Posts Tagged ‘politikk’

Rødgrønn prevensjon

I dette landet er det ikke lenger mulig å oppdra barn.

Man kan få dem, javisst, men da må man gi dem fra seg til Statens barnehager når de fyller et år – som i en slags dårlig Tornerose-parodi. Kontantstøtten er ikke nok til å være hjemme så lenge som ledende psykologer mener er det beste for barnet, og i tillegg kuttes den fra og med neste år. Da gjør de det enda vanskeligere enn det allerede er.

I går kunne vi lese i både VG og Dagbladet at regjeringen nå også til alt overmål vurderer å kutte i barnetrygden, pluss at de vil fjerne eller redusere foreldrefradraget for utgifter til stell og pass av barn i neste års budsjett.

Jeg tror jeg skal gjøre det veldig lett for regjeringen. Jeg kan ikke se for meg å føde barn inn i et samfunn som ikke lar meg oppdra dem slik jeg og faren deres mener er best, og med redusert barnetrygd og forsvinnende kontantstøtte er det bare ikke mulig uten å havne langt under fattigdomsgrensa.

Jeg stoler ikke på sittende regjering.  Slik det ser ut nå, er det ingen grunn til å tro de at vil sørge for at familien min og ungene mine vil få det bra i fremtiden.

Vilde er snart 2.5 år gammel, og vi har nettopp søkt barnehageplass til henne. Hun begynner 1. august, når hun nærmer seg 3. Det er en passe alder å begynne, vi har klart å gi henne den starten vi ønsket å gi henne – trygt, rolig og nær foreldrene sine. Det er jeg veldig glad for, og veldig stolt av.

Blir jeg gravid nå, så blir situasjonen mest sannsynlig en annen. Da blir det liten hjelp å hente fra Staten. Kontantstøtten er mest sannsynlig en saga rødgrønt innen da, og dersom barnetrygden også reduseres, må vi mest sannsynlig flytte fra byen. Her er det ingen jobb til meg. Flytter vi, er vi ikke engang garantert den barnehageplassen vi ikke vil ha til minstemann.

Så, kjære regjering…  I påvente av et blått alternativ eller at dere tar til vettet, vurderer jeg sterkt å begynne på prevensjon igjen. Med dere bak roret, tør jeg ikke annet.

Du gamla, du fria…

Kristin Halvorsen har bestemt seg for å ta kunnskapsministerstillingen de neste fire årene.

Jeg vet ikke helt hvor mye energi jeg orker å legge i politisk debatt akkurat nå, men heldagsskole, obligatorisk undervisning fra før ungen min fyller 5 og nedleggelse av private alternativer….

Til det har jeg bare en eneste kommentar.

(more…)

Lettet. Skeptisk, men lettet.

Det kunne gått mye, mye verre. Med Soria Moria, altså. Regjeringserklæringen.

Den var riktignok full av ullen svada og ganske tom for konkrete saker, og jeg er ikke så dum at jeg lar meg lure av fine ord heller. “Styrke timeantallet på barnetrinnet” høres jo veldig fint ut, for eksempel, men bak det utsagnet skjuler det seg lengre skoledager for de yngste elevene. De har også tenkt å vurdere å utrede både det ene og det andre, uten at de dermed har lovt at de gjør noe med det, så jeg er i grunnen like klok på mye av det.

Det som dog er helt på det rene, er at kontantstøtten videreføres og styrkes for ettåringene. Selv om dette også betyr at toåringene mister støtten, så er jeg også veldig glad for at i det minste ettåringene blir skånet og at det blir lettere å ta vare på dem selv nå enn det var før. Om Senterpartiet fikk alt gjennom, vil de få 5500 kroner i måneden, noe som er nesten dobbelt så mye. Og det er bra. Veldig bra.

(more…)

Og så var det snart Soria Moria-tid igjen

I dag klokken 15:00 vil den nye Soria Moria-erklæringen offentliggjøres.

Jeg bryr meg ikke så mye om skatt og tannlegeregninger, men jeg har en datter som vil begynne på skolen noen uker før neste valg. Det de snart vil erklære, handler om hennes skolehverdag – om da ikke noe skulle skje, og vi får en ny regjering før den tid likevel.

Og det er veldig mye som peker i retning av heldagsskolen.

(more…)

Kjære regjering

Jeg er en av de skrekkelige kontantstøttemottakerne dere nå så gjerne vil til livs.

Mitt barn er et av dem som hindrer integrering av innvandrere, med sitt blotte fravær i barnehagen.

Vi er blant de familiene som nå vil straffes for en innvandringspolitikk som gikk åt skogen.

Og jeg har bare en eneste ting å si akkurat nå:

(more…)

Kontantstøtten må bestå!

Arbeiderpartiet og SV har lovet å avvikle kontantstøtten så fort alternativer (les: full barnehagedekning) er oppnådd. Dette er ikke et løfte, det er en trussel.

Det kan være veldig mange grunner til at foreldre velger hjemmeomsorg for sine barn, og det blir helt helt feil om regjeringen skal være den som avgjør om akkurat mitt barn er barnehagemoden og klar for en hvilken som helst barnehage – uten noen gang å ha møtt henne, og uten noen gang å ha satt sine bein i den barnehagen de mener er bra for henne. Jeg har jobbet i mange av barnehagene her selv, og jeg vet hvordan kvalitet og tilbud kan variere på de ulike stedene. Det er selvsagt noen av dem som er gode, men det er også noen barnehager jeg ser på som fullstendig uaktuelle for mitt barn.

Spesielt mye bedre ble det heller ikke da Stoltenberg 1 bestemte seg for å sette kvantitet over kvalitet.

Jeg vet også at det finnes foreldre og barn som nettopp i disse dager sliter med lange, vonde barnehagetilvenninger i barnehager de kanskje helst ville byttet ut om de kunne. Noen gjør det, og har muligheten til å få en ny barnehage eller å finne en god og omsorgsfull dagmamma isteden. Andre har ikke denne muligheten.

Noen ønsker rett og slett å være hjemme fordi det er det som kjennes riktig også, dypt i nedarvede instinkter, og det er ingenting som tyder på at barna tar skade av det. Det eneste valide argumentet i denne sammenhengen anser jeg å være integreringsargumentet – men man kan ikke tilpasse utviklingspsykologi og barns grunleggende behov til en feilslått innvandringspolitikk, uansett hvor hardt man måtte prøve.

Dette har utviklet seg til å bli et underlig samfunn, hvor man presses til å forsvare hvorfor man ønsker å gjøre det primater har gjort i tusenvis av år. Hvor man må kjempe for retten til å gjøre noe så normalt som å oppdra barna sine på dagtid selv – fordi politikerne har gjort det sånn at det blir sett på som unormalt, skadelig og sykt.

Hjemmemamma.com (min andre side) og Norges Kvinne- og familieforbund har sammen laget en underskriftskampanje for å bevare og øke kontantstøtten. Disse underskriftene skal snart overrekkes den nye regjeringen, og jeg vil i dag be alle mine lesere om å signere denne kampanjen. Del gjerne linken på facebook, twitter, blogger og forum også, slik at så mange som mulig kan få anledning til å undertegne. Kjenner du mange som ikke har internet-tilgang (besteforeldre har også stemmerett, husk det!), så kan du printe ut dette arket og sende inn til den adressen du ser i bunnen.

Hver eneste underskrift teller.

Har du signert?

Jeg har stemt på ungenes fremtid

…og jeg gjorde det faktisk i går kveld, rett før de stengte dørene.

Jeg hadde aldri trodd jeg hadde kommet til å stemme slik jeg faktisk gjorde nå. Det kom som en overraskelse på meg like mye som det gjorde på en av mine bekjente på Facebook, da jeg røpet mitt valg. Hans tørre kommentar var enkelt og greit denne: “Hva blir det neste tro, at Kristin Halvorsen sier noe positivt om Siv Jensen?”

Nuvel.

Jeg, som regner meg mye mer som paganist enn som kristen, og som i grunnen ikke synes at Norge burde vært kristnet i det hele tatt, har faktisk stemt KrF i år. Av hele mitt hjerte. Uten å blunke.

Grunnen er enkel.

Det er de som helt klart har den beste barne- og familiepolitikken av dem alle sammen. Det er dem som har satt fokuset der det bør være, og dem som har forstått at ungene er det viktigste vi har. Både her og nå, og for samfunnets fremtid. Jeg bryr meg ikke så mye om verken skatt, bensinpriser eller arbeidsledighet. Alt dette er småproblemer i forhold til hva vi ender opp med om ungene ikke blir godt nok tatt vare på! De utgjør selve grunnmuren i Norges fremtid, samtidig som de har svært høy egenverdi akkurat der de er nå.

Og de fortjener så uendelig mye bedre enn heldagsskoler og obligatorisk barnehage, som dessverre er den retningen de rødgrønne vil sende dem i.

Vi bare såvidt aner konturene av hvilke konsekvenser et så hektisk liv kan ha for ungene i fremtiden (vi snakker atferdsproblemer, psykiske lidelser, søvnproblemer, diabetes og andre livsstilssykdommer), og jeg kan ikke uttrykke med ord hvor viktig det er at vi stemmer sånne forslag ned og gir familiene råderetten tilbake.

Her er noen av de viktigste punktene for meg:

  1. Bevaring og øking av kontantstøtten
  2. Bedring av ordningene for rett til å være hjemme med små barn ved sykdom til også å omfatte den andre forelderens sykdom utover egenmeldingsdagene
  3. Gode barnehagelokaler, egnede uteområder og velkvalifisert personale
  4. Maksimal tid i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne
  5. “Søskenbonus”, som gir rett til fødselspenger når det er kort tid siden forrige fødsel
  6. Fleksibel foreldrepermisjon på 68 uker (16 måneder), hvorav 10 til far og 10 til mor.
  7. Styrke alternativer til abort, om det ikke er snakk om helse eller svangerskap fra voldtekt eller tvang

Ja, det var en svær, diger, kristen og veldig hårete kamel som måtte gå ned, og jeg holder meg for nesa for ikke å kjenne lukta av kristenmannsblod for sterkt. Men jeg vil heller at min datter skal lære Fader Vår på skolen enn at hun skal måtte være der hele dagen.

Jeg er 100% prosent sikker på at det var dette som var det riktige å gjøre for meg i år.

Godt valg!

Fortvilende barnehagetilvenninger

Jeg sitter her og føler meg direkte uvel.

I kveld har jeg for en gangs skyld tatt meg en skikkelig surfekveld, og har lest på forskjellige fora der ute på det store intet. I disse dager er det, ikke uventet, barnehagestilvenning som er det store temaet når mammaene skal diskutere. For noen går det helt fint. For andre er det mildt sagt et helvete.

Jeg leser om mødre som gråter fortvilet. Om fedre som føler seg kvalme over å måtte forlate barnet sitt på et sted de ikke mener er trygt nok, og om barn som klynger seg til mammaen sin hele natten i ren terror over at hun kan bli borte igjen. Om barn som må rives løs fra mamma og holdes igjen med makt når hun går.

Jeg leser om foreldre som må levere sitt skrikende barn i barnehager bemannet med en voksen på åtte barn. Om pedagoger som mener det er på sin plass at gråtende barn må stå alene i garderoben til de er ferdige med å være lei seg, om assistenter som sier at “vi har ikke kapasitet til så krevende barn her hos oss”. Jeg leser om vikarer som kommer og går, om en hverdag som er alt annet enn tilfredsstillende for de små, og om foreldre som tror dette er sånn det skal være. At det er dette som er det beste for ungene, tross alt.

Og jeg tenker mitt.

Jeg tenker på alle de barnehageinnkjøringene jeg selv har vært med på. Om jeg egentlig gjorde en god nok jobb den gangen. Om jeg kanskje skulle gå tilbake til førskolelærerjobben for å sørge for at i alle fall min barnehage gjør sitt ytterste for å trygge små sjeler som er alene i verden for første gang.

Jeg tenker at om dette ble gjort mot små barn av noen andre enn Staten og samfunnet, så ville de vært anmeldt for grov omsorgssvikt og psykisk mishandling.

Jeg tenker at jeg har lyst til å be Kristin Halvorsen å dra til helvete når hun i praksis sier  “plasser først, kvalitet siden” (for hvem pokker er det som tenker kvantitet før kvalitet, uansett?).

Og ikke minst tenker jeg at jeg må gjøre alt hva jeg kan for å gi de barna som ikke passer inn i barnehagehverdagen en stemme, og fortelle foreldrene deres (og alle andre) at det er helt greit å velge å være hjemme med dem istedet.

At det ikke behøver å være sånn.

At det er OK å være foreldre og å høre på foreldreinstinktene sine.

Men akkurat i kveld er jeg rett og slett for uvel til å orke det.

Et borgerlig håp

Jeg kan til min store lettelse lese i Dagbladet i dag at i følge dagens meningsmåling, så er det en klar borgerlig overvekt. Det får meg til å ønske at det var i dag valget skulle stå. Da ville det kanskje være et lite håp i det fjerne, selv for oss som helst vil oppdra barna våre selv uten insisterende assistanse fra våre rødgrønne venner.

Det er ingen stor hemmelighet at de borgerlige også får min stemme i år. Utsagn som

Hvis fler enn i dag velger å være hjemmeværende, har vi et problem. Karita Bekkimellem Orheim, AP

Altså, det er etter min mening et forfeila syn på barneoppdragelse å tro at det er foreldrene som best til å oppdra barn. Øystein Djupedal, SV

Vi kan ikke premiere de vi mener har valgt feil. Jens Stoltenberg, AP (om kontantstøtten)

gjør noe annet helt utenkelig for meg og min lille familie.

Dagens nyhet er således svært gode nyheter for oss. Likevel ser jeg meg nødt til å holde jubelen tilbake enda en liten stund, for jeg vet at dette gjerne snur den dagen man står der og skal legge lappen i urnen.

Hvorfor?

Fordi folk ikke tør allikevel.

Man er dum og rastistisk om man stemmer FrP. Det sier “alle”. Hva om noen får vite at du har stemt på dem? Best å la være.

Høyre? Egoistisk materialist. Heller ikke et pent stempel å få.

KrF? Den sitter langt inne hos de av oss som kanskje ikke er like begeistra for at kirke og stat fungerer som ett. Kristelig stemmer man om man er kristen. Basta bom.

Nei, da er det best å stemme det som har vært allment godkjent og opplest og vedtatt siden krigen. Så har man i alle fall sitt på det rene når man skal i familieselskap og emnet kanskje kommer opp. “Arbeidsfolk” og “sosial” høres liksom så mye bedre ut. Ikke sant?

Jeg håper de som i dag sier de vil stemme blått faktisk har bein nok i nesa til å gjøre det den 14. september. For det ser jammenimeg ut som det er flere av oss enn det vi tror.

Kanskje til og med det viser seg at mange av dem også skal i det samme familieselskapet som deg?

Endelig noe smart fra SV

Det er sjeldent det kommer noe som helst fra SV som jeg umiddelbart tar til meg som sannhet. Men endelig, altså. ENDELIG kom det noe. 😆

Kanskje vi er så vant til kameler at jeg ikke helt husker hvilke vi har spist, sier SVs Hallgeir Langeland. KILDE

Selvinnsikt på sitt beste! 😀

Men det varer jo ikke så lenge. Litt lengre ned på den samme siden står følgende å lese:

– Jeg skulle ønske vi hadde fjernet kontanstøtten. Det er helt meningsløst å betale folk for å ikke bruke et gode som er bra for barna, sier Hansen.

Et par hakk mer meningsløst å stemme på et selvutnevnt likestillingsparti som nekter kvinner å velge sin egen hverdag, kanskje..? :roll:

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting