Posts Tagged ‘jobbe hjemmefra’

Job Envy

Et sted der ute, på sin postmannrute, finnes en postmann som helt sikkert er møkka lei av snø, brev, aviser og whatnot akkurat nå. Han er antagelig sånn passe misunnelig på meg, her jeg sitter på kontoret mitt med et varmt ullsjal rundt meg.

Men samtidig.

Samtidig er jeg dødsmisunnelig på ham akkurat nå. Han som får lov til å jobbe i fred, hele seks dager i uka. Han som får lov til å gjøre noe gjennomført og ferdig, uten å bli avbrutt for hver kvarte setning man måtte snike seg til å tenke. Sitte alene i en bil og putte ting i kasser mens man hører på radio og musikk høres ikke dumt ut akkurat nå!

Gate to Many Worlds

Et bibliotek hadde sannelig gjort seg i dag.

Creative Commons License photo credit: ED?WW day_dae (esteemedhelga)

For i dag, med “ækki, sjikka, dænni, dættet, gækkek, dættæs” og andre fantasiord som er tøffe i si om igjen og om igjen på øret, så er jeg i ferd med å bli splitter pine gæærn her jeg sitter.

Og jeg lengter etter å kunne lukke døra til kontoret og være i fred. Jeg må på regnskapskontoret og på postkontoret før det stenger og.

Håper han snart kommer hjem.

Det var bare det jeg ville si.

Konkurrenter eller nettverk? En mammagründers vanskelige valg.

Jepp, som dere sikkert forstår så er jeg fortsatt i grublemodus – ikke bare over min hjemmemammarolle og privatlivet, men også over forretningen og videre drift. Neida, frykt ikke, jeg skal ikke legge ned, men det er alltid dumt å bare bli sittende fast i den samme gamle tralten uten å i det minste vurdere hvordan driften skal foregå. Uten å lage seg en fremdriftsplan av noen art.

Og det er her jeg er litt i dag.

(more…)

En husmor abdiserer

– Du vet, sa jeg til min kjære her om dagen, en klok kvinne ved navn Margit Sandemo har visstnok sagt at det finnes to typer mennesker her i verden. Det er de skapende, sånn som meg. De klarer bare ikke rutiner i lengre perioder om gangen, de må skape og gjøre noe nytt. Jeg kan godt planlegge hvordan kjøkkenet mitt skal se ut, eller tenke ut hvilke pynteting som skal stå hvor, for det er skapende aktivitet – men jeg sliter skikkelig med oppvask og rydding..! Og så har du de opprettholdende.

– *rekker opp hånda med bestemt mine*

– Jepp. Der er du, sant. Du liker effektivitet, orden, du gjør sånne ting kjapt og lett uten å bruke i nærheten av så mye energi på det som jeg gjør. For det faller deg naturlig.

– Ja!! Så la meg ta det, da! Bare gjør meg en tjeneste og LIGG UNNA! Så kan du bare gjøre det du får beskjed om, og la være å gjøre det du får beskjed om å la være, så kommer huset til å være strøkent på null komma niks! Jeg skal lage ei liste til deg.

Nevnte jeg at jeg elsker denne mannen? 😆

Ikke mange timer senere hang denne lappen på kjøleskapet.

Mine oppgaver

Mine oppgaver

Altså:

  1. Sko i ytterste gang
  2. Alle klær på vask (inkludert håndklær som ikke er i bruk)
  3. All oppvask i maskin
  4. Alle matrester i søpla

Og dett er dett.  Det er ironisk nok det samme som jeg gjentatte ganger har forsøkt å innføre her i heimen uten hell, men jeg mistenker at han faktisk vil få det til, i motsetning til meg.

Akkurat nå står han og bretter sammen de klærne han hang opp i går, og klesvasken er dermed under full kontroll. Steika står i ovnen, og vårt avkom, som har sitti klistra på meg i hele dag, leker harmonisk i kroken sin nå som pappa er hjemme. Jeg klarer virkelig ikke å forstå sammenhengen. Hun skulle nemlig ikke det når jeg holdt på med kjøkkenbenken tidligere i dag. Kanskje hun snapper opp hvor sliten jeg blir.

Antagelig gir jeg min mor og min øvrige familie hjerteinfarkt når de nå leser at jeg sier fra meg mine husmoroppgaver når jeg tross alt er hjemmeværende og han jobber 6 dager i uka. Men saken er den at jeg også jobber, selv om det helst skjer om kvelden/natta etter at Espen og Vilde har lagt seg.

Sist jeg telte hadde jeg faktisk en arbeidsuke foran skjermen som tilsvarte full stilling og to timers overtid, for det er virkelig ikke gjort med et knips å bygge opp sin egen bedrift og skape en butikk som gir en viss avkastning heller. Jeg har regnskap jeg enn så lenge fører selv, jeg har varer som skal inn og ut, jeg har varer og annonseplasser som skal promoteres og selges, jeg har forum som skal drives, jeg har en blogg som skal ha innhold, jeg har saker som må skrives for andre, og jeg har kunder jeg må ta vare på på best tenkelige måte. Og det skjer like lite av seg selv som oppvasken gjør.

Det er bare det at jeg ikke kan delegere vekk noe av det akkurat nå. Og jeg leser stadig saker fra de hjemmejobbende mammaene i USA hvor de innstendig ber oss andre om å skaffe hjelp til husarbeidet, fordi det er umulig å være supermamma og gjøre alt selv når man er gründer i tillegg.

Og husarbeidet gjør han vel så bra, om ikke til og med bedre, enn meg.

Jeg er en skaper. Så jeg skaper. Bygger.

Han er en opprettholder. Så han opprettholder. Er limet som holder mine byggverk sammen.

Vi utfyller hverandre perfekt! :)

Når alt kommer til alt, så er det jo bare snakk om at en viss mengde samlet energi må utnyttes på best mulig måte. Det er arbeidsoppgaver og det er naturlige begavelser, og den rette mannen for jobben er han som anstrenger seg minst for å gjøre den.

Jeg er veldig spent på fortsettelsen på dette, men jeg innbiller meg at dette er den beste ideen vi har hatt så langt. 😉

…og så har du sånne dager som i dag

Her om dagen skrev jeg om helga fra virkeligheten.

Slit, mas, stress, ensomhet og tidsnød.

Det skjer hjemmemammaer også.

Men så igjen…

Så har du dager som dette.

I natt satt jeg og jobba til halv tre, og slet med en nyoppstått og svært prekær feil i nettbutikken som jeg bare MÅTTE fikse. Jeg hadde faktisk ikke noe annet valg enn å stenge hele butikken for nye ordrer en liten stund, for klokka ble natta og Vilde våkna og skreik på mamma før jeg klarte å reparere den.

Men så da…

Hun våknet klokka sju i dag tidlig. Jeg hadde da bare sovet i 4 timers tid, men søvnen hadde vært uavbrutt, så det gikk fint likevel. Spesielt siden hun insisterte på å se film i senga. 😆 Så hun fikk en pakke rosiner og en smoothie, og jeg henta laptopen og krabba under dyna igjen.

Etterhvert kom hun krabbende inn i armkroken min, og lå der og så delvis på at jeg jobbet og delvis på Donald Duck. “Tooosejenta mamma sin” sa hun med smilende morgentryne, og nøt morgenen til fulle.

En liten morgenstund senere hadde jeg faktisk klart å rette opp feilen og åpnet butikken igjen før folk flest rakk å stå opp, og jeg pakka vekk laptopen igjen. Da hadde også min datter oppdaget at det i grunnen var litt for tidlig å stå opp, så hun la seg godt tilrette på “ajmen mamma sin” – og så sovnet vi igjen.

Og så våknet vi klokka halv to, når pappa kom hjem fra jobb. 😳

Og så satt han på en klesvask og stelte sitt lille bustehode av en datter, og innen jeg også hadde kommet ned så var kjøkkenbenken rydda og oppvaskmaskinen også satt på.

Nå er de i butikken for å handle inn mat til neste uke. Jeg tror jammen han kommer til å lage middag når de kommer hjem…

Og det er sånne dager som DETTE jeg virkelig elsker livet mitt! 😀

Fra idealistisk pedagog til enda mer idealistisk mamma

Inne på Kreativmamma.no går diskusjonen med basis i en artikkel Line Konstali, nettstedets eier, skrev for omtrent en uke siden. Mammadamen har også blogget om dette, og debatten og problemstillingen er for meg så interessant og fascinerende at jeg har trengt litt tid på å la den synke skikkelig inn.

For der de andre sier at morsrollen er det som var vendepunktet, er det litt annerledes for meg. Jeg har nemlig alltid visst. Jeg var blant dem som argumenterte heftigst allerede på ungdomsskolen for at vi trenger mødre som er hjemme med barna sine. Vi trenger kassadamen på Spar. Vi trenger alle som ikke nødvendigvis ønsker seg en toppstilling og alle som ikke ser verdien av en stor, feit lønningssjekk. Verden ville faktisk falt rimelig kjapt sammen om det ikke var for grasrota.

Mine verdier ble dog forsterket og krystallisert når Vilde kom til verden. Jeg ble enda mer meg selv. Idealene mine ble enda viktigere å få frem, noe som resulterte i både Hjemmemamma.com og denne bloggen. Det jeg brant for som pedagog, er jeg hvitglødende for nå (og ja, jeg ble faktisk advart av lærerne mine om at jeg ikke måtte prøve å redde verden alene, for jeg VAR svært engasjert i jobben min – da kan du sikkert se for deg meg som mor!). Samtidig har jeg lært ekstremt mye mer på de knappe to årene Vilde har vært til enn jeg noengang lærte av andres barn. Joda, jeg har nok masse med meg i bagasjen som kommer henne til gode nå, fordi jeg allerede visste mye om barn og var trygg i min rolle – men det er også masse som jeg har justert underveis, ting som pedagogen i meg nok kunne gjøre, men som morshjertet mitt aldri ville tillate.

Nå tenker sikkert du at jeg har blitt en overbeskyttende hønemor, men saken er den at dette også går andre veien. Jeg har holdt henne tett inntil hjertet mitt, både med tanke på langtidsamming, bæring, samsoving og så videre, og jeg har gitt henne all den nærhet og trygghet jeg har kunnet oppdrive – men jeg kjenner også at jeg blir inni beinet rasende om noen forsøker å overbeskytte henne og hemme henne i hennes yre bevegelsesglede og kreative iver. Ungen min tåler å gå på trynet, hun er faktisk tøff som en strikk!

Jeg tror kanskje det er sånn at man etterhvert blir flinkere til å skjære vekk det unødvendige når man blir mor. All energi og kapasitet går med til den lille, og alt som ikke er nødvendig må bare falle bort. Det er ikke viktig lenger. Det som ER viktig, dog, det blir kanskje enda litt viktigere enn noengang før.

For min del handler dette om min mulighet til å gi ungen min den oppveksten jeg og faren hennes mener er best for henne. Det handler om å få lov til å oppdra henne organisk, slik det naturlig ville utviklet seg dersom ikke Staten og feministene skulle mene så innmari mye om når hun skulle avvennes fra puppen og når jeg skulle overlate henne til andre i over 40 timer i uka. Det handler om å la henne vokse opp og utvikle seg uten å forstyrre prosessen så mye med å innføre eller ta fra henne elementer hun naturlig ville hatt. Jeg tror dette er grunnleggende og svært viktig nå i tiden fremover, både med tanke for det stresset vi utsetter oss selv for når vi blir voksne, og med tanke på at altfor mange av oss har fjernet oss alt for langt fra naturen – både vår egen menneskenatur, og miljøet som sådan.

Line Konstali sier også:

Å være mor er en kompetanse i seg selv, og kan føre til en positiv utvikling på andre områder. Men at kvinnen som omsorgsperson og som mor blir for lite verdsatt i dagens samfunn.

Jeg mener at det er mye sannhet i dette.

Etter at Vilde kom, har jeg blitt mye flinkere til å organisere både meg selv, huset og familien min. Mitt nå hvitglødende ønske om å oppdra henne som vi selv ønsker har resultert i at jeg har startet mitt eget firma, og dermed har jeg også tilegnet meg kunnskap om både regnskap og regelverk, i tillegg til det jeg trenger å vite rent praktisk av hvordan man driver og promoterer et nettsted og en nettbutikk med alt dette innebærer av markedsføring, søkemotoroptimalisering, koding og så videre. Og jeg har tilbrakt ganske mange timer med ren kunnskapservervelse, for jeg har bygget mye på den kompetansen jeg hadde fra før. Nå kan jeg  mye mer om sped- og småbarn enn jeg kunne den gangen.

Min kompetanse har økt kraftig.

Men vil verden se det?

Travle tider, stressa mor – og løsningen på alt

Det var en gang i tiden da jeg trodde at det skulle bli så avslappende å være hjemmemamma.

Det var også en tid da jeg trodde at nord- og sydpolen var hver sin side av samme land, og at det var en god idé å stemme SV.

Så feil kan man ta.

De siste dagene og ukene har ikke vært i nærheten av å være avslappende. Espen har jobba 6 dager i uka i hele sommer, Vilde har blitt stor jente og har sine svært sterke meninger om det meste, og i tillegg til å forsøke å holde husets nese over vannet har jeg også en bedrift jeg egenhendig skal bygge opp fra grunnen av. De siste dagene har gått med til regnskap, bilagsføring og momsregistrering – for jeg nådde plutselig momsgrensa litt før det jeg hadde forutsett selv. Jeg har riktignok laget meg en Plan for Tilværelsen, som fungerer som en drøm når jeg først bruker den – men de siste to ukene har vært i ingenmannsland delvis på grunn av Kristiansandsturen og delvis fordi jeg har latt meg rive med av jobben.

Jeg sitter her nå med knasende skuldre, et hus som ser virkelig (og jeg mener VIRKELIG!!) på trynet ut, og de siste dagene har jeg knapt nok vært i stand til å komme meg ut av senga. Armene veier 20 tonn hver, svetten spruter bare jeg reiser meg opp, og jeg klarte ikke med min beste vilje å få vasket håret før klokka var nærmere seks i kveld.

I dag har jeg derfor benyttet meg av en hjemmemammas største privilegium. Vilde har nemlig vært nesten like sliten som meg, så i dag har vi tilbrakt mesteparten av dagen i senga med fine filmer på TV. “Over hekken”, “Jakten på Nemo” og Steve Irwin med den kummje dokkadilla har vært dagens underholdning, og endelig ser det ut som jeg begynner å komme til hektene igjen. Vilde også. Hun er i kveld mer opplagt og lykkelig enn jeg har sett henne på lenge, så denne dagen har gjort oss godt.

Og det er nå jeg skjønner jeg må begynne å strukturere meg enda litt mer enn jeg har gjort. Det er så altfor lett å bli revet med når man jobber hjemmefra og er sin egen sjef. I starten var jeg redd jeg ville få problemer med å disiplinere meg selv til å jobbe, men jeg kan til min store forundring konstatere at det er stikk motsatt. Jeg klarer ikke begrense meg, om jeg ikke bevisst går inn for det. Det er alltid noe som bør gjøres. Det kommer alltid nye, interessante ideer. Og nå har jeg også kommet så langt at det fra tid til annen faller en mail ned i innboksen min med en bønn om å skrive om ditt eller datt. I tillegg er det kundehenvendelser fra nettbutikken, pakker som skal pakkes og sendes, betalinger som skal sjekkes, regninger som skal betales…I tillegg til søkemotoroptimalisering, promotering, analysering… og det stopper bare aldri. Man blir aldri ferdig for dagen.

Det er en ting å bli utbrent fra en jobb man kan sykemelde seg fra. Men jeg har ingen backup, og det er Vilde det vil gå utover om jeg planter trynet mitt i en betongvegg.

De siste dagene har jeg måttet stoppe opp og spørre meg selv om det faktisk er verdt det. Lange timer etter at Vilde har sovna betyr sliten mamma når Vilde våkner. Sliten mamma med snart-toåring i trassalder er en svært dårlig kombinasjon. Og samtidig er det sånn at en mamma som ikke tjener penger betyr at pappa må jobbe mer. En pappa som jobber mer betyr også en sliten mamma og foreldre som ikke har tid til å være noe annet enn foreldre når de er hjemme. Har man ikke tid til hverandre, går alt til helvete i ekspressfart.

Man kan rett og slett ikke vinne. I alle fall ikke om man har gode hjelpemidler og struktur på ting.

Det var derfor jeg var så sjeleglad når denne fine rapporten kom twitrende inn i øret mitt i dag. Den handler om hvordan man kan være produktiv når man jobber hjemmefra. Det kan på mange måter virke som det er styrt fra oven noen ganger, for dette er andre gang på bare noen få uker hvor selve svaret på alle mine tanker plutselig daler ned i hendene mine.

Jeg fikk nesten frysninger når jeg leste dette:

The Days are Long, but the Years are Short
My son is in middle school, but I wasted too many hours sitting on my butt in front of my computer before I learned the lessons above. I beg you to value your time with your children, your husband, your mother/sister/father/grandparents . Value your OWN time, too. Take care of yourself. Take a walk. Take time to cook and eat healthy meals. Those things are critically more important than most tasks we do during the day in front of our computer and call work.

Say “no” to time wasters. Say “yes” to your life.

Rapporten er videre full av gode, svært nyttige tips til hvordan du kan bli mer effektiv når du jobber, og dermed få mye mer gjort på mye kortere tid.

Og det skal jeg.

Aiaiai…

Våknet i dag med mageknip, hodepine, og en rygg som verket helt ut i både fingerspissene og lilletåa.

Det straffer seg åpenbart å jobbe i samme stillingen en hel dag og en halv natt, samtidig som det nok er en eggløsning eller noe tull på gang også. Dette kjennes ikke bra!!!

*går for å hente seg to paracet og fylle et badekar med varmt, deilig vann*

Og så jeg som tenkte at “jaja, jeg blir i alle fall ikke fyllesjuk i morra!” når jeg egentlig var litt misunnelig på de som skulle ut i går!!! Jeg er i alle fall glad jeg ikke SKREV det! 😉

I kveld skal jeg sørge for å sette meg ordentlig i kontorstolen istedenfor å sitte krølla i sofaen med laptopen på armlenet. Nemlig.

Og ja, mens jeg har deg her:

Jeg ryddet litt i bloggene mine i natt. Innleggene fra Innviklet.no er nå flyttet over hit, så det er litt kaos i kategoriene her nå. Og så flyttet jeg samtidig over innleggene fra Selvgjort.com over til Hjemmemamma.com, og innleggene fra Naturlig Barneomsorg skal også over dit etterhvert.

Jeg innså nemlig at det å drive fem blogger samtidig som man oppdrar barn og er hjemmemamma på heltid kanskje var litt vel optimistisk – så fra nå av blir det bare denne og Hjemmemamma.com som drives videre. :)

Det beste med å drive et nettsted

Det mest tilfredsstillende med å drive et nettsted, er ikke å se statistikken stige for hver måned eller å registrere at man får stadig flere som abonnerer på nyhetsbrev og oppdateringer.

Det er heller ikke å betrakte en nettbutikkonto som er i stadig vekst, eller å se kundelisten vokse litt mer for hver uke som går, selv om alt dette selvsagt er veldig hyggelig og spennende.

Det viktigste og mest tilfredsstillende, som gir meg mest glede av alt, er å kunne følge sporene tilbake og se hvem som linker til artikler jeg har skrevet om forskjellige ting – og se at det jeg  har skrevet har gjort en liten forskjell for noen.

Den første gangen jeg registerte at dette hadde skjedd, var da jeg fulgte en link tilbake og oppdaget denne forumtråden, hvor en mor hadde blitt beroliget av å lese min artikkel om mammadalter og forstod at hennes barn var helt normal. I disse dager har jeg blitt bitt av statistikkbasillen igjen, og har sittet og sett hvor alle besøkene egentlig kommer fra hen. Her om dagen oppdaget jeg at jeg blir brukt som kildehenvisning i debatt på VG når kontantstøtten diskuteres, og i dag kunne jeg til min glede lese om en liten baby (du må være innlogget for å lese) som endelig hadde stoppet og skrike og heller fått seg litt søvn, takket være Dr. Karps metode som jeg skrev om for litt siden.

Dette er noe av det som gjør at jeg finner så mye glede i å drive Hjemmemamma.com, og som gjør at jeg føler at det er verdt det selv når jeg er sliten og lei.

Så til dere som leser der inne fra tid til annen:

Takk for at dere bruker det som står der – det setter jeg stor pris på! :)

Lørdagsstemning

Pappaen er på jobb.

Vilde sitter i sofakroken rett ved siden av meg, med en smoothie fra Småfolk, en litt klissete pysjamas og synger om Lille Petter Edderkopp. Jeg har spist potetgull til frokost, og har slengt beina på stuebordet med laptopen på fanget.

Snart skal dagen begynne, og jeg må sette i gang med dagens gjøremål. Blant annet nærer jeg et stadig voksende ønske om å vaske gulvet, men det er ikke like lett med en Vilde i beina… Hun er forøvrig 19 måneder i dag, og veldig… veldig tilstedeværende, er vel ordet jeg leter etter. :)

Og jeg sitter her denne lørdagsmorgenen og tenker at jeg savner å blogge for bare å blogge. All tid og krefter har gått med til å skrive på Hjemmemamma.com og på de andre prosjektene jeg måtte ha, men jeg savner å sitte som jeg gjør nå. Bare la ordene flyte uten egentlig å tenke på hvordan neste setning skal begynne. Bare la alt flyte ut gjennom fingertuppene mine og ut på dataskjermen.

Jeg tror jeg trenger det også nå, for jeg har jobbet hardt og lenge i mange måneder nå for å få opp firmaet og Hjemmemamma.com.

Det er nemlig sånn, har jeg funnet ut, at det nesten er like lett å bli utbrent når man jobber hjemmefra og er sin egen sjef – fordi sjefen ser deg, hele tida, og sjefen vet hva du burde gjort isteden for å sitte her med beina på bordet. Du er på jobb 24/7, og ideene tar deg på de merkeligste tidspunkt. Man kan liksom ikke bare legge seg tilbake i badekaret og slappe av, for da kan man i alle fall regne med å bli overmannet av inspirasjon – og så må man jobbe litt til likevel.

Og det er veldig fint. Veldig fint, men veldig slitsomt.

Så jeg tror jeg må prioritere litt annerledes fremover. Sette av tid til bare å være meg.

Som for eksempel ved å blogge litt mer for morro skyld her inne. 😉

Travle tider

Jeg har ikke vært borte. Jeg har bare gjort andre ting.

Jeg har skrevet masse på Hjemmemamma.com og Naturlig barneomsorg. Jeg har markedsført, jeg har søkemotoroptimalisert og jeg har pusset opp nettbutikken.

Det jeg ikke har gjort så mye av, er husarbeid. Eller egenpleie. Eller middagslaging.

Eller å sove.

Jeg lurer på hvor de ekstra 75 timene i døgnet jeg så klart minnes å ha bestilt fra Karmakontoret blir av…

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting