Posts Tagged ‘slanking’

Derfor har jeg ikke gått ned i vekt

Nå begynner ting sakte men sikkert å gå opp for meg, hva helse, vekt og kosthold angår. Jeg er kjerringa mot strømmen, rett og slett.

Spis mindre, tren mer? Nope.

Spis lavkarbo? Nope.

Spis lavkalori? Nope igjen.

Ikkenoe av dette har funket, og jeg veier faktisk mer nå enn jeg gjorde tidligere i vinter når jeg begynte å trene og “spise riktig”.

Samtidig har jeg begynt ny utredning hos legen for å finne ut av hva som egentlig er problemet, og han står så langt på sin tidligere diagnose av meg. Det er faktisk nesten 10 år siden jeg var innom ham med muskelsmerter for første gang, og vi går gjennom journalen min og tar de nødvendige prøvene en gang til nå. Men det er altså fibromyalgi som er diagnosen så langt, og som antagelig blir det vi ender opp med til slutt enda en gang.

Det er også en del år siden jeg researchet dette på nett, og det har kommet veldig mye nytt til etter at jeg tok sist runde. Dette, pluss at jeg også har forsket litt mer på eget legeme den siste tiden, gjør at jeg nå har kommet opp med forklaringen på hvorfor jeg ikke går ned i vekt på denne måten.

Hør nå:

Fibromyalgi er som en hovedsikring som går når det elektriske systemet er overbelastet. Jeg husker jeg tenkte at “dette er jaggu som om all systems shutting down”, og det er i grunnen akkurat det som skjer. Musklene verker, hjernen blir tåkete, nattesøvn er en saga blått,  magen slutter å fordøye mat som den skal, og med litt astmaallergi som tilleggsdiagnose på den så er man rett og slett totalt ute av drift.

Dette betyr også at kroppen er forholdsvis intolerant mot stress. Den liker ikke det i det hele tatt, og hovedsikringen står stand-by, klar si poff og gjøre det svart.

Stress har også, selv på friske mennesker, den effekt at kroppen setter seg i krisemodus. Det er den effekten trening har på meg. Det er stress. Kroppen synes det er krise. Så den stopper å forbrenne som den skal, og tviholder på energilagrene. Jeg har aldri gått ned i vekt av å trene, og det er ikke muskelvekt jeg legger på meg. Det er krisefett.

Slutter jeg i tillegg å spise nok, så er helvete løs.

Som om ikke dette er nok, da, så hører også utmattelse til diagnosen fibromyalgi, og er for meg den aller største utfordringen. Jeg er dødssliten mye av tida. Og når kroppen er sliten, så skriker den etter næring. Den tror nemlig at utmattelsen kommer av for lite mat, selv om det ikke er tilfelle i det hele tatt. Sist jeg sjekka, lå jeg nesten på det dobbelte av kaloribehovet, og selv da var jeg alltid sulten! Sulten og utmattet.

Man er for sliten til egentlig å orke å lage seg skikkelig mat, og kombinasjonen sukker, koffein og salte (salt øker blodtrykket), raske karbohydrater gir et fint boost for å komme gjennom dagen. Cola og potetgull, med andre ord.

Det er visst et vanlig fenomen at fibromyalgipasienter går opp ganske mye i vekt. Jeg har gått opp 20-25 kg, faktisk, siden kroppen begynte å gå til streik. Mye av det har med helt andre ting å gjøre, jeg slutta å røyke og jeg fikk samboer og barn, men de siste 10 kiloene har kommet på etter at jeg fikk Vilde. Og nei, det er ikke svangerskapsfett som henger igjen. Jeg var bare 3 kg tyngre noen uker etter fødsel enn jeg var da jeg ble gravid. Dette kan jeg liksom ikke forklare bort.


Creative Commons License photo credit: ThaRainbow.

Så.

Jeg må trene uten å bli stressa. Uten at kroppen skjønner at den blir trent.

Yoga. Total avslapning og stressreduksjon, utmerket mot muskelsmerter generelt og fibromyalgi spesielt, samtidig som det bygger muskler som igjen vil øke forbrenningen.

Jeg må bytte ut Colaen med noe annet som gir rask energi.

Grønn te gjør det. Koffein. Rensende på kroppen, beskytter mot kreft og har ellers en rekke gode egenskaper som Cola aldri vil komme i nærheten av. Dessuten demper det sult i seg selv, OG øker forbrenningen noe. Vinn-vinn.

Og jeg må finne ut av hva og hvordan jeg skal spise for å unngå utmattelse.

Den er en litt større utfordring, for i tillegg til fibromyalgi er jeg også intolerant mot komplekse karbohydrater. Jeg kan med andre ord spise det jeg ikke bør ha, sånn som sukker og potetgull og hvitt mel og sånt, men “sunt” grovbrød og så videre gir magetrøbbel (som igjen stresser kroppen, som antagelig igjen fører til vekttrøbbel og smerter i hele kroppen).

Jeg tror også jeg er rimelig intolerant mot natriumglutamat (MSG). Jeg skal forske mer på det, men jeg mistenker sterkt at smertene i kroppen ofte stammer fra høyt inntak av fks paprikapotetgull og lettvin ferdigmat. Det er også ting som tyder på direkte sammenheng sånn ellers ute på internet, så dette er noe jeg skal teste skikkelig etterhvert. Må bare psyke meg opp først, for de to- tre dagene etter at jeg spiste MSG-mat sist var… ikke veldig gode, for å si det sånn.

Men ja.

Yoga, grønn te og mest mulig ubehandlet mat er med all sannsynlighet veien å gå fremover. Både med tanke på vekt og helse generelt.

ISO: et forbilde

Lin har funnet stor inspirasjon i The Biggest Loser.

Mange andre har funnet stor inspirasjon hos Lena Beatrice.

Og jeg har nå latt meg inspirere til å lete etter min egen inspirasjon.

Så.

Om det er noen som vet om en kvinne i 30-årene som har gått ned 15-20 kg og havna på rundt 60 kg, og som også har blogget om det, tatt det opp på dvd eller hva som helst, så vil jeg gjerne vite om det.  Sånn at jeg liksom bare kan kopiere henne istedenfor å tenke mer sjæl. :heh:

Bill.mrk: Lei av å være feit

Det avgjør saken – i morra skal jeg trene.

Jeg var jo så flink i januar. Trena nesten hver dag, og det var et ekstremt deilig avbrekk i hverdagen som mamma og hjemmearbeidende. En hel time! Bare for meg! Uten mailer, dataskjermer, en unge som ville sitte på fanget (selv om det er koselig, så har man jo behov for å være alene i blant også), og uten å tenke på alt jeg egentlig burde gjøre. Bare meg. Alene.

Men så begynte jeg på dette South Park Beach-opplegget, og selv om det ikke er noe treningsforbud der, så bestemte jeg meg for å ta en pause til kroppen fikk vennet seg til det nye regimet.

Og. Så. Er. Det. Bare. SÅ. VANSKELIG. Å. Komme. I. Gang. Igjen.

Jeg har dog ikke vært i form i det hele tatt de siste dagene, så det hadde ikke vært forsvarlig uansett, tror jeg, her jeg har hatt så vondt i kroppen at jeg knapt har orket å faktisk sitte foran datamaskinen engang, men i dag kjente jeg endelig at det begynte å slippe. Nå trenger jeg å myke opp kroppen igjen etter hva-det-nå-var som slo den helt ut.

Og så sitter jeg her og surfer. Først leser jeg om Lin som har bestemt seg for å endelig overgi seg og surrender til treningen, og jeg kjenner inspirasjonen kommer som bølger over meg når jeg leser dette. Det står respekt av sånt, altså, det vet jeg – for jeg kommer som regel til det punktet der selv. Jeg er der NÅ. I ferd med å gi opp hele vektnedgangen, treningen, alt. My Inner Brat har gode dager for tida, i dag spiste jeg til og med potetgull – og det står IKKE på lista over ting jeg skal spise nå.

GLOBAL FITNESS MEDIA SHOOT 12182009 108
Creative Commons License photo credit: Rance Costa

Nå i kveld leste jeg også en artikkel om trening og endorfiner på Klikk.no. Jeg har vært der også, nemlig. Høy på treningsrus og vill bevegelsesfrihet. Man kan si hva man vil om å være hjemmemamma, men bevegelsesfrihet er noe som glimrer med sitt fravær her i huset. Faktisk er avkommet nesten å regne som en gammel, gammel eksamensvakt som går sakte, sakte bak deg og så må du også gå sakte, ellers blir det bråk.

Men ikke på trening. På trening kan man være fri.

– Noen blir oppstemte og ufattelig glade, mens andre blir avslappet og føler seg vel, sier treningsekspert Anita Tonne.

Andre beskriver treningsrusen som en lykkefølelse og varme som sprer seg i kroppen, og at man føler seg uovervinnelig.

Ja, takk. Åh, JA takk!

I’ll have what SHE’S having!

I morra skal jeg bare trene.

Første uke på South Beach-dietten: overstått

…og det helt uten problemer!

Jeg trodde jeg skulle være sulten. Det ble jeg ikke. Dag 4 var den eneste dagen jeg nærmet meg så sulten som jeg ellers pleier å være, og da spiste jeg masse – men ellers har jeg faktisk vært mye mettere enn jeg pleier, og spist mye mindre. I dag sliter jeg faktisk med å klare å få i meg nok, for jeg er bare ikke sulten. Ikke fysen engang. På noe. Kveldsmaten i dag var en bit med ost – og det var nok.

Free coiled tape measure healthy living stock photo Creative Commons
Creative Commons License photo credit: Pink Sherbet Photography

Jeg har kost meg med masse deilig mat denne uka, med biffsnadder, bernaisesaus, pizza laget med soyamel, omeletter, eggerøre, røkt laks og spekemat (selv om det siste er min egen modifisering, jeg skal vel strengt tatt ikke ha marmorert kjøtt før til neste uke eller noe sånt).

Jeg har ikke savnet brød, ris, poteter eller noe som helst, og det viser seg til og med at potetgull med fordel kan erstattes med Baconsnacks, som nesten ikke inneholder karbohydrater da det faktisk er, vel, bacon og ikke potet. Det har til og med vært en slags … hva skal jeg si, på engelsk heter det permissive, men jeg tror ikke det er noe godt norsk ord for det, følelse over kostholdet. For jeg har spist mye mer “forbudt mat” nå enn jeg har gjort på mange, mange år, og det kjennes riktig så bra å spise det uten dårlig samvittighet.

Jeg er også ganske lykkelig med sukkerfrie pastiller og Coca Cola Zero sånn hvis jeg må eller hvis jeg vet fristelsen kommer (hadde med meg det opp til svigerforeldrene mine, for jeg mistenkte helt riktig at det kom godteri på bordet der). Faktisk har jeg ikke vært fristet en eneste gang denne uka. Ikke engang da alle de andre spiste fastelavnsboller med krem.

For det beste av alt, er nemlig hvordan kroppen har respondert, og jeg har ikke lyst til å ødelegge det. Det er vanskelig å beskrive følelsen, men det kan nesten sammenlignes med å være i en offentlig bygning en stund før de skrur av luftanlegget. Det blir bare… stille. Uten at du engang registrerte at det bråkte så mye tidligere. Eller når du legger deg ned på en seng, og skjønner hvor sliten du egentlig må ha vært i ryggen før. Sånn er det i magen min nå.

Ikke noe mer luft og oppblåsthet. Ikke noe mer raping eller annen luft-utslipping fra mitt legeme. Og det andre som kommer ut, kommer i mye større grad når det skal og i den formen det skal.

Jeg har mye mer energi. Bare en gang har jeg hatt det på denne måten, og det var da jeg slutta å røyke og dermed fikk mye bedre oksygenopptak i blodet. Antagelig har en mye bedre mage- og tarmfunksjon bidratt til bedre opptak av næringen, samtidig som kroppen ikke bruker halvparten så mye energi på å fordøye maten og å holde det gående gjennom de problemene det har medført.

Mer fett, metthet og økt næringsopptak til tross: vekta i dag kunne fortelle meg at jeg har gått ned 1.8 kg på denne uka. Det er helt etter planen, og akkurat passe. Jeg har ikke målt noe særlig, men jeg både ser og kjenner at det har skjedd noe. Buksene er løsere, klærne sitter ikke like stramt.

En uke igjen nå på fase 1, så skal jeg sakte, men sikkert gjeninnføre fullkorn og frukt i kostholdet.

Men det har ingen hast. :)

(Enda) et nytt og bedre liv: South Beach-dietten

Jaaaaada, jeg har sagt det før og dere har lest det før: Nå skal jeg bli slank og vakker og tynn, og nå skal jeg begynne på et nytt og bedre liv.

Men nå SKAL jeg det, altså.

Jeg trodde jo faktisk egentlig at jeg hadde begynt denne gangen, da, og har vært flink til å trene, ikke drikke brus, spise sånn noenlunde OK og i det hele tatt, men det viser seg at vekta rett og slett ikke er helt enig i den analysen der. Den står nemlig på stedet hvil, den, og selv om jeg setter pris på mine gjenoppdagede muskler, så er det bare ikke godt nok for meg når folk fortsatt spør om jeg er gravid!

Så derfor, altså.

I kveld var jeg på butikken for å forberede dagens spiseprosjekt.

Det blir South Beach-dietten på meg, den første faktiske dietten jeg har tenkt å kaste meg i gang med. Tidligere har jeg gjort noe omtrent det samme på egenhånd, og har god erfaring med det sånn sett, og dette er bare en mer organisert og systematisert versjon av noe jeg vet (tror, håper…) at kroppen min responderer fort og greit på.

I morgen begynner jeg i fase 1.

Kort fortalt betyr dette ikke noe brød, knekkebrød, poteter eller ris. Jeg kan spise grønnsaker som ikke har høy glykemisk indeks (det vil si, ikke mais og gulrøtter og slikt), jeg kan spise kjøtt, fisk og (nesten) alle sånne ting – men jeg må bytte ut brødet og spise utvalgte grønnsaker istedenfor poteter og ris til middag. Hele matlisten for fase 1 ser du her.

Dette skal jeg gjøre i to uker. Jeg kommer til å dø av sult, men det må gå på et vis. Det SKAL gå på et vis.

Free Tape Measure Woman Waistline Healthy Living Stock Photo Creative Commons
Creative Commons License photo credit: Pink Sherbet Photography

Etter de to ukene er jeg nemlig over i fase 2, og da blir ting litt lettere igjen. Blant annet kan jeg da innføre fullkornsprodukter igjen, og jeg regner med det kommer til å bli ganske godt etter to uker på salat og kjøtt. Og i denne fasen blir jeg til det er 15-20 kg mindre av meg.

I fase 3 er det ingen føringer, annet enn at man må bruke hodet og passe på. Om det sklir ut, kan man gå tilbake til fase 1 eller 2 igjen for å hente seg inn igjen. Og det er det.

Jeg er veldig, veldig spent på om det er mulig å bli mett uten engang å ha knekkebrød til å fylle opp magen med, eller om det er mulig å leve sånn uten å dø av sult. Jeg kan nemlig gjerne spise 5-6 brødskiver pr idag uten å få metthetsfølelse, så det kan bli interessant å spise annerledes…!

Jeg er lei av å være kvasigravid, tung og feit. Jeg innrømmer dog at jeg sørger litt over tap av lapskaus, gulasj og andre middager jeg er veldig glad i (poteter er off limits til jeg veier det jeg skal igjen), men hvis det er prisen for en flat mage… da må jeg i alle fall prøve.

Å grave frem en kropp fra fettmassene

Det er liksom det jeg føler at jeg holder på med nå. Et sted under alt fettet jeg ikke regner for mitt eget, finnes det fortsatt en slank, vakker figur. Jeg må bare bedrive litt arkeologi først. Det er alt.

Jeg har vært litt flink, selv om jeg ikke har oppdatert prosjektet på bloggen. Faktisk har jeg gått ned 3 kg siden juni, men det er ikke nok og jeg har skeiet ut litt i det siste også. Men nå, fra og med i morgen, blir det andre boller.

Eller knekkebrød, faktisk.

Første steg var nenlig å bytte bort colaen og juicen med sukkerfritt. Det har jeg gjort. Og det er antagelig hovedgrunnen til at jeg har måttet kjøpe meg nytt belte siden jeg startet. Det neste steget nå er å bytte vekk brød med knekkebrød – det er mye billigere, bedre for magen og har færre kalorier i tillegg.

Den store utfordringen er å finne noe å ha PÅ det sånn at det skal smake godt og dermed være motiverende også – men denne artikkelen hadde gode nyheter i så måte. Ost har kalsium. Kalsium binder fett og tar det med ut igjen. Så knekkebrød med magerost, litt paprikapynt, agurkskiver og et glass skummetmelk (også med kalsium) kan jo være en god idé, kanskje? Fet fisk skal visstnok øke forbrenningen, og jeg elsker røkt laks – og makrell i tomat også. 😉

Videre skal Cola Zero’en byttes ut med et enda sunnere alternativ. Jeg skal nemlig lage meg grønn iste med sitron, og søte den med Stevia. Ikke bare er det helt naturlig, men det er også betraktelig billigere enn den juksebrusen jeg bælmer i meg hver dag.

Og så skal jeg begynne å gå tur om kvelden, nå som den fine høsten kommer.

Jah.

For et sted under alt som ikke er meg, er jeg fortsatt.

Det er jeg viss på. 😉

Kake var ingen kaloribombe, sa du..?

Nehei.

Da bør du kanskje lese dette før du går på en smell likevel.

Dagbladet har i dag en fristende sak på tapeten, og forteller oss det vi så veldig gjerne ville høre: bløtkake er ikke nødvendigvis noen kaloribombe. Jeg ble jo selvfølgelig nysgjerrig og håpefull, og tok med meg oppskriften inn på Somebody.no, som har kalorikalkulator for å etterprøve denne teorien.

Og jeg beklager så masse. Virkelig!

Cake, cake, cake!
Creative Commons License photo credit: thefuturistics

Saken er den at om du lager en kake etter denne oppskriften:

Bunn (hentet fra Dagbladet)

8 egg
250 g sukker
50 g smør
250 g mel

Fyll:

1 dl blåbær (usukret)
1 dl bringebær (usukret)
4 dl kremfløte
1 ss sukker

Pynt:

4 dl kremfløte
1 ss sukker
5 dl bringebær (usukret)
2 dl blåbær (usukret)

(løselig basert på denne oppskriften)

…så ender du opp med et samlet kaloriinnhold på…

*trommevirvel*

6028 kcal

La oss si at du deler denne kaka opp i 12 like store deler. Da ender du opp med litt over 500 kalorier pr stykke.

Til sammenligning er dette ene kakestykket en fjerdedel av de kaloriene du trenger i løpet av en hel dag. Spiser du noe som helst mer enn fire kakestykker i løpet av hele denne dagen, vil resten dermed legge seg der du ikke vil ha det isteden. Dette ene kakestykket tilsvarer faktisk mer enn for eksempel en hel porsjon med kalvestek i fløtesaus med rotgrønnsaker og poteter fra Fjordland. Den har bare 411 kalorier.

Det er med andre ord god grunn til å være forsiktig med kaka fortsatt, altså.

Pokker og.

Har du en sunnere variant, så vil jeg gjerne vite om den! 😆

Smart trekk for vektkontroll

For noen år siden, altså før barn, gjorde jeg et par seriøse forsøk på å gå ned litt i vekt. Ikke mye, altså, for jeg hadde akkurat såvidt kryssa grensa over i overvektland sånn rent BMI-messig, men litt skader det jo ikke å gå ned likevel, tenkte jeg.

Og den gangen oppdaget jeg også Somebody.no for første gang. Dette er et online dataprogram som gjør et par smarte ting for deg.

For det første forteller det deg hvor mange kalorier du bør spise i løpet av en dag, basert på høyde,vekt og aktivitetsnivå.

For det andre forteller det deg hvor mange kalorier det er i nesten enhver matvare, og hvor mange kalorier du forbrenner ved hvilke aktiviteter.

Og så forteller du programmet hva du har spist og hva du eventuelt har trent, og så setter det på magisk vis regnskapet opp for deg. Skal du ned i vekt, anbefaler det deg å innta ca 500 kalorier under dagsbehovet (men ikke under 1800 om dagen, for da vil du slite litt med selve næringen som kroppen trenger!). Vil du holde vekta, så bør tallene matche, og om du vil gå opp i vekt, må du følgelig spise mer enn dagsbehovet.

Utifra dette forteller det deg også om du har for mye sukker eller fett i kosten, om hvordan fordelingen av proteiner, karbohydrater og så videre er i forhold til anbefalt fordeling, og om hvilke matvarer som bidro til mest kaloriinntak. Og som et ekstra kirsebær på kaken finner du også en sammenligningskalkulator her, som hjelper deg å ta avgjørelsen om du ikke helt vet hva som er smart å velge.

Og dette er smart. I alle fall for meg, og jeg vil tippe ganske mange andre også. Dette handler ikke om slankekur eller hysteri, det handler om å gi kroppen det den trenger og ikke så veldig mye mer enn det om man da ikke trenger å legge på seg noen kg.

I dag har jeg for eksempel spist 1126 kalorier så langt. Det forteller meg at jeg  har 923 kalorier igjen av kvota før jeg kan forvente å gjenfinne dem rundt midjen min etterpå. Og det forteller meg også at jeg har 423 kalorier igjen om jeg har tenkt meg en vektnedgang på de anbefalte 0.5 kg i uka.

Om jeg fortsetter som jeg har gjort denne uka, så forteller programmet meg at jeg vil se slutten av 60-tallet igjen om et par-tre uker. Målet mitt er 60 kg blank, og i dette tempoet er jeg der om 12 ukers tid. I mellomtiden ser det ut til at jeg kanskje rekker slutten på bikinisesongen på vei dit, med en forholdsvis mye flatere mage enn jeg har nå (med mindre da noen flytter inn i den igjen, man vet jo aldri… 😉 ).

Akkurat nå… Akkurat nå er min kjære på vei ut for å kjøpe litt ureglementert godteri for kvelden, siden han har ferie. Og det er helt OK. For det er bare 445 kalorier i en potetskruepose, og jeg ligger dermed på omtrent der jeg ønsker å være likevel. Og med Cola Zero i tillegg, så går dette helt superfint.

Dette er vektkontroll jeg kan like. 😉

Stoffet som gir ordet “slankemat” en helt ny dimensjon

Ja, glem E-stoffer og smaksforsterkere og alt mulig annet kunstig de tilsetter i maten vår for å gjøre den billigere å produsere. Nå har forskerne nemlig oppdaget et nytt stoff som faktisk gjør at kroppen din brenner opp fettet, sånn at du kan fortsette å stappe i trynet av hjertens produsentenes lyst, og dermed fortsette å kjøpe masse “mat” som kroppen din ikke trenger. Snakk om å kaste penger i dass, hm?

Jeg blir egentlig litt målløs når jeg leser sånt, jeg. Selv om jeg altså sitter her i sofaen min akkurat nå og balanserer på en hårfin linje mellom normal- og overvektig, og selv om jeg i grunnen skulle gitt ganske mye for å ha tilbake min 55 kgs figur igjen. Men ikke så mye. Det holder liksom at jeg senere i kveld skal tilføre mitt legeme en rekke forferdeligheter i form av smågodt, potetgull og cola, og det siste jeg trenger er en kjemisk cocktail som toppen av kransekaka.

Et lignende stoff finnes i druer, står det. Nærmere bestemt i drueskall. Så da vil jeg kanskje driste meg til å foreslå at man investerer i en drueklase eller ti isteden. Det kan riktignok hende du blir noe urven i magen etterhvert, men da slipper du i det minste også å bruke masse penger på en utrensende sviskesaftkur på helsekosten i nær fremtid, som en ekstra liten bonus.

I mine øyne faller du inn i en av to kategorier hva overvekt angår:

Enten har du et problem som kvalifiserer til medisinsk eller psykiatrisk hjelp. Det siste du i så fall trenger, er enda et underlig stoff i maten din som forstyrrer ditt legemes naturlige prosesser. Du trenger å få bearbeidet tidligere traumer, røsket opp i ditt eget selvbilde, eller skikkelig oppfølging med medisiner som reparerer feilen isteden for å fjerne symptomene. Eller hva som helst annet som passer din situasjon. Du trenger ikke en quick fix, noe jeg er redd dette kommer til å bli. I alle fall med tanke på hvordan denne artikkelen var formulert.

For mest sannsynlig er du som meg. Vi bare nekter å innse sammenhengen mellom antall kalorier vi putter inn og antall kalorier vi tar ut på fysisk aktivitet. Vi er beint ut dumme som det grovbrødet vi burde spist isteden for potetgullet – og vi vil bare bli enda dummere hvis noen overbeviser oss ytterligere om at 570 og 485 er minus 250.

Det vi trenger er rett og slett et velplassert tupp i rævva for å komme oss opp av sofaen og ned i grønnsaksdisken isteden.

Enkelt og greit.

Ha en fin lørdagskveld!

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting