Posts Tagged ‘husarbeid’

Når det faktisk blir rent – om miljøvennlig rengjøring

I dag er den første dagen i mitt nye liv. Januar og uke 1 har det med å gi meg følelsen av at alt ligger der så rent og pent foran meg, og at det bare er å gyve løs på det nye, fine som skal komme. Og så kan man klappe seg litt på skuldra for det som gikk bra og etter planen, mens man ser frem og planlegger noe enda bedre.

En av de tingene jeg er mest fornøyd med fra 2009, er at jeg klarte å få hele husholdningen så grønn som praktisk mulig. En av de tingene jeg innførte, var å kun bruke miljøvennlige rengjøringsmidler som Ecover og Sonett. Tidligere var rengjøringen et lite mareritt for mine ikke-så-samarbeidsvillige bronkier, og det å vaske dusjen innvendig var for eksempel noe jeg i grunnen trengte gassmaske for å gjøre om jeg skulle beholde lungekapasiteten.

(more…)

Vi er ikke skapt for et sånt liv

Her sitter jeg og tar meg en liten matpause, mens Vilde sitter ved siden av meg i tegnekroken sin og tegner. Vi valgte å ta det helt med ro i dag, både fordi hun hadde feber i forigårs og vi begge har sovet ekstremt dårlig i natt. Da er det ikke dagen for å gå i Åpen Barnehage, der hvor det blant annet er helt små babyer som ikke burde smittes med snørr, hoste og nettopp feber.

Mens jeg sitter her og begynner å komme til hektene, leser jeg VG og skjønner at jeg er veldig, veldig heldig som får lov til å legge opp dagene etter behov, som jeg gjør i dag. Der står nemlig å lese at kvinners sykefravær øker mye mer enn menns, og at det er “omsorgsarbeid, husarbeid og relasjonsarbeid i familien” som får skylden. Jeg for min del vil heller snu det, og si at det kanskje muligens er kravet om karriere og 100% fast stilling som er synderen. For meg blir dette en like håpløs uttalelse som å si at det er all den sunne maten som gjør oss syke, og ikke alt det junket vi putter i oss i tillegg.

(more…)

Energien som forsvant

OK, frustrasjonstid!

Man har bare en viss mengde energi, og en helt ekstrem mengde ting man burde bruke den på.

Bruker jeg tid på husarbeid, betyr det at vi ikke kommer oss ut av huset så mye jeg skulle ønske for Vildes skyld. Er vi ute, får jeg ikke gjort noe inne. Gjør jeg husarbeid på ettermiddagen og kvelden, får jeg ikke jobbet med nettbutikken og Hjemmemamma.com. Og om jeg ikke trener, fungerer det heller ikke så bra, for det trenger jeg for å holde meg energisk og frisk, rett og slett.

Og så har døgnet bare 24 timer.

Og så blir jeg gal.

Jada, jeg har delegert bort husarbeidet til min kjære, noe som hittil har resultert i et særdeles ryddig kjøkkenskap, gullende rent kjøkkengulv – og ei stue full av reine klær. Akkurat nå ser jeg på to fulle klesstativ og to ladninger med sammenbrettede klær på hele spisestuebordet. I mellomtiden skulle badene vært tatt for to uker siden, og det ene lakenet er marinert i smoothie fra Småfolk. Ikke at jeg har noen problemer i det hele tatt med å skjønne hvorfor, for han har ikke flere timer i døgnet sitt enn hva jeg har i mitt. Han har også jobb, trening og Vilde pluss en hel masse andre ting han må gjøre i form av å klippe plenen og slike ting.

Det er rett og slett forbanna vanskelig å få kabalen til å gå opp, spesielt når man har så ekstremt lite energi som jeg har for tida. Faktisk tror jeg ikke jeg har vært så sliten siden jeg kom neddopet hjem fra føden med keisersnittsår og 7 i blodprosent. I natt sov jeg 9 timer sammenhengende, men jeg er fortsatt så trøtt at jeg glatt kunne ha sovnet om jeg la meg nå.

Og ja, jeg har vært både hos lege og på sykehuset og sjekka alt fra jern til skjoldbruskkjertel, og ingenting er galt. Jeg er bare rett og slett helt gåen.

Jeg føler som en ustelt, slapp fiasko for tida. Huset mitt, som skulle være så hjemmekoselig og fint når jeg endelig skulle få være hjemmemamma, er et sted jeg helst ikke vil være. Vi har spist kjøpepizza og hentepizza altfor mange ganger de siste to ukene, noe som igjen har direkte konsekvens for energinivået. Selv om kostholdet skulle bli så bra og vi skulle være så sunne og friske.

Jeg ser meg rundt og blir forbanna på meg sjøl også, fordi jeg vet så mye bedre enn å la det slippe til sånn. Men alle mine planer og visjoner til tross, så har jeg faktisk glemt det aller, aller viktigste. Jeg har vært så fokusert på å få orden på hverdagen, aktivisere jentungen og få gjort mest mulig av hjemmejobben at jeg har glemt å ta vare på meg selv.

Hør, den som har ører, og gjenta for dere selv til det sitter:

Det straffer seg å jobbe til langt på natt mange netter på rad, selv om man føler seg flink når man gjør det. For det betyr også null trening, null sunn mat – og null energi, i tillegg til søvnmangelen!!

Sånn.

Kan noen vennligst slå meg i huet med en spade om jeg glemmer dette en gang til?

For det ER bare 24 timer i døgnet. Du HAR en viss mengde ting du må bruke energien på. Og da MÅ du sørge for å bruke noe av denne tiden på å gjøre ting som GIR deg energi, istedenfor at du bare BRUKER den opp. Om du bare puster ut, blir du kvalt. Såre logisk, men akk så vanskelig å forstå.

I tiden fremover nå så skal jeg derfor sørge for å sette av en god del av tiden min til å trekke pusten. Så fort jeg har funnet noe som kan minne om en oppskrift, så lover jeg på tro og ære at jeg skal dele den både her i bloggen og på Hjemmemamma.com.

Så… Hvor skal man begynne?

Hva gir deg energi?

En husmor abdiserer

– Du vet, sa jeg til min kjære her om dagen, en klok kvinne ved navn Margit Sandemo har visstnok sagt at det finnes to typer mennesker her i verden. Det er de skapende, sånn som meg. De klarer bare ikke rutiner i lengre perioder om gangen, de må skape og gjøre noe nytt. Jeg kan godt planlegge hvordan kjøkkenet mitt skal se ut, eller tenke ut hvilke pynteting som skal stå hvor, for det er skapende aktivitet – men jeg sliter skikkelig med oppvask og rydding..! Og så har du de opprettholdende.

– *rekker opp hånda med bestemt mine*

– Jepp. Der er du, sant. Du liker effektivitet, orden, du gjør sånne ting kjapt og lett uten å bruke i nærheten av så mye energi på det som jeg gjør. For det faller deg naturlig.

– Ja!! Så la meg ta det, da! Bare gjør meg en tjeneste og LIGG UNNA! Så kan du bare gjøre det du får beskjed om, og la være å gjøre det du får beskjed om å la være, så kommer huset til å være strøkent på null komma niks! Jeg skal lage ei liste til deg.

Nevnte jeg at jeg elsker denne mannen? 😆

Ikke mange timer senere hang denne lappen på kjøleskapet.

Mine oppgaver

Mine oppgaver

Altså:

  1. Sko i ytterste gang
  2. Alle klær på vask (inkludert håndklær som ikke er i bruk)
  3. All oppvask i maskin
  4. Alle matrester i søpla

Og dett er dett.  Det er ironisk nok det samme som jeg gjentatte ganger har forsøkt å innføre her i heimen uten hell, men jeg mistenker at han faktisk vil få det til, i motsetning til meg.

Akkurat nå står han og bretter sammen de klærne han hang opp i går, og klesvasken er dermed under full kontroll. Steika står i ovnen, og vårt avkom, som har sitti klistra på meg i hele dag, leker harmonisk i kroken sin nå som pappa er hjemme. Jeg klarer virkelig ikke å forstå sammenhengen. Hun skulle nemlig ikke det når jeg holdt på med kjøkkenbenken tidligere i dag. Kanskje hun snapper opp hvor sliten jeg blir.

Antagelig gir jeg min mor og min øvrige familie hjerteinfarkt når de nå leser at jeg sier fra meg mine husmoroppgaver når jeg tross alt er hjemmeværende og han jobber 6 dager i uka. Men saken er den at jeg også jobber, selv om det helst skjer om kvelden/natta etter at Espen og Vilde har lagt seg.

Sist jeg telte hadde jeg faktisk en arbeidsuke foran skjermen som tilsvarte full stilling og to timers overtid, for det er virkelig ikke gjort med et knips å bygge opp sin egen bedrift og skape en butikk som gir en viss avkastning heller. Jeg har regnskap jeg enn så lenge fører selv, jeg har varer som skal inn og ut, jeg har varer og annonseplasser som skal promoteres og selges, jeg har forum som skal drives, jeg har en blogg som skal ha innhold, jeg har saker som må skrives for andre, og jeg har kunder jeg må ta vare på på best tenkelige måte. Og det skjer like lite av seg selv som oppvasken gjør.

Det er bare det at jeg ikke kan delegere vekk noe av det akkurat nå. Og jeg leser stadig saker fra de hjemmejobbende mammaene i USA hvor de innstendig ber oss andre om å skaffe hjelp til husarbeidet, fordi det er umulig å være supermamma og gjøre alt selv når man er gründer i tillegg.

Og husarbeidet gjør han vel så bra, om ikke til og med bedre, enn meg.

Jeg er en skaper. Så jeg skaper. Bygger.

Han er en opprettholder. Så han opprettholder. Er limet som holder mine byggverk sammen.

Vi utfyller hverandre perfekt! :)

Når alt kommer til alt, så er det jo bare snakk om at en viss mengde samlet energi må utnyttes på best mulig måte. Det er arbeidsoppgaver og det er naturlige begavelser, og den rette mannen for jobben er han som anstrenger seg minst for å gjøre den.

Jeg er veldig spent på fortsettelsen på dette, men jeg innbiller meg at dette er den beste ideen vi har hatt så langt. 😉

Husarbeid til besvær (eller *poff*en som forsvant)

Om det er noen som lurer på hvordan jeg føler meg sånn i forhold til husarbeid og slikt akkurat nå, så illustrerer Samantha det perfekt akkurat her:

Jeg trenger seriøst å jobbe litt mer med den *poff*en!!!

(Og ja, jeg har faktisk gjort sånn med juicepressa. Ikke bare en gang… :oops:)

Nuhvel. I morgen. :)

Roterom kan temmes: Barnerom på ville veier

Det er mandag, og jeg liker å lage meg små utfordringer i hverdagen. En ellers kjedelig oppgave kan bli mye morsommere om man for det første deler den opp i overkommelige biter, og deretter konkurrerer litt med seg selv underveis!

Det er sikkert mange måter man kan gjøre dette på, men jeg har adoptert en liten kjekk sak fra Flylady som hun kaller 5 minute Room Rescue. Kort sagt: finn husets verste rom og bruk 5 minutter daglig på å rydde det, så vil du snart se underverker. Jeg er litt mer utålmodig av meg, dog, så jeg dobler tiden til 10.

Det var ikke vanskelig å velge husets verste rom denne uka. Det er, helt uten tvil og ettertenksomhet, barnerommet. Det vil si klestørkeroterommet som Vilde aldri har brukt til noe som helst, fordi hun fortsatt sover hos oss og fortsatt ikke er noe glad i å leke alene. Men hun kommer jo aldri til å finne gleden i å ha sitt eget, lille rom før det ser litt mer tiltalende ut, og jeg ser egentlig litt frem til den dagen hun velger å gå inn der om morgenen for å leke mens jeg kan sove i fred (jadajada, la meg ha drømmen, da?).

Så, høyst ærede leser. Her har du mitt store prosjekt for denne uken!

barnerom

Dette skal altså gjøres om til et ryddig, rent, pent og inspirerende lekerom for min skjønne prinsesse i løpet av uken, 10 minutter om gangen. Jeg har herved lagt ned forbud mot at noe mer klesvask og rot skal entre denne døren, og har vedtatt for meg selv at klesvasken heretter skal henges på badet eller på verandaen isteden.

Hva med deg? Har du et forferdelig, grusomt, uoverkommelig roterom å temme denne uka? I så fall utfordrer jeg deg til å joine meg i prosjektet! :)

I dag er jeg en klisje

Her sitter hjemmemammaen.

Bustete hår, sminke fra i går, en brun shorts som ser ut som en etterlevning fra forrige, forrige århundre og med 5 o’clock shadow fra knærne og ned.

Huset ser ut som… Ja, det ser ut som det bor en unge på 20 måneder der, verken mer eller mindre. Det er leker overalt. Innimellom noen gjenglemte brødskorper som nå kan karakteriseres som kavring, finner man også ymse annet av ukjent natur. Sofaen er full av sand. Puslespillbiter og potetgullflak i skjønn harmoni.

Jeg tror jeg kan huske hvordan flisene på badet ser ut, men jeg har ikke sett dem på noen dager. I tilfelle jeg lurer på hvor alle klærne er hen (og det gjør jeg jo, for Vilde går akkurat nå og i mangel på noe annet, kledd i en forklekjole jeg sydde til henne før hun kunne gå og som dermed passer fint som sandkasseminikjole nå), så har de blitt forvist til badet.

Der ligger de godt.

Jeg skulle ønske jeg kunne sette på en klesvask, men da må jeg først ta ut de våte klærne fra vaskemaskinen og henge dem opp. Men før jeg kan det, så må jeg brette sammen de to-tre klesvaskene som allerede henger der. Eller slenge dem sammen med de andre oppi gjesteromssenga, sånn at jeg fortsatt ikke vil finne dem igjen.

Jepp, i dag er jeg en klisje. Jeg mangler morgenkåpa og sneip i kjeften, dog. Og hårrullene, muligens.

Men jeg har tatt opp kjøttdeigen vi skal ha til middag, og i løpet av dagen er jeg kanskje tilbake i rute igjen.

Håper jeg.

Ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle si

For bare noen få år siden var det min kjære samboer som stod for det meste av matlaginga, selv om jeg var mye mer hjemmeværende enn ham.

Gulvene, på sin side, ble vasket kun og utelukkende når de måtte bli det. Og da mener jeg virkelig MÅTTE. Selv likte jeg meg nemlig best i sofaen med en laptop på fanget, og huset bar i grunnen preg av det også.

Det er derfor med en viss undring jeg kan meddele følgende:

Jeg liker å lage mat!

Min kjære så himmelfallen på meg da jeg ytret disse ord på kjøkkenet tidligere i dag. Jeg så nesten like himmelfallen på meg selv når jeg skjønte hva jeg hadde sagt og hvor sant det var. Jeg liker å eksperimentere med oppskrifter, finne frem til gode matretter, trylle frem måltider av råsaker og vite at jeg har gitt familien min god, næringsrik mat som sørger for både energi og helse.

Ikke nok med det.

Jeg kan nemlig også meddele at:

Jeg liker å vaske gulv også!

Ja, jeg vet det høres ufattelig merkelig ut. Men nå, i disse dager hvor det stort sett går i “mammammammamm” fra min kjære datter på 9 måneder hele dagen, så er det faktisk vanvittig godt å bare kunne sette på noe musikk og vaske i vei, i min egen lille verden og mitt eget tempo, mens både masefar og masedatter gjør noe annet. Og så liker jeg den gode samvittigheten og den gode lukta etterpå.

Ikke vet jeg hva som skjedde.

Men jeg liker i grunnen det også. 😉

Min aller første vaskenøttevask

I dag sitter jeg her foran laptopen min og er særdeles godt fornøyd med meg selv. For selv om gulvet er sånn passe rotete etter at Vilde har lekt rundt med absolutt alt hun eier på én gang, så har jeg faktisk kommet ajour med klesvasken i dag.

Og ikke bare det, kjære leser. Jeg har sågar gjort det på en måte som påfører natur og miljø minimal skade – faktisk er min eneste synd at jeg har brukt strøm på å gjøre det! Og klærne er bemerkelsesverdig rene, til tross for at Omo herved er førtidspensjonert.

Jeg ble veldig spent når Vildepappaen kom inn døra med en pakke fra Nigel’s Eco Store[1. Ja, jeg vet man kan kjøpe dem i Norge også. Men siden jeg også har tenkt å kjøpe andre produkter derfra, så kan jeg likegjerne ta med vaskenøtter i samme slengen! :) ] i dag. I den var det en liten pose. En slik en:

Vaskenøttene mine! Jeg hadde regna med at det kom til å ta litt lenger tid siden de skulle helt over kanalen fra England og hit, så jeg ble litt ekstra glad over å få dem så raskt. Bare noen få dager tok det, faktisk.

Selv om det kanskje er en liten overdrivelse å si at jeg formelig bykset opp trappa i min iver etter å sette på en klesvask, er det ikke så veldig langt fra sannheten. Først en mørkvask, siden det var det mest prekære. 6-7 nøtter i den lille posen som fulgte med, 10-15 dråper av den bergamotolja jeg nesten ikke har fått rota meg til å bruke, og inn med klær og nøtter. 60 grader. På.

Ut kom klærne etterpå. Minst like rene som de pleier å være. Men jeg hadde ikke forventa hvor RENT det skulle lukte av dem! Jeg hadde nemlig en klesvask fra før hengende til tørk her, så jeg fikk et skikkelig sammenligningsgrunnlag. Først en god sniff av vaskenøttvaska t-skjorte med eterisk olje. Nydelig, rent og friskt. Og så en like god sniff av morgenkåpa, som var full av skyllemiddel og såperester… og jeg synes det lukta som om noen hadde tømt ei parfymeflaske over den, så hodepineintens var lukta i forhold.

Dette er nesten for godt til å være sant, tenkte jeg, og forsvant opp igjen på badet for å sette dem på den store styrkeprøven: Hvitvask. Klutene til Vilde, som nå har som sin hovedoppgave å fjerne tomatgulrotmiddag fra hennes tannlause, men å, så blide åsyn.

Egentlig står det på pakka at nøttene kan gå tre ganger på 40 grader, to ganger på 60 og én gang på kokvask, men jeg hadde ikke hjerte til å kaste dem etter bare en eneste runde selv om hvitvasken skulle til pers. Så jeg la inn nøtteposen som den var etter forrige vask, og håpet det beste.

Og vet dere hva? Klutene ble nøyaktig like rene som de ville blitt med helt vanlig såpepulver. Jeg er forbløffet. Og veldig fornøyd.

For ikke bare er klesvaskhaugen beseiret og klærne rene til vi drar på ferie på onsdag, men jeg har også gjort det på en måte som skåner naturen. Vaskenøtter vokser nemlig på trær! I skallet sitt har de saponin, som frigis som naturlig såpe når de kommer i kontakt med varmt vann, og i India har de blitt brukt i århundrer.

Ravi har rett. Det føles så bra!

EDIT: Nå kan du kjøpe vaskenøtter i Hjemmemamma.coms nettbutikk!

En småstressa husmors hjertesukk

I dag vil jeg driste meg til å komme med følgende påstand:

Hvis du kjeder deg når du er hjemme med barn, så gjør du det ikke riktig.

Dette begrunner jeg med det enkle faktum at jeg ikke rekker noen verdens ting lenger. Klesvasken er i ferd med å hope seg opp (ikke fordi jeg ikke vasker, men fordi at min gode venn Tørke Trommel har tatt ubetalt permisjon. Og hans vikar og fjerne slektning Tørke Stativ er slett ikke like effektiv). Gulvene rakk jeg ikke vaske forrige uke grunnet Vildes navnefest, noe kjøkkenbenken også bærer preg av – ja, hele huset er faktisk noget kaotisk akkurat nuh.

I går ofret jeg litt husarbeidtid for en fin skogtur, og i dag har vi faktisk vært i svømmehallen og kost oss sammen med min tante. Det er viktig å holde ting ved like nå som babysvømminga har tatt seg sommerferie, og Vilde er faktisk viktigere enn fine gulv, når alt kommer til alt.

Likevel må det altså gjøres – jeg har ingen intensjon om å la henne vokse opp i en grisebinge heller. Det er bare det at når husmorens arbeidsvilkår denne uken er en mer eller mindre fraværende far som er på seinvakt og ei lita frøken som har bestemt seg for å bare sove 2×30 minutter i løpet av dagen og ellers er midt i mammadaltperioden sin, da begrenser det seg fort hva som blir gjort i huset. Jeg kan jo ikke godt begynne å bråke rundt når hun har lagt seg heller, hun sover på en måte lite nok som hun gjør om dagen om ikke nattesøvnen hennes skal bli ødelagt også.

Akkurat i dag lurer jeg veldig på hvordan de gjorde det før i tiden. Den gang far var fraværende både når det gjaldt hus- og barnestell. I tiden før ferdigpizza og tørketromler.

Og til alle dere alenemammaer der ute: Respekt.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting