Posts Tagged ‘miljø’

Hva gjør miljøgifter i babyprodukter?

Det er jo det store spørsmålet, og jeg sliter litt med å forstå produsentenes tankegang. I dag kan vi nemlig (igjen) lese at man har funnet Bisfenol A i tåteflasker og smokker på det norske markedet, og for de av dere som ennå ikke har fått med seg hva Bisfenol A (BPA) er, siterer jeg nok en gang fra Miljøstatus i Norge (som forøvrig ikke er en skremselspropagandaside, men drives av Statens forurensningstilsyn).

I følge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling og læringsevne. Bisfenol A er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetningen “Mulig fare for forplantingsevnen” og som irriterende og allergifremkallende ved hudkontakt. Stoffet er også klassifisert med risikosetningen “Skadelig for vannlevende organismer”. KILDE

(more…)

Verdens Ammeuke er snart over

Verdens Ammeuke er snart over, og  jeg visste det ikke før nå!

Og jeg som har så mye å si om det!

Jeg vil jo fortelle deg at jeg er veldig stolt over å fortsatt amme ungen min på 21 måneder. Hvor lettet jeg er over at jeg fortsatt gjør det når jeg leser om svineinfluensaen – melka inneholder nemlig alle mine antistoffer, sånn at dersom jeg blir utsatt for smitte så vil min melk være som små minivaksinasjoner.

Jeg vil fortelle deg hvor innmari godt det er å vite at uansett hvor syk hun måtte være, hvor mange tenner som måtte komme eller hvor vondt i magen hun måtte få, så vil hun alltid ha pupp. Og antistoffer. Og proteiner, væske, næring… det meste av det hun trenger.

Om jeg hadde hatt ordentlig tid denne uka, og visst om dette på forhånd, så ville du fått lese masse om at jeg ved å amme reduserer sjansen for å få eggstokk- og brystkreft, samt beinskjørhet. Du ville også fått vite at jeg har et høyere oxytocinnivå i blodet nå, slik at jeg ikke blir like stressa som før.

Men jeg vil også fortelle deg at selv om du måtte kikke rart på meg når jeg ammer offentlig, så kunne jeg ikke brydd meg mindre for min egen del. Men du skal vite at det er ungen min du eventuelt måtte såre ved å gjøre det. For henne er det det mest naturlige i verden. Du kan ikke angripe henne fordi du har et problem. Da er det meget mulig du vil oppleve en svært arg mor, oxytocinnivå til tross.

Du ville fått lese at jeg har uendelig mange timer bak meg nå med kos, nærhet og varme jeg kanskje ikke hadde fått av den lille turbojenta mi om hun ikke hadde sett seg nødt til å “pøjje siiint” om “tann æ såå pupp?” eller sunget “Pupp-upp-i-dupp” på beste Betty Boop-vis.

Antagelig ville jeg også skrevet en del om at amming sparer miljøet for alt fra morsmelkerstatnings-produksjon til ku-promp. At ren morsmelk er den mest organiske menneskematen som finnes, for du trenger ikke engang bruke varme for å gi den riktig temperatur. Den er der bare. Emballasjefri, riktig temperert og perfekt tilpasset barnets behov.

Og jeg ville helt sikkert anbefalt alle som har muligheten til å amme så lenge de orker og kan.

Men nå må du vente til neste år.

Kanskje. 😉

Ressursutnytting i heimen

Alle som noengang har hatt et hjem å holde styr på har sannsynligvis oppdaget denne universale sannheten:

Det er sinnsykt hvor mye greier vi etterhvert har liggende!

Om ikke dette er et symptom på vår forholdsvis materialistiske samfunns helsetilstand, så vet ikke jeg. Vi drukner i  ting. Ting vi ikke trenger, ting vi ikke vil ha. Og samtidig ødelegger vi planeten for å lage det. Dumskapen lenge leve?

Heldigvis er det også mange som velger andre måter å leve på nå, og gjenvinning, gjenbruk og resirkulering er vår tids mantra for de som etterhvert har gjennomskuet galskapen og er i ferd med å oppnå en ny og litt mer hensiktsmessig selvinnsikt.

“Det er ikke bare å kjøpe og kjøpe!”, fikk jeg ofte høre når jeg var lita. Likevel merker jeg jo at shopping gjerne blir løsningen for meg også, når jeg mener jeg trenger noe eller bare vil friske opp litt i heimen. Det har jeg tenkt å reflektere litt mer over i fremtiden. For kanskje jeg allerede har noe jeg kan bruke? Kanskje jeg bare kan pusse opp noe jeg har fra før? Kanskje jeg kan redesigne noe, til og med!

Jeg tror nemlig verden forsøker å fortelle meg noe i dag. Først kan jeg lese “Innred hjemmet ditt økonomisk!” i VG, og deretter får jeg tips på mail om at Handmade Home: Simple Ways to Repurpose Old Materials into New Family Treasures nå er klar til forhåndsbestilling fra Amazon.

Samtidig er jeg redd kontantstøtten synger på siste verset, og vi har ingen garanti for hvordan det blir til høsten etter valget. Denne måneden har vi nemlig fått oss en liten preview på livet uten kontantstøtte, siden vi ble stående uten leieboer i kjelleren i en måneds tid. Det gikk akkurat ikke, og sparepengene har vært gode å ha.

Blir kontantstøtten borte, er vi nødt til å tenke nytt. Og vi er nødt til å tenke ressursutnytting.

Derfor har jeg i dag sittet og bladd litt på internet etter gode ideer, og her er det jeg har kommet opp med så langt:

How to repurpose old curtains

How to repurpose pillows

Repurposeful

Trash to Treasure

Rachel Ray> Repurposing with Evette

Har du noen gode tips til hvordan man best kan utnytte ressursene i hjemmet? Føl deg fri til å dele dem i kommentarfeltet! 😀

Men nå var det ikke næringsinnholdet jeg var bekymra for, da!

I går meldte VG at økologisk mat ikke er sunnere enn vanlig mat, og i dag henger Klikk.no seg på også.

– Det finnes små forskjeller i næringsinnholdet med økologisk og konvensjonelt framstilte matvarer, men ingen som ser ut til å ha noen betydnign for befolkningens helse, sier Langour.

Men… dette er jo fullstendig skivebom!

Det er ikke vitaminmangel og slikt jeg er bekymra for. Det er forholdsvis enkelt å fikse, hvis man skulle mangle noe, det er bare å ta med seg en vitaminboks neste gang man likevel er i kolonialen. Grunnen til at jeg velger økologisk hvis jeg har råd og mulighet til det, er at jeg på den måten unngår insektsmidler og annen faenskap jeg helst ikke vil ha i nærheten av tallerkenen til ungen min.

Det er for eksempel ikke så lenge siden det var store debatter i Danmark om guttebarns misformede peniser og sammenhengen mellom plantevernmidler, og så lenge man ikke kan utelukke helt at dette er et problem også her, så er frister det ikke mest å spise elendigheten selv heller. Ikke om man kan slippe.

Problemet med sånne mediavinklinger som det VG og Klikk.no har kommet med nå, er at media undervurderer sin påvirkningskraft. Selvsagt er det sikkert fine overskrifter som selger mye, men det de oppnår er å sette økologisk mat i et dårlig lys. Om folk bare leser det som står uten å tenke selv, ender man kanskje opp med at færre kjøper økologisk – og da blir også den økologiske maten dyrere for de av oss som bruker hodet.

Det er det siste vi trenger.

Å oppdra et naturbarn

Jeg har alltid ment at naturen er den beste læremester. At hun sannsynligvis har rett i de aller fleste tilfeller, og at det derfor vil lønne seg å høre på henne og finne ut av hvordan hun egentlig hadde tenkt det. Selv har jeg gått på akkord med henne mange nok ganger til å vite at det kanskje ikke er så smart å trosse henne, og det hender jeg fortsatt gjør det av praktiske og økonomiske hensyn.

Men da gjelder det meg selv.

Med Vilde, derimot, er det viktigere. Hun er fortsatt forholdsvis naturlig, selv om også hun begynner å fravike naturprinsippene jeg har på hennes vegne fra tid til annen. Det at mitt barn i dag kunne fortelle oss at hun ønsket seg “fatt tola” å drikke til middag, er et godt eksempel på akkurat det. Vi er ikke perfekte og sinnsyke. Men det er mye jeg fortsatt kan og vil skåne henne fra av kjemiske midler, av matsminke og ikke minst av oppdragelsesmetoder som i sin tid ble brakt oss av de stein hoppende gale pietistene. Arvesynd, må vite. Syndige kvinnebryster som ikke måtte blottes, og barn som måtte tuktes for å bli gode, kristne samfunnsborgere og kjenne sin plass.

Vilde bruker for det meste tøybleier. Jeg velger alltid økologiske stelleprodukter til henne, og klærne hennes vaskes med enten miljøvennlige Ecover eller vaskenøtter. Det samme gjelder de øvrige vaskemidlene i huset.

Hun ammes fortsatt – offentlig, om det så er. Ikke fordi jeg MÅ gjøre det i ren protest, men fordi det ofte ikke slår meg at folk absolutt skal mene noe om det fordi hun er så stor. Da hender det jo jeg tenker “oi..?”, men jeg har aldri til dags dato pakket puppen inn igjen av den grunn. Om noen har problemer med det, må de nesten ta det opp med terapeuten sin.

Og vi samsover. Helt siden livet hennes begynte har hun ligget hos oss, i nær kontakt med både sine egne overlevelsesinstinkter og de som skulle beskytte henne. Hun har aldri måttet aktivere noe alarmsystem for å eksistere, melken, varmen og tryggheten har alltid bare vært et knyst unna.

Nå er hun 20 måneder om få dager. Jeg har ei trygg, sterk og god lita jente som er vant til å stole på seg selv og sine instinkter, og som derfor er i fullstendig balanse med seg selv.

Men jeg har også ei jente som bestemt mener at vår kulturs skikk med å legge fra oss barna på et rom og deretter se frem til en kveld og en natt med voksenaktiviteter er noe forbanna tull. Hun legger seg nemlig ikke før vi gjør det. Kanskje hun sovner litt sånn utpå ettermiddagen, men så er hun våken igjen om ikke mamma legger seg med henne så hun kan få den kroppskontakten og morsmelken hun er vant til.

På hennes måte får hun jo faktisk med seg det beste av begge verdener – antagelig får hun dobbelt så mye tid sammen med foreldrene sine enn et barnehagebarn med fast sengetid klokken halv syv får. Hun får rikelig med tid til å styrke båndene til pappa når han er hjemme fra jobb, og språkutviklingen hennes er i rivende utvikling. Kanskje er det fordi døgnrytmen hennes er så godt som synkron med min. Man lærer unektelig mer om den våkne verden om man er våken, og hun sover akkurat så mye som hun trenger i løpet av et døgn. Ingen av oss skal tidlig opp.

Mitt dilemma, her jeg står midt mellom natur og kultur og unektelig har rukket å bli litt mer påvirket av det siste enn min datter har, er hvordan jeg løser dette selv. Jeg kjenner jeg trenger tid til å være alene. Tid til å være kjæreste med pappaen hennes. Tid til å tenke på det jeg har lyst til å tenke på. Kanskje også muligheten itil å unnfange et barn til. Det er vanskelig med en liten og særdeles våken virvelVilde i hus, som skal synge Bukkene Bruse-sangen 40 ganger på rad.

Søvnteorien sier at barns sykluser går slik Vildes går. Hun kan legges og sove i 45-60 minutter, før hun våkner igjen. Om hun da sovner igjen eller ei, avhenger av hvilken søvnassosiasjon hun har. Et barn som er vant til å sovne alene, vil sovne igjen før han vet at han er våken. Et barn som Vilde, som er vant til kroppskontakt og pupp, vil kreve nettopp dette for å sovne igjen. Og i Vildes tilfelle tar det lengre tid å gå ned i dyp nok søvn den andre gangen, slik at jeg blir liggende der oppe med henne en lang stund før jeg kan tenke på å gå ned igjen alene. Dessverre er jeg for rastløs, selv om hun i utgangspunktet har rett i at jeg burde legge meg tidligere på kvelden enn jeg gjør og at alle hennes instinkter (som jeg jo forsøker å ha som rettesnor) sier at mamma, melk og beskyttelse er smart å ha når man slipper taket i våkenheten og lar seg synke ned i drømmeland.

Jeg vet ikke helt om jeg vil ta det fra henne. Jeg vil svært gjerne fortsette å oppdra henne på denne måten, for jeg tror det blir bunnsolide mennesker av folk som aldri har måttet leve i strid med sine dypeste instinkter.

Så jeg tror kanskje løsningen blir en TV på soverommet. Kanskje jeg endelig skal bli tvunget til å slappe av litt på kveldene istedenfor å bare jobbe. Og så bare gradvis, litt for litt, venne henne til å sove alene.

Hun er snart ikke liten lenger. Snart vil hun ikke ha det samme behovet for kroppskontakt og beskyttelse, det vil slippe taket etterhvert som hun blir eldre. Snart er hun klar for å være på egenhånd, være selvstendig.

Frem til da må jeg ta et oppgjør med mine egne forventninger basert på et liv i en lite barnevennlig kultur.

Det blir spennende å se om jeg får det til, eller om dette er et av de tilfellene hvor det praktiske må gå foran gode tanker.

En stank av parfyme

Jeg har fått en viss motvilje mot å vaske hendene etter at jeg har vært på do.

Nei, det er ikke fordi jeg er uhygienisk og disgusting av meg, ei heller er det fordi jeg har skrekkelig dårlig tid (som jeg jo har, men det er altså ikke grunnen) for tida.

Det er fordi såpen stinker. En skikkelig, intens, masete, stikkete lukt henger seg fast i hendene mine, og  jeg blir ikke kvitt den før lenge etterpå. Den plager meg. Den er fæl. Og jeg liker ikke masete, fæle ting.

Man skulle kanskje tro at håndsåpen er en Uvanlig Såpe, men det er ikke det som er problemet heller.

For søsteren min stinker nemlig også!

Vi var hjemme hos foreldrene mine i 17. mai-helga, og lillesøster tok seg en god og lang dusj. Og kom ut igjen og luktet… hva jeg pleide å kalle rent. Nå ble jeg nesten sjokkert over hvor sterkt det luktet av hva-det-nå-var hun hadde påført sitt legeme. Selv om det antagelig er helt normalt, og selv om hun ikke kan anklages for å være uhygienisk, hun heller.

Og jeg blir overveldet over hvor sterkt det lukter av vanlige rengjøringsmidler av type JIF og så videre. Før la jeg sjelden merke til det, men her om dagen oppfattet jeg faktisk at jeg satt ute i stua og kunne lukte hva husets eiere vasket badekaret med… Det skremte meg såpass mye at jeg sendte min datter rett i dusjen når vi kom hjem – hun ble nemlig plassert i det samme badekaret få minutter seinere.

Jeg mistenker sterkt at det er med parfyme og såkalt “ren lukt” som det er med røyk og andre ufyseligheter – man kjenner det bare ikke når man bruker det selv. Men så fort man har vennet nesen til bedre ting, så er det som før var nesten umerkelig nesten plagsomt tilstede så fort en Bruker kommer innen 20 meters avstand.

Det er en stund siden jeg var meg bevisst på hva jeg kjøpte og hva jeg valgte å bruke. Det er noen år siden, faktisk, at jeg gikk gjennom skapene mine og gikk på aktiv leting etter nye produkter å erstatte dem med – jeg tenker ikke så mye over det lenger, og jeg tror liksom det er helt normalt og at sånn er det jo bare. Vi bruker økologiske og rene produkter, uten å tenke over det lenger. Bortsett fra håndsåpen som står på badet akkurat nå, da. Den er en helt vanlig Palmolive, tror jeg… Proppfull av såkalt “godlukt”.

Jeg har blitt miljø-u-bevisst, rett og slett.

Altså fram til noen slår meg i hodet med kosmetikkindustriens svar på Tors hammer, da, da husker jeg hvorfor jeg begynte.

Jeg liker naturlige, gode produkter som tilfører huden min noe uten å tørke den ut og putte den full av hormonforstyrrende parabener, før de forsvinner ut i naturen for å ødelegge litt av den også.

Jeg tror jeg sporenstreks må finne noe annet å ha på badet.

Er det noen som har forslag, tar jeg i mot med takk! :)

Min aller første vaskenøttevask

I dag sitter jeg her foran laptopen min og er særdeles godt fornøyd med meg selv. For selv om gulvet er sånn passe rotete etter at Vilde har lekt rundt med absolutt alt hun eier på én gang, så har jeg faktisk kommet ajour med klesvasken i dag.

Og ikke bare det, kjære leser. Jeg har sågar gjort det på en måte som påfører natur og miljø minimal skade – faktisk er min eneste synd at jeg har brukt strøm på å gjøre det! Og klærne er bemerkelsesverdig rene, til tross for at Omo herved er førtidspensjonert.

Jeg ble veldig spent når Vildepappaen kom inn døra med en pakke fra Nigel’s Eco Store[1. Ja, jeg vet man kan kjøpe dem i Norge også. Men siden jeg også har tenkt å kjøpe andre produkter derfra, så kan jeg likegjerne ta med vaskenøtter i samme slengen! :) ] i dag. I den var det en liten pose. En slik en:

Vaskenøttene mine! Jeg hadde regna med at det kom til å ta litt lenger tid siden de skulle helt over kanalen fra England og hit, så jeg ble litt ekstra glad over å få dem så raskt. Bare noen få dager tok det, faktisk.

Selv om det kanskje er en liten overdrivelse å si at jeg formelig bykset opp trappa i min iver etter å sette på en klesvask, er det ikke så veldig langt fra sannheten. Først en mørkvask, siden det var det mest prekære. 6-7 nøtter i den lille posen som fulgte med, 10-15 dråper av den bergamotolja jeg nesten ikke har fått rota meg til å bruke, og inn med klær og nøtter. 60 grader. På.

Ut kom klærne etterpå. Minst like rene som de pleier å være. Men jeg hadde ikke forventa hvor RENT det skulle lukte av dem! Jeg hadde nemlig en klesvask fra før hengende til tørk her, så jeg fikk et skikkelig sammenligningsgrunnlag. Først en god sniff av vaskenøttvaska t-skjorte med eterisk olje. Nydelig, rent og friskt. Og så en like god sniff av morgenkåpa, som var full av skyllemiddel og såperester… og jeg synes det lukta som om noen hadde tømt ei parfymeflaske over den, så hodepineintens var lukta i forhold.

Dette er nesten for godt til å være sant, tenkte jeg, og forsvant opp igjen på badet for å sette dem på den store styrkeprøven: Hvitvask. Klutene til Vilde, som nå har som sin hovedoppgave å fjerne tomatgulrotmiddag fra hennes tannlause, men å, så blide åsyn.

Egentlig står det på pakka at nøttene kan gå tre ganger på 40 grader, to ganger på 60 og én gang på kokvask, men jeg hadde ikke hjerte til å kaste dem etter bare en eneste runde selv om hvitvasken skulle til pers. Så jeg la inn nøtteposen som den var etter forrige vask, og håpet det beste.

Og vet dere hva? Klutene ble nøyaktig like rene som de ville blitt med helt vanlig såpepulver. Jeg er forbløffet. Og veldig fornøyd.

For ikke bare er klesvaskhaugen beseiret og klærne rene til vi drar på ferie på onsdag, men jeg har også gjort det på en måte som skåner naturen. Vaskenøtter vokser nemlig på trær! I skallet sitt har de saponin, som frigis som naturlig såpe når de kommer i kontakt med varmt vann, og i India har de blitt brukt i århundrer.

Ravi har rett. Det føles så bra!

EDIT: Nå kan du kjøpe vaskenøtter i Hjemmemamma.coms nettbutikk!

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting