (bedre enn engangs, selv om de ikke er organiske)

Generell livsførsel:

  • finne en naturlig døgnrytme (i praksis legge seg tidlig, kanskje tilogmed sammen med Vilde [som legges når trøtt])
  • begrense kunstig belysning om kvelden for å stimulere til naturlig melatoninproduksjon
  • velge timebuss fremfor småkjøring (ikke organisk, men bedre enn personbil)
  • velge å gå fremfor timebuss hvis mulig
  • samarbeide mest mulig med kroppens og naturens egen rytme (fks unngå sukker og te om kvelden)
  • planlegge kjøkken- og urtehagen som skal plantes til våren

Jeg gleder meg. Og jeg håper jeg kommer til å få det til, for dette kan bli både spennende og lærerikt! Jeg trenger dessuten en skikkelig oppkvikker nå etter både svangerskap, amming og julefeiring, så jeg tror jeg har kjempegodt av det.

Blir du med?

Jeg skulle ønske verden forstod

Jeg skulle ønske verden forstod at barn ikke er skapt for å provosere oss. At de ikke er satt her for å teste våre grenser, for å sette vår kultur på prøve. At de ikke er født i krigsposisjon.

Jeg skulle ønske verden forstod at det er dumt å systematisk arbeide mot menneskeartens natur. At vi fortsatt har instinkter i oss som har forferdelig lite med hva Dr. Spock, Naphaug og Juul for den del og til enhver tid måtte finne på å mene og synse og tro. At disse instinktene har sikret menneskehetens overlevelse frem til nå. At de også vil sikre individets fremtid.

Jeg skulle ønske verden forstod at det er OK å lytte til disse instinktene. At det er riktig å løfte opp et gråtende barn. At det er bra å sove tett inntil det, og at det er vakkert å amme offentlig. At det er helsebringende, både mentalt, fysisk og emosjonelt, å bære og bli båret.

Jeg skulle ønske verden forstod at det er unaturlig for et barn å sove et annet sted enn hos foreldrene sine. At hun alltid vil ønske å være nær varmen, næringen og kjærligheten. Og jeg skulle så inderlig ønske foreldrene hennes lyttet.

Men mest av alt skulle jeg ønske at det fantes en måte jeg kunne formidle alt dette på. Uten at verden i sin selvoppholdelsestrang går i vranglås.

Pengedrømmer

Skal vi dagdrømme litt? spør Lin inne på Pengevett.com

Og ja, det skal vi.

Scenarioet er som følger:

Du har vunnet 51 millioner i V75. Du kan gjøre hva du vil. Så hva gjør du?

Jeg vet.

Hvis jeg vinner 51 millioner kroner, vil jeg først betale vekk all gjeld både hos meg og hos nær familie. En god sum fordeles på dem, og en god sum settes av til Vilde.

Men så.

Så starter jeg en barnehage. Denne barnehagen drives på mine premisser, og jeg bryr meg ikke om den går i pluss eller minus. Det viktigste er at det er nok voksne på nok barn, i en stor nok barnehage. Og der er det fokus på stressmestring og kreative aktiviteter. Visualisering. Babymassasje. Bæring i sjal og meitaier. Mye, god voksenkontakt og rikelig anledning til å kose seg på et fang med en bok. Jeg ansetter de riktige folkene til å jobbe for meg, og jeg er kreativ leder og eier. Ikke noe mer kompromisser.

Jeg satser maks på Hjemmemamma.com, og på alle de andre prosjektene mine. Uten å tenke på hva vi har råd til eller ikke… Og jeg ansetter folk til de kjedelige tingene, som regnskapsføring og slikt.

Jeg starter et fond for hjemmemammaer. En ordning hvor man kan få litt støtte til å være hjemme med barna sine hvis man ønsker og ikke har økonomisk mulighet.

Dessuten bor jeg på landet. Med skog rundt meg. Og et vann. Sånn passe langt fra folk.

I denne skogen har jeg et gaupereservat. Nydelige gaupa… Beskyttet og vakker. Hos meg.

Jah. Nå vil jeg gjerne vinne penger.

Når idé og virkelighet er flere mil fra hverandre

Ja, jeg hadde jo så mange fine tanker. Tanker om rent og pent og ryddig og organisert. Tanker om næringsrikt, sunt og styrkende. Tanker om verdier, om personlig stil, om livet.

Og så er det bare ikke sånn.

Det er møkkete, stygt, rotete og ute av kontroll. Det er junk, det er helseskadelig og svekkende. Det er verdiløst, det er motepolitiet verdig – men likevel, det ER livet.

Denne uka har bare vært helt håpløs, med snørrete unge og snørrete meg. Dott i øret og bomull i huet, og aldeles ikke så overvettes mye husarbeidslys. Desto mer potetgulllyst (rask mat med blodtrykkhevende salt) og colalyst (uslåelig kombinasjon av koffein, sukker OG slimgjennomboblende kullsyre).

Men nå ser jeg rundt meg, og jeg drømmer igjen.

Forhåpentligvis er formen bedre til uka. Og da kan jeg atter en gang med stolthet iføre meg mitt forkle og gå til kamp mot kaoset som har oppstått i forkjølelsens farvann.

Og jeg gleder meg.

For det skal bli så bra.

Igjen. 😉

Jeg skulle ønske…

Jeg skulle ønske min samboer ville benytte seg av sin rett til å være hjemme i foreldrepermisjon nå som jeg i teorien og på papiret er student på fulltid igjen. Jeg fikk jo ingen statstøttet permisjon selv, og dermed står han fritt til å aktivere sine egne rettigheter.

Ja, for menn har faktisk det. Dersom mor går ut i jobb eller studier, eller av helsemessige årsaker ikke er i stand til å ta seg av barnet alene, skrives permisjonsrettigheten over på far dersom han ellers innfrir kravene som utløser folketrygdrettighetene.

Men han vil ikke. Det tar nemlig arbeidsgiver 4 måneder å lære opp en vikar.

Så da sitter jeg her og kjenner meg littebitt ensom, all den tid han kommer hjem klokka fire og sovner sammen med sin datter av bare utmattelse klokka sju. Og i tillegg tar på seg ekstravakter hos sin tidligere arbeidsgiver i helga.

Dessuten skulle jeg ønske at jeg hadde startkapital til å iverksette en av mine drømmer og bli selvstendig næringsdrivende – hjemmefra, selvsagt. Sammen med lille jenta mi. Men all den tid jeg faktisk står uten inntekt, i alle fall mens vi fortsatt venter på saksbehandling hos Lånekassen, så må vi prioritere mer nødvendige ting som mat og vinterklær til henne.

For ja, jeg har drømmer. Konkrete planer også.

Og ingen av dem inkluderer å snylte på vår velferdsstat, verken i form av de attføringspengene jeg sier fra meg eller den permisjonen han velger å ikke bruke.

Så kom faen ikke her.

Retro-drømmer og gode trender

Jeg sitter her og drømmer meg bort.

Jeg drømmer om rene, anstendige klær som ikke bare handler om å forføre det annet (og helst kanskje også det første) kjønn.

Om mammaer som har tid til å oppdra sine barn, og som skrur av TV sånn at de faktisk kan få leke slik barn skal.

Om måltider som er fulle av god, riktig næring for familien.

Om et rent hus, fritt for rot, kaos og stress med påfølgende krangling.

Om gode, gamle dager.

Kanskje er ikke drømmen så langt unna som jeg trodde. Jeg har nemlig tatt en runde på nettet i dag, og funnet ut at retro er på vei tilbake. Det store innen mote nå er visstnok vintage, flere og flere anser hjemmeværende for å være trendy, og flere og flere sider for hjemmeværende husmødre dukker opp fra Amerika og Storbritannia. Enn så lenge har vi bare Hjemmemamma.com her i Norge, etter hva jeg vet, men jeg håper trenden følger den samme malen som den alltid gjør. Da ser vi snart en skandinavisk oppblomstring også. Jeg mener å se det begynne i Sverige allerede.

For Hjemmemamma.com er ikke bare tidsfordriv fra min side. Det er en livsstil, et sett med verdier som jeg brenner for. En fremtidsdrøm.

Ønsker jeg at alle kvinner sporenstreks skal innfinne seg ved kjøkkenbenken? Nei. Men jeg ønsker at de som vil skal få en reell mulighet til det. Og da må det blant annet en holdningsendring til. Vi er aldeles ikke undertrykte, viljeløse og dumme – mange av oss er faktisk høyt utdannede, smarte og selvstendige kvinner som bare velger noe annet enn hva en rødgrønn regjering helst vil at vi skal.

Det jeg ønsker meg, er en bedre verden. Og jeg ønsker meg muligheten til å velge den. For den er der. Om vi vil.

I mellomtiden… La oss drømme litt til. Her et (småironisk) klipp fra filmen Little Shop of Horrors:

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting