Posts Tagged ‘kosthold’

Første uke på South Beach-dietten: overstått

…og det helt uten problemer!

Jeg trodde jeg skulle være sulten. Det ble jeg ikke. Dag 4 var den eneste dagen jeg nærmet meg så sulten som jeg ellers pleier å være, og da spiste jeg masse – men ellers har jeg faktisk vært mye mettere enn jeg pleier, og spist mye mindre. I dag sliter jeg faktisk med å klare å få i meg nok, for jeg er bare ikke sulten. Ikke fysen engang. På noe. Kveldsmaten i dag var en bit med ost – og det var nok.

Free coiled tape measure healthy living stock photo Creative Commons
Creative Commons License photo credit: Pink Sherbet Photography

Jeg har kost meg med masse deilig mat denne uka, med biffsnadder, bernaisesaus, pizza laget med soyamel, omeletter, eggerøre, røkt laks og spekemat (selv om det siste er min egen modifisering, jeg skal vel strengt tatt ikke ha marmorert kjøtt før til neste uke eller noe sånt).

Jeg har ikke savnet brød, ris, poteter eller noe som helst, og det viser seg til og med at potetgull med fordel kan erstattes med Baconsnacks, som nesten ikke inneholder karbohydrater da det faktisk er, vel, bacon og ikke potet. Det har til og med vært en slags … hva skal jeg si, på engelsk heter det permissive, men jeg tror ikke det er noe godt norsk ord for det, følelse over kostholdet. For jeg har spist mye mer “forbudt mat” nå enn jeg har gjort på mange, mange år, og det kjennes riktig så bra å spise det uten dårlig samvittighet.

Jeg er også ganske lykkelig med sukkerfrie pastiller og Coca Cola Zero sånn hvis jeg må eller hvis jeg vet fristelsen kommer (hadde med meg det opp til svigerforeldrene mine, for jeg mistenkte helt riktig at det kom godteri på bordet der). Faktisk har jeg ikke vært fristet en eneste gang denne uka. Ikke engang da alle de andre spiste fastelavnsboller med krem.

For det beste av alt, er nemlig hvordan kroppen har respondert, og jeg har ikke lyst til å ødelegge det. Det er vanskelig å beskrive følelsen, men det kan nesten sammenlignes med å være i en offentlig bygning en stund før de skrur av luftanlegget. Det blir bare… stille. Uten at du engang registrerte at det bråkte så mye tidligere. Eller når du legger deg ned på en seng, og skjønner hvor sliten du egentlig må ha vært i ryggen før. Sånn er det i magen min nå.

Ikke noe mer luft og oppblåsthet. Ikke noe mer raping eller annen luft-utslipping fra mitt legeme. Og det andre som kommer ut, kommer i mye større grad når det skal og i den formen det skal.

Jeg har mye mer energi. Bare en gang har jeg hatt det på denne måten, og det var da jeg slutta å røyke og dermed fikk mye bedre oksygenopptak i blodet. Antagelig har en mye bedre mage- og tarmfunksjon bidratt til bedre opptak av næringen, samtidig som kroppen ikke bruker halvparten så mye energi på å fordøye maten og å holde det gående gjennom de problemene det har medført.

Mer fett, metthet og økt næringsopptak til tross: vekta i dag kunne fortelle meg at jeg har gått ned 1.8 kg på denne uka. Det er helt etter planen, og akkurat passe. Jeg har ikke målt noe særlig, men jeg både ser og kjenner at det har skjedd noe. Buksene er løsere, klærne sitter ikke like stramt.

En uke igjen nå på fase 1, så skal jeg sakte, men sikkert gjeninnføre fullkorn og frukt i kostholdet.

Men det har ingen hast. :)

Oi.

Ikke bare blir man hva man spiser, men man blir visstnok også hva ens mor spiser når man svømmer rundt i magen hennes.

Min første tanke var “oi”.

La oss spole et par år tilbake i tid for å saumfare mitt eget kosthold da jeg ble gravid.

I starten spiste jeg egentlig veldig bra. Økologisk, faktisk, så mye som mulig. Mest mulig ren, sunn og god mat.

Men så var det bare det at jeg begynte å spy. Og spy og spy og spy. Det var rett og slett ikke grenser for hvor mye mageinnhold jeg klarte å tømme i dass, på kommoden og stuespeilet, badegulvet og tilogmed bak en palme på Kreta, og det stoppet liksom aldri heller. Sist jeg spydde, lå jeg på operasjonsbordet, klar til keisersnitt. For å si det sånn.

Og underveis skjedde det altså noe med mitt tidligere så sunne forhold til mat.

Jeg tenkte som så at det var jo bedre å få i seg noe jeg hadde lyst på og som jeg klarte å ta opp ganske kjapt, og dessuten mente jeg jo at jeg virkelig hadde fortjent det oppi all elendigheten, så jeg dyttet på meg ganske mange poser med potetskruer, potetbamser, potetgull og bøttevis med cola. Og pizza. Masse pizza.

Og Link.

Hemningsløse mengder med Link.

Man får nemlig ikke rent lite halsbrann av tomatsaus og cola på tur-retur til stadighet.

Vilde ble født i slutten av oktober. I midten av desember hadde jeg bare 4-5 kg å gå ned igjen til der jeg var da jeg ble gravid. Så så ille var det tross alt ikke, ikke for meg i alle fall. Men jeg tror kanskje det la seg et annet sted.

Det som kom ut, var nemlig denne vakre lille bollen.

Nydelige lille ungen min veide intet mindre enn 5250 gram, en uke før termin (jeg er ganske glad det ble keisersnitt, for å si det sånn, og at de ikke lot meg gå over tida! 😉 ). Det er dog ingen som kan begripe hvordan i alle dager hun kunne bli så stor – verken jeg eller faren hennes er det, og jeg la jo egentlig ikke på meg så innmari mye under svangerskapet selv heller. Selv om jeg altså spiste ganske mye fettrik “mat” en god stund.

I dag er hun helt der hun skal være i forhold til høyden sin, og hun er betraktelig sterkere i kroppen enn de fleste andre jenter på hennes alder. Men nå forteller de meg altså at mitt fettinntak kan ha programmert henne til å bli overvektig.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, jeg. På en måte høres det jo riktig ut. Jeg tror jo fullt og fast på at min indre harmoni under svangerskapet (jeg ble nemlig bare litt ekstra forelska i pappaen hennes, og svevde litt rundt på min svangre sky sånn mellom samtalene med elgen) i stor grad har bidratt til den trygge, sterke og selvsikre solstråla jeg ble mamma til, så det er jo heller ikke å fornekte at min livsstil også kan ha påvirket hennes fysikk.

Uansett er jo et sunt kosthold å foretrekke, for man trenger jo visserligen en samarbeidsvillig kropp. Spesielt når man skal gå gravid, føde (eller som i mitt tilfelle: gro sammen og skape halvannen liter med nytt blod) og amme.

Men om jeg klarer å huske på det neste gang? Det er vel heller tvilsomt.

Selv om de sier at nestemann gjerne blir enda større.

Oi igjen.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting