Posts Tagged ‘skole’

Hva med de smarte barna?

En kommentar jeg fikk på et tidligere innlegg i dag fikk meg til å tenke.

Spørsmålet var om Vilde er en “liten voksen” eller ikke, noe som i og for seg er et betimelig spørsmål i og med at hun er så moden på enkelte områder og at hun tross alt tilbringer store deler av livet sitt med voksne uten andre barn tilstede. Og jeg skjønner også at akkurat det innlegget var formulert på en sånn måte at jeg lett kan fremstå som en slags “modellbarnmamma” som presser barnet sitt opp og frem og videre, og som ser stor verdi i ferdigheter og kunnskap langt over det forventede nivå.

Jeg gjør ikke det, sånn egentlig. Misforstå meg rett, jeg er sjeleglad for å ha fått et barn som ser ut til å ta ting så lett som hun gjør, det vil være en velsignelse for henne senere, på skolen og i arbeidslivet.  Jeg er lykkelig fordi jeg høyst sannsynlig vil slippe å bekymre meg for ekstraundervisning og skoletiltak. Ungen min vil klare seg bra.

Men jeg er også bekymret.

Goffaen hennes, min far, spør meg innimellom om “hva gjør dere i forhold til at hun kan så mye?”. Det er jo ikke riktig å stoppe henne, hun må få svar når hun lurer på hva den og den bokstaven heter, for eksempel, eller når kunnskapstørsten krever å slukkes. Men hvor langt kan man la henne gå? Det lurer Goffa på.

Goffa har nemlig vært med på dette en gang før.

Jeg skrev dagbok et halvt år før jeg begynte i førsteklasse. Jeg snakket engelsk med turistene før vi begynte med engelsk på skolen. Og jeg husker jeg ble helt matt når jeg, etter å ha gledet meg så lenge til å lære engelsk, fikk se læreboka med “This is Ann. This is Pat. This is a ring.” Jeg var langt forbi det nivået allerede, og jeg raste gjennom den boka så lett som bare det. Jeg har et vagt minne om at læreren spurte meg om jeg ville ha neste klasses pensum og at jeg sa “ja”, men jeg fikk det aldri.

Jeg var aldri noe skolelys. På ungdomsskolen fikk jeg beskjed om at jeg ville få S i engelsk hvis jeg bare gjorde leksene mine. Det gadd jeg ikke. For hvorfor skulle jeg?

child reading
Creative Commons License photo credit: apdk

Pappa, mitt barns Goffa, sier det var spørsmål om jeg til og med kanskje skulle gå opp et skoletrinn, men at det ikke ble noe av. Det er jo tross alt andre fag enn norsk og engelsk, som matte, for eksempel… Det var flaks at jeg ble trukket ut til både skriftlig og muntlig matte på videregående, for å si det sånn, ellers hadde jeg neppe hatt artium.

Det hender dog at jeg lurer på hvordan det ville vært om jeg hadde fått den motivasjonen jeg trengte i de andre fagene, de fagene jeg brydde meg om i utgangspunktet, fra starten av. Det er fryktelig demotiverende å ligge to steg foran hele tiden, uten å ville det, uten engang å prøve. Da er det lettere å gi faen og la seg selv falle bakover. Så det var det jeg gjorde.

For Goffa og Mormor er dette dermed runde 2. Og om Vildes utvikling fortsetter, så kan det være greit å ha med seg de erfaringene fra den gangen, samtidig som om det unektelig  (og forhåpentligvis!) også har skjedd ganske mye med skolevesenet på 30 år.

Espen var nemlig også en skolesmart unge, så det er ikke bare fra meg det kommer. Hun har fått dobbelt opp. Fordelen med Vilde er dog at hun er velsignet med å ha bursdag i slutten av oktober, der hvor hennes far og mor er født i henholdsvis februar og mars. Hun vil således være nesten 10 måneder bak det eldst mulige barnet i klassen og få en buffer der. Kanskje det vil normalisere ting litt, i alle fall en stund mens de er forholdsvis små.

Kanskje utviklingen stopper opp også. Kanskje hun vil bli veldig mye mer opptatt av fysisk utvikling i steden en stund sånn at kunnskapstørsten kommer litt i bakgrunnen, for eksempel.

Men akkurat nå sitter jeg altså i en slags merkelig posisjon hvor jeg føler at jeg må dekke litt over mitt barns nivå, for ikke å fremstå helt feil selv eller fordi det er en annen mamma i rommet som er bekymret for sin egen unge og sammenligner med min. Enn så lenge bryr ikke Vilde seg i nevneverdig grad, men det kommer kanskje en dag hvor dette blir et tema for henne også.

Den dagen gruer jeg meg litt til.

Nye retninger

I går bare gjorde jeg det, litt sånn uten egentlig å tenke.

Jeg søkte på Høyskolen igjen, for en gangs skyld før søknadsfristen. Saken er den at jeg rakk å fullføre ett av tre år på bachelorgrad nr 2 når jeg fikk Vilde og ble hjemme, men hjemmemamma-livet er snart over nå og det er på tide for meg å se videre igjen. Faktisk er det under 4 måneder igjen til barnehagestart for henne. Det kommer til å gå fort nå på sommeren, og den lille tiden som er igjen nå må brukes på omorganisere livene våre.

Høgskolen i Telemark

Min elskede og dypt savnede skole

Så jeg søkte. Jeg er fortsatt ganske i tvil om hvordan eller om det i det hele tatt lar seg gjøre, fordi det også handler mye om økonomi. Jeg tror jeg får studielån på litt over 7500 kr i måneden, hvilket vil si at vi forblir på det nivået vi er nå tatt i betraktning av at kontantstøtten forsvinner og erstattes av en barnehageregning, pluss at jeg også kommer til å bruke både bil og skolekantine. Og så er det den gudsjammerlige gjelda som jeg aldri kommer til å bli kvitt…

Men så er det også det at det året jeg gikk før Vilde fikk jeg faktisk som omskolering av NAV. Det i seg selv er en laaaaang historie som jeg ikke skal gå inn på akkurat nå (jeg skrev om det i gamlebloggen om du er nysgjerrig), men saken er at de den gangen faktisk godkjente alle disse tre årene som vedtak. Jeg har to år igjen av dem, og jeg har et håp om at selv om jeg hoppet av for å være hjemmemamma, så er det kanskje mulig å gjenåpne saken. Helsa mi er og blir den samme, selv om jeg er i betraktelig bedre form som student/hjemmemamma enn jeg var som førskolelærer. Dit kan jeg ikke gå tilbake, for jeg kommer ikke engang til å holde i de 6 månedene som kreves før jeg har rett på sykepenger igjen. Legen ga meg i sin tid forbud mot å jobbe mer enn 50% i barnehage, og selv det funka ganske dårlig.

Om det går, om NAV er med, så går prosjektet i pluss, fordi jeg kan få både attføring og muligens studielån samtidig for å sikre muligheten til permisjonspenger om jeg skulle bli gravid igjen i løpet av den tiden. Men det er nye regler nå, det het fortsatt Aetat sist jeg var inne og nå er det ikke engang attføring lenger, det er arbeidsavklaring. Så det blir litt å sette seg inn i igjen.

Jeg aner ikke hvordan dette vil virke inn på verken nettbutikken eller noe annet. Og jeg må antagelig gjennom en ny utredning med lege, spesialister og så videre siden det har gått så lang tid. I de gamle papirene mine heter det “fibromyalgilingende symptomer”, men jeg begynner å få mistanker i andre retninger og jeg vil for en gang for alle komme til bunns i hva det egentlig er som er galt med helsa mi.

Det er ikke gjort over natta å sparke igang et såpass tungrodd system, og uten NAV med på lasset blir jeg fullstendig avhengig av å ha fått opp nettbutikken så langt som mulig innen skolestart.

Så det er mye grubling som pågår nå, mange ting som må på plass.

Men det er i alle fall klart at livet mitt vil ta en ny retning i august.

Så mye er helt sikkert.

Forhåpentligvis får jeg studere språk og litteratur igjen, om ikke lenge. :)

De flinke klager mest

Det er de flinke som klager mest på skolen, skriver VG.

– Det er på mange måter urimelig. Gjennomsnittskarakteren ligger på 3,7, det betyr at nesten alle klager kommer fra dem som har karakterer klart bedre enn gjennomsnittet, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark.

Men er det så urimelig, da? Det virker ganske åpenlyst for meg.

De flinke er de ressurssterke. De har ofte lært at det hjelper å klage, at det hjelper å si fra og at det går an å gjøre noe med ting. De har lært at deres meninger skal høres, og at det det er de selv som må ta ansvar for sin virkelighet gjennom å si fra til dem som kan gjøre noe med det.

De har med andre ord forventninger til samfunnet, og til hvordan de skal behandles. Og de har selvtillit nok til å nettopp klage.

Kanskje det er på tide at vi oppmuntrer ungene våre til å klage litt mer, isteden for å be dem ti stille?

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting