Posts Tagged ‘Helse’

Derfor har jeg ikke gått ned i vekt

Nå begynner ting sakte men sikkert å gå opp for meg, hva helse, vekt og kosthold angår. Jeg er kjerringa mot strømmen, rett og slett.

Spis mindre, tren mer? Nope.

Spis lavkarbo? Nope.

Spis lavkalori? Nope igjen.

Ikkenoe av dette har funket, og jeg veier faktisk mer nå enn jeg gjorde tidligere i vinter når jeg begynte å trene og “spise riktig”.

Samtidig har jeg begynt ny utredning hos legen for å finne ut av hva som egentlig er problemet, og han står så langt på sin tidligere diagnose av meg. Det er faktisk nesten 10 år siden jeg var innom ham med muskelsmerter for første gang, og vi går gjennom journalen min og tar de nødvendige prøvene en gang til nå. Men det er altså fibromyalgi som er diagnosen så langt, og som antagelig blir det vi ender opp med til slutt enda en gang.

Det er også en del år siden jeg researchet dette på nett, og det har kommet veldig mye nytt til etter at jeg tok sist runde. Dette, pluss at jeg også har forsket litt mer på eget legeme den siste tiden, gjør at jeg nå har kommet opp med forklaringen på hvorfor jeg ikke går ned i vekt på denne måten.

Hør nå:

Fibromyalgi er som en hovedsikring som går når det elektriske systemet er overbelastet. Jeg husker jeg tenkte at “dette er jaggu som om all systems shutting down”, og det er i grunnen akkurat det som skjer. Musklene verker, hjernen blir tåkete, nattesøvn er en saga blått,  magen slutter å fordøye mat som den skal, og med litt astmaallergi som tilleggsdiagnose på den så er man rett og slett totalt ute av drift.

Dette betyr også at kroppen er forholdsvis intolerant mot stress. Den liker ikke det i det hele tatt, og hovedsikringen står stand-by, klar si poff og gjøre det svart.

Stress har også, selv på friske mennesker, den effekt at kroppen setter seg i krisemodus. Det er den effekten trening har på meg. Det er stress. Kroppen synes det er krise. Så den stopper å forbrenne som den skal, og tviholder på energilagrene. Jeg har aldri gått ned i vekt av å trene, og det er ikke muskelvekt jeg legger på meg. Det er krisefett.

Slutter jeg i tillegg å spise nok, så er helvete løs.

Som om ikke dette er nok, da, så hører også utmattelse til diagnosen fibromyalgi, og er for meg den aller største utfordringen. Jeg er dødssliten mye av tida. Og når kroppen er sliten, så skriker den etter næring. Den tror nemlig at utmattelsen kommer av for lite mat, selv om det ikke er tilfelle i det hele tatt. Sist jeg sjekka, lå jeg nesten på det dobbelte av kaloribehovet, og selv da var jeg alltid sulten! Sulten og utmattet.

Man er for sliten til egentlig å orke å lage seg skikkelig mat, og kombinasjonen sukker, koffein og salte (salt øker blodtrykket), raske karbohydrater gir et fint boost for å komme gjennom dagen. Cola og potetgull, med andre ord.

Det er visst et vanlig fenomen at fibromyalgipasienter går opp ganske mye i vekt. Jeg har gått opp 20-25 kg, faktisk, siden kroppen begynte å gå til streik. Mye av det har med helt andre ting å gjøre, jeg slutta å røyke og jeg fikk samboer og barn, men de siste 10 kiloene har kommet på etter at jeg fikk Vilde. Og nei, det er ikke svangerskapsfett som henger igjen. Jeg var bare 3 kg tyngre noen uker etter fødsel enn jeg var da jeg ble gravid. Dette kan jeg liksom ikke forklare bort.


Creative Commons License photo credit: ThaRainbow.

Så.

Jeg må trene uten å bli stressa. Uten at kroppen skjønner at den blir trent.

Yoga. Total avslapning og stressreduksjon, utmerket mot muskelsmerter generelt og fibromyalgi spesielt, samtidig som det bygger muskler som igjen vil øke forbrenningen.

Jeg må bytte ut Colaen med noe annet som gir rask energi.

Grønn te gjør det. Koffein. Rensende på kroppen, beskytter mot kreft og har ellers en rekke gode egenskaper som Cola aldri vil komme i nærheten av. Dessuten demper det sult i seg selv, OG øker forbrenningen noe. Vinn-vinn.

Og jeg må finne ut av hva og hvordan jeg skal spise for å unngå utmattelse.

Den er en litt større utfordring, for i tillegg til fibromyalgi er jeg også intolerant mot komplekse karbohydrater. Jeg kan med andre ord spise det jeg ikke bør ha, sånn som sukker og potetgull og hvitt mel og sånt, men “sunt” grovbrød og så videre gir magetrøbbel (som igjen stresser kroppen, som antagelig igjen fører til vekttrøbbel og smerter i hele kroppen).

Jeg tror også jeg er rimelig intolerant mot natriumglutamat (MSG). Jeg skal forske mer på det, men jeg mistenker sterkt at smertene i kroppen ofte stammer fra høyt inntak av fks paprikapotetgull og lettvin ferdigmat. Det er også ting som tyder på direkte sammenheng sånn ellers ute på internet, så dette er noe jeg skal teste skikkelig etterhvert. Må bare psyke meg opp først, for de to- tre dagene etter at jeg spiste MSG-mat sist var… ikke veldig gode, for å si det sånn.

Men ja.

Yoga, grønn te og mest mulig ubehandlet mat er med all sannsynlighet veien å gå fremover. Både med tanke på vekt og helse generelt.

Jeg elsker yoga!

For et par uker siden gjorde jeg noe veldig, veldig lurt.

Jeg ga opp alle store planer om å slite meg gjennom tredemøller og aerobictimer og alt med seg, og tenkte at pilates og yoga sikkert funket like godt, og sikkert var lurt å gjøre hjemme på stuegulvet sammen med en hyggelig dame på DVD.

Så jeg bestilte Yoga for Absolute Beginners på Platekompaniet.

Det var også lurt. For absolutt nybegynner var jeg, selv om jeg i min tid var myk som smør og ikke hadde noen problemer med å legge meg frem på gulvet med beina ut til hver sin kant. Jeg var ikke helt der nå, lissom..!

Prayer by the Sea
Creative Commons License photo credit: Abhisek Sarda

En ukes tid seinere fikk jeg mersmak, og bestemte meg for å kjøre på med en “ordentlig” DVD. 3 in 1 heter den, og går gjennom 50 minutter med strekk, styrke og avslapping.

Og vet du hva?

Nå gjør jeg ting jeg ikke visste jeg kunne allerede! Jeg har trent nesten hver kveld (noen ganger har det ikke latt seg gjøre), og jeg kan nå ligge flatt fremover med beina ut igjen. Jeg kan stå med strake bein med hendene i gulvet en litt lengre stund enn før – og under kveldens økt oppdaget jeg at jeg nå for første gang på det jeg kan huske (jeg er faktisk ikke sikker på at jeg noengang har kunnet det!) kan sitte med strake bein rett foran meg og legge hodet ned på knærne! Jeg er MYK! 😀

Og det er ikke alt. Ikke engang det beste.

For muskelsmerter, be gone, nemlig!

Jeg får fortsatt vondt, bevares, men gi meg 50 minutter på yogamatta så reiser jeg meg igjen etterpå og er avslappet, lykkelig og nesten helt smertefri en stund. Dette er mitt lille personlige mirakel, og jeg ELSKER YOGA!!! Fortsatt er jeg i yogaverdenen å regne for totalt utrent, og jeg har et enormt utviklingspotensiale for å si det sånn, men etter bare to uker merker jeg så vanvittig stor forskjell at det nesten er utrolig.

Alt jeg vil nå, er å studere denne nydelige overraskelsen til bunns sånn at jeg kan se hvor langt jeg kan ta det. Hvor myk jeg kan bli. Hvor godt kroppen min kan funke.

Jeg ser det så godt for meg nå. Hvordan det skal være. Hvilken livsstil jeg skal ha.

Og jeg har tatt de første stegene dit.

Når man ikke trives i eget hjem

(Aha! Jeg fant igjen den posten som ble sletta under serverkræsjen, så da poster jeg den på nytt! :) )

Det var en ting jeg var helt, helt sikker på da jeg og Espen lette etter hus.

Jeg skulle ikke bo HER.

Men så kom huset til salgs. Det var billig, det hadde utleiemuligheter både oppe og nede, det var sentralt… Og det var… her. Vi bodde gratis det første året på grunn av de to leieboerne vi hadde, og vi fikk pussa opp en del. Planen var å pusse opp, øke verdien, selge og så komme oss vekk før vi fikk barn.

Nå er Vilde snart to år, og vi er her enda.

(more…)

Elektromagnetiske bekymringer

Vel, jeg skrev jo et innlegg her om å ikke trives i eget hjem, men så kræsja serveren og tok med seg det siste som skjedde i databasene. Og da forsvant både det innlegget og kommentarene.

Men uansett, det handlet i alle fall om å ikke trives i eget hjem. Jeg gjør ikke det. Alt er feil her. Folk som besøker meg, og som tør å si det rett ut, sier at det er en kald stemning her. Og de har rett, det eneste som kanskje kan gjøre det *litt* varmere er masse stearinlys, fyr i peisen og julepynta stue. Men man kan jo ikke ha det sånn hele året, liksom.

Så jeg har begynt å gruble.

(more…)

Energien som forsvant

OK, frustrasjonstid!

Man har bare en viss mengde energi, og en helt ekstrem mengde ting man burde bruke den på.

Bruker jeg tid på husarbeid, betyr det at vi ikke kommer oss ut av huset så mye jeg skulle ønske for Vildes skyld. Er vi ute, får jeg ikke gjort noe inne. Gjør jeg husarbeid på ettermiddagen og kvelden, får jeg ikke jobbet med nettbutikken og Hjemmemamma.com. Og om jeg ikke trener, fungerer det heller ikke så bra, for det trenger jeg for å holde meg energisk og frisk, rett og slett.

Og så har døgnet bare 24 timer.

Og så blir jeg gal.

Jada, jeg har delegert bort husarbeidet til min kjære, noe som hittil har resultert i et særdeles ryddig kjøkkenskap, gullende rent kjøkkengulv – og ei stue full av reine klær. Akkurat nå ser jeg på to fulle klesstativ og to ladninger med sammenbrettede klær på hele spisestuebordet. I mellomtiden skulle badene vært tatt for to uker siden, og det ene lakenet er marinert i smoothie fra Småfolk. Ikke at jeg har noen problemer i det hele tatt med å skjønne hvorfor, for han har ikke flere timer i døgnet sitt enn hva jeg har i mitt. Han har også jobb, trening og Vilde pluss en hel masse andre ting han må gjøre i form av å klippe plenen og slike ting.

Det er rett og slett forbanna vanskelig å få kabalen til å gå opp, spesielt når man har så ekstremt lite energi som jeg har for tida. Faktisk tror jeg ikke jeg har vært så sliten siden jeg kom neddopet hjem fra føden med keisersnittsår og 7 i blodprosent. I natt sov jeg 9 timer sammenhengende, men jeg er fortsatt så trøtt at jeg glatt kunne ha sovnet om jeg la meg nå.

Og ja, jeg har vært både hos lege og på sykehuset og sjekka alt fra jern til skjoldbruskkjertel, og ingenting er galt. Jeg er bare rett og slett helt gåen.

Jeg føler som en ustelt, slapp fiasko for tida. Huset mitt, som skulle være så hjemmekoselig og fint når jeg endelig skulle få være hjemmemamma, er et sted jeg helst ikke vil være. Vi har spist kjøpepizza og hentepizza altfor mange ganger de siste to ukene, noe som igjen har direkte konsekvens for energinivået. Selv om kostholdet skulle bli så bra og vi skulle være så sunne og friske.

Jeg ser meg rundt og blir forbanna på meg sjøl også, fordi jeg vet så mye bedre enn å la det slippe til sånn. Men alle mine planer og visjoner til tross, så har jeg faktisk glemt det aller, aller viktigste. Jeg har vært så fokusert på å få orden på hverdagen, aktivisere jentungen og få gjort mest mulig av hjemmejobben at jeg har glemt å ta vare på meg selv.

Hør, den som har ører, og gjenta for dere selv til det sitter:

Det straffer seg å jobbe til langt på natt mange netter på rad, selv om man føler seg flink når man gjør det. For det betyr også null trening, null sunn mat – og null energi, i tillegg til søvnmangelen!!

Sånn.

Kan noen vennligst slå meg i huet med en spade om jeg glemmer dette en gang til?

For det ER bare 24 timer i døgnet. Du HAR en viss mengde ting du må bruke energien på. Og da MÅ du sørge for å bruke noe av denne tiden på å gjøre ting som GIR deg energi, istedenfor at du bare BRUKER den opp. Om du bare puster ut, blir du kvalt. Såre logisk, men akk så vanskelig å forstå.

I tiden fremover nå så skal jeg derfor sørge for å sette av en god del av tiden min til å trekke pusten. Så fort jeg har funnet noe som kan minne om en oppskrift, så lover jeg på tro og ære at jeg skal dele den både her i bloggen og på Hjemmemamma.com.

Så… Hvor skal man begynne?

Hva gir deg energi?

Spikermatte, anyone?

I det siste har det vært mye snakk om shaktimatten og alle dens fortreffelige egenskaper, og jeg har lenge vært fristet til å prøve den siden kroppen min gjerne ikke er så veldig samarbeidsvillig for tida. Muskelsmerter, hodepine, anspenthet og du kjenner sikkert historien…

Matten skal visstnok stimulere blodsirkulasjon og gi en akupuntureffekt samtidig, og kombinasjonen kan hjelpe på så mangt.

Alt man behøver å gjøre, er å ligge på den i 10-20 minutters tid og slappe av mens plastpiggene gjør jobben sin. Høres ikke så verst ut, ikke sant?

Men jeg tror jeg overlater ordet til Elisabeth, som er en svensk yogainstruktør som ble intervjuet i forbindelse med denne matten på GodMorgen Norge for litt siden. Her ser du hvordan det fungerer og hva det fungerer for/mot!

Fikk du lyst til å prøve, du også?

Den dårlige nyheten er at den koster 449 kroner.

Den gode nyheten er at det er månedens giveaway på Kalimeras blogg! :)

MMR-vaksinen som utgikk

I går var vi på 15månederskontroll på helsestasjonen. I tillegg til den vanlige vekt- og lengdemåling, spiser-hun-godt-og-sover-hun-samtalen og sånne generelle utviklingsgreier, var det også tid for MMR-vaksinen. For dem som ikke har satt seg så godt inn i vaksineprogrammet, så er dette en vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder, og det er denne vaksinen som tidligere har blitt beskyldt for å forårsake autisme hos enkelte barn.

Jeg har alltid vært skeptisk til vaksiner. Eller det vil si, kikhoste, difteri, tuberkulose og hjernehinnebetennelse har hun allerede fått tre ganger nå, og jeg har egentlig følt meg komfortabel med det. Det har føltes riktig. Ikke HELT bra, men til å leve med.

Men MMR?

Jeg har lest en del om den nå. Jeg er klar over at påstanden om autisme var kjøpt og betalt av vaksinemotstandere, og at det ikke finnes noe som dokumenterer sammenhengen i det hele tatt. Det er ikke nødvendigvis autisme jeg er bekymret for.

Men det finnes andre ting. Faktisk ganske mange, når man begynner å grave litt og høre på forskjellige foreldres historier. Det finnes nok av dem på internet. Og ja, kanskje det er massehysteri og en viss påvirkningsfaktor ute og går, en slags heksejakt på vaksineprogrammet – men det er nok til at jeg som mor blir dypt urolig.

Det fortelles om feberanfall så høye at barnet (eller den voksne) fikk hjerneskade.

Om regresjon i utviklingen, og om utviklingshemninger som “plutselig” oppstod etter en vaksine.

Om atopisk eksem, om astma og ikke minst om leddsmerter.

Og jeg tenker “nei”.

For det fortelles også om en håpløs kamp for i det hele tatt få registrert disse tilfellene som vaksinerelaterte, og at mørketallene derfor kan vise seg å være astronomiske. Staten vil virkelig ikke vite.

Det ble ingen MMR i går.

Jeg har utsatt den på ubestemt tid, i alle fall til etter hun er to år og immunforsvaret er litt sterkere – dette utvikles jo som kjent over tid, og er faktisk ikke ferdig før i fireårsalderen. Dessuten har vi i min familie en stor tendens til å være hypermobile og dermed også være spesielt utsatt for fibromyalgi og andre typer muskel- og leddplager som konsekvens.

Vilde trenger ikke en potensielt vaksineutløst leddiagnose i tillegg. Eller noe av det andre, for den del.

Men uansett.

Gutfeelingen til mamma hadde rett – man skal som kjent ikke vaksinere barn før de er 100% friske, og senere den samme kvelden begynte hun å hoste akkurat slik hennes lille venninne gjorde for en ukes tid siden. Det kunne fort vekk blitt litt mye for den lille kroppen med både en hard brysthoste og tre halvdøde virus i kroppen samtidig.

Det var riktig å la være.

Du kan lese litt av det jeg har lest her:

MedLinePlus Medical Encyclopedia> MMR-vaccine

MailOnline>Six months after the MMR jab… a bubbly little girl now struggles to speak, walk and feed herself

ThinkTwice.com> MMR

Det er ikke verdt det

Plutselig var vi der igjen at vi skal vurdere å kjøre på for å lage en baby til, eller om vi skal beskytte oss en liten stund frem til vi er mer klare. Dette er jo en helt absurd situasjon å være i for en eks-tidligere ufrivillig barnløs som har vært mer opptatt av å treffe egget enn å styre utenom, men det er jo på en måte bevist at det fort kan bli baby ut av det nå.

På grunn av dette rotet med eggløsninger og sykluser helt i utakt med seg selv, har jeg alltid vært svært skeptisk til hormonelle prevensjonsmidler som fucker opp kroppens naturlige balanse og rytme. En ting er å bruke kondom, men å spise medisiner hver dag bare fordi jeg kanskje egentlig bør vente litt til med barn nummer to? Nei takk. Ikke for meg. Og enda sikrere blir jeg i min sak når jeg i dag kan lese at “P-piller tredobler risikoen for hjerneslag”.

Det er ikke verdt det.

Det er virkelig ikke verdt det.

Den tiden vi prøvde å bli gravide, brukte vi en metode som kalles FAM – Fertility Awareness Method. En helt naturlig metode som rett og slett baserer seg på kunnskapen om hvordan kvinnekroppen generelt og din egen kropp spesielt fungerer, slik at du kan kjenne igjen eggløsningen når du ser den og gå for det. Eller, du kan snu det opp ned og knipe igjen for det du er god for. Det virker begge veier.

Og det er det jeg har tenkt å gjøre nå.

Så slipper man kanskje unna blodpropp, hjerneslag og eggløsningsproblemer for sin egen del, og som en ekstra bonus så sparer man kanskje både folk og fe for uønsket hormonpåvirkning.

Ja, for du trodde vel ikke at pillene du spiser på magisk vis bare forsvinner på sin ferd gjennom kloakksystemet etter at de er ferdige med deg..?

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting