Posts Tagged ‘south beach’

Det avgjør saken – i morra skal jeg trene.

Jeg var jo så flink i januar. Trena nesten hver dag, og det var et ekstremt deilig avbrekk i hverdagen som mamma og hjemmearbeidende. En hel time! Bare for meg! Uten mailer, dataskjermer, en unge som ville sitte på fanget (selv om det er koselig, så har man jo behov for å være alene i blant også), og uten å tenke på alt jeg egentlig burde gjøre. Bare meg. Alene.

Men så begynte jeg på dette South Park Beach-opplegget, og selv om det ikke er noe treningsforbud der, så bestemte jeg meg for å ta en pause til kroppen fikk vennet seg til det nye regimet.

Og. Så. Er. Det. Bare. SÅ. VANSKELIG. Å. Komme. I. Gang. Igjen.

Jeg har dog ikke vært i form i det hele tatt de siste dagene, så det hadde ikke vært forsvarlig uansett, tror jeg, her jeg har hatt så vondt i kroppen at jeg knapt har orket å faktisk sitte foran datamaskinen engang, men i dag kjente jeg endelig at det begynte å slippe. Nå trenger jeg å myke opp kroppen igjen etter hva-det-nå-var som slo den helt ut.

Og så sitter jeg her og surfer. Først leser jeg om Lin som har bestemt seg for å endelig overgi seg og surrender til treningen, og jeg kjenner inspirasjonen kommer som bølger over meg når jeg leser dette. Det står respekt av sånt, altså, det vet jeg – for jeg kommer som regel til det punktet der selv. Jeg er der NÅ. I ferd med å gi opp hele vektnedgangen, treningen, alt. My Inner Brat har gode dager for tida, i dag spiste jeg til og med potetgull – og det står IKKE på lista over ting jeg skal spise nå.

GLOBAL FITNESS MEDIA SHOOT 12182009 108
Creative Commons License photo credit: Rance Costa

Nå i kveld leste jeg også en artikkel om trening og endorfiner på Klikk.no. Jeg har vært der også, nemlig. Høy på treningsrus og vill bevegelsesfrihet. Man kan si hva man vil om å være hjemmemamma, men bevegelsesfrihet er noe som glimrer med sitt fravær her i huset. Faktisk er avkommet nesten å regne som en gammel, gammel eksamensvakt som går sakte, sakte bak deg og så må du også gå sakte, ellers blir det bråk.

Men ikke på trening. På trening kan man være fri.

– Noen blir oppstemte og ufattelig glade, mens andre blir avslappet og føler seg vel, sier treningsekspert Anita Tonne.

Andre beskriver treningsrusen som en lykkefølelse og varme som sprer seg i kroppen, og at man føler seg uovervinnelig.

Ja, takk. Åh, JA takk!

I’ll have what SHE’S having!

I morra skal jeg bare trene.

Den deilige følelsen av kollaps

Jeg hadde tenkt å oppdatere South Beach-prosjektet mitt på mandag. Men jeg ante ikke hva jeg skulle skrive.

På tirsdag var det enda verre. Og forvirringen var komplett.

I dag vet jeg hva som skjedde, så her kommer det!

Uke 2 på South Beach var et mareritt, faktisk. Ikke fordi jeg var sulten, men fordi jeg IKKE var det. I det hele tatt. De første dagene, i alle fall, og det passet jo egentlig ganske bra fordi pengene begynte å ta slutt. Man kan si hva man vil om lavkarbo, men det er ikke billig å leve på proteiner og fett fremfor kneip og knekkebrød, liksom. Så kom den siste halvdelen av uka, og da VAR jeg sulten. Veldig, veldig sulten. Men det var tomt for godkjent mat her, og jeg spiste ost bare for å overleve.

På mandag hadde jeg gått ned 200 gram på ei uke. Forbrenninga hadde rett og slett stoppa helt opp, og kroppen gikk i sparebluss. Ikke bra. Ikke i det hele tatt.

Men det blir verre.

For jeg var rett og slett klar som et egg for å begynne på fullkornmat igjen. Og det gjorde jeg! Helseklibrød har aldri noengang smakt så godt som på mandags morgen, let me tell you. Bare det at det er et problem.

blähboy
Creative Commons License photo credit: pommes79

Du husker jeg fortalte om den deilige følelsen av en mage som fungerte, uten luft, uten ubehag? Well, no more. Hele systemet mitt kræsja helt på mandag, fortsatte på tirsdag og var enda verre i dag tidlig. Luft, gravidmage, verking i kroppen – altså fullstendig sammenbrudd på helsefronten, med rot i fordøyelsen.

Googling måtte til.

Et søk på “karbohydrater intoleranse” ga meg svaret på nåværende elendighet, pluss forklaringen på flere år med magetrøbbel.

Jeg er ikke intolerant mot de karbene alle andre er det mot, jeg tåler hvitt mel og sukker helt fint, jeg. Det er de komplekse karbohydratene som gjør alle andre bedre i magen, som er fullstendig på trynet for meg. Intoleranse mot komplekse karbohydrater gir alle de symptomene som jeg har hatt både før og etter disse to lavkarboukene.

Kort fortalt: det er det samme som laktoseintoleranse, bare at det gjelder fullkorn og andre tungt fordøyelige saker. Det enzymet som skulle ha spaltet de komplekse karbohydratene til lettere varianter er ikke der, og når da uspaltet karbo går over i tykktarmen, så blir det liggende der og gjære og lage en hel masse faenskap for tarmens eier.

Så i essens er loff og sukker en mye bedre idé for meg enn fullkorn og klibrød er. Bortsett fra leggepåseg-faktoren, da…

I dag har jeg ikke rørt en eneste forbanna karbohydrat, og jeg kjenner begynnelsen på den deilige tarmkollapsen jeg hadde den første uka. Tenkte å gi magen et par dager å roe seg på, før jeg skal finne ut av nøyaktig hva jeg tåler og ikke, etter eliminasjonsmetoden.

Så nå blir utfordringen å finne ut av hvordan man kan leve billig på lavkarbo… og for å gjøre det ytterligere komplisert, så har jeg en samboer som ikke rører mat med fløte, creme fraiche, rømme, smelta ost eller noe av det jeg egentlig burde ha til middag på et sånt kosthold. Og jeg har en datter som sverger til raw food i tillegg.

Har du tips til hvordan familiens måltider bør se ut med disse forutsetningene, så hører jeg mer enn gjerne fra deg i kommentarfeltet..!

Første uke på South Beach-dietten: overstått

…og det helt uten problemer!

Jeg trodde jeg skulle være sulten. Det ble jeg ikke. Dag 4 var den eneste dagen jeg nærmet meg så sulten som jeg ellers pleier å være, og da spiste jeg masse – men ellers har jeg faktisk vært mye mettere enn jeg pleier, og spist mye mindre. I dag sliter jeg faktisk med å klare å få i meg nok, for jeg er bare ikke sulten. Ikke fysen engang. På noe. Kveldsmaten i dag var en bit med ost – og det var nok.

Free coiled tape measure healthy living stock photo Creative Commons
Creative Commons License photo credit: Pink Sherbet Photography

Jeg har kost meg med masse deilig mat denne uka, med biffsnadder, bernaisesaus, pizza laget med soyamel, omeletter, eggerøre, røkt laks og spekemat (selv om det siste er min egen modifisering, jeg skal vel strengt tatt ikke ha marmorert kjøtt før til neste uke eller noe sånt).

Jeg har ikke savnet brød, ris, poteter eller noe som helst, og det viser seg til og med at potetgull med fordel kan erstattes med Baconsnacks, som nesten ikke inneholder karbohydrater da det faktisk er, vel, bacon og ikke potet. Det har til og med vært en slags … hva skal jeg si, på engelsk heter det permissive, men jeg tror ikke det er noe godt norsk ord for det, følelse over kostholdet. For jeg har spist mye mer “forbudt mat” nå enn jeg har gjort på mange, mange år, og det kjennes riktig så bra å spise det uten dårlig samvittighet.

Jeg er også ganske lykkelig med sukkerfrie pastiller og Coca Cola Zero sånn hvis jeg må eller hvis jeg vet fristelsen kommer (hadde med meg det opp til svigerforeldrene mine, for jeg mistenkte helt riktig at det kom godteri på bordet der). Faktisk har jeg ikke vært fristet en eneste gang denne uka. Ikke engang da alle de andre spiste fastelavnsboller med krem.

For det beste av alt, er nemlig hvordan kroppen har respondert, og jeg har ikke lyst til å ødelegge det. Det er vanskelig å beskrive følelsen, men det kan nesten sammenlignes med å være i en offentlig bygning en stund før de skrur av luftanlegget. Det blir bare… stille. Uten at du engang registrerte at det bråkte så mye tidligere. Eller når du legger deg ned på en seng, og skjønner hvor sliten du egentlig må ha vært i ryggen før. Sånn er det i magen min nå.

Ikke noe mer luft og oppblåsthet. Ikke noe mer raping eller annen luft-utslipping fra mitt legeme. Og det andre som kommer ut, kommer i mye større grad når det skal og i den formen det skal.

Jeg har mye mer energi. Bare en gang har jeg hatt det på denne måten, og det var da jeg slutta å røyke og dermed fikk mye bedre oksygenopptak i blodet. Antagelig har en mye bedre mage- og tarmfunksjon bidratt til bedre opptak av næringen, samtidig som kroppen ikke bruker halvparten så mye energi på å fordøye maten og å holde det gående gjennom de problemene det har medført.

Mer fett, metthet og økt næringsopptak til tross: vekta i dag kunne fortelle meg at jeg har gått ned 1.8 kg på denne uka. Det er helt etter planen, og akkurat passe. Jeg har ikke målt noe særlig, men jeg både ser og kjenner at det har skjedd noe. Buksene er løsere, klærne sitter ikke like stramt.

En uke igjen nå på fase 1, så skal jeg sakte, men sikkert gjeninnføre fullkorn og frukt i kostholdet.

Men det har ingen hast. :)

(Enda) et nytt og bedre liv: South Beach-dietten

Jaaaaada, jeg har sagt det før og dere har lest det før: Nå skal jeg bli slank og vakker og tynn, og nå skal jeg begynne på et nytt og bedre liv.

Men nå SKAL jeg det, altså.

Jeg trodde jo faktisk egentlig at jeg hadde begynt denne gangen, da, og har vært flink til å trene, ikke drikke brus, spise sånn noenlunde OK og i det hele tatt, men det viser seg at vekta rett og slett ikke er helt enig i den analysen der. Den står nemlig på stedet hvil, den, og selv om jeg setter pris på mine gjenoppdagede muskler, så er det bare ikke godt nok for meg når folk fortsatt spør om jeg er gravid!

Så derfor, altså.

I kveld var jeg på butikken for å forberede dagens spiseprosjekt.

Det blir South Beach-dietten på meg, den første faktiske dietten jeg har tenkt å kaste meg i gang med. Tidligere har jeg gjort noe omtrent det samme på egenhånd, og har god erfaring med det sånn sett, og dette er bare en mer organisert og systematisert versjon av noe jeg vet (tror, håper…) at kroppen min responderer fort og greit på.

I morgen begynner jeg i fase 1.

Kort fortalt betyr dette ikke noe brød, knekkebrød, poteter eller ris. Jeg kan spise grønnsaker som ikke har høy glykemisk indeks (det vil si, ikke mais og gulrøtter og slikt), jeg kan spise kjøtt, fisk og (nesten) alle sånne ting – men jeg må bytte ut brødet og spise utvalgte grønnsaker istedenfor poteter og ris til middag. Hele matlisten for fase 1 ser du her.

Dette skal jeg gjøre i to uker. Jeg kommer til å dø av sult, men det må gå på et vis. Det SKAL gå på et vis.

Free Tape Measure Woman Waistline Healthy Living Stock Photo Creative Commons
Creative Commons License photo credit: Pink Sherbet Photography

Etter de to ukene er jeg nemlig over i fase 2, og da blir ting litt lettere igjen. Blant annet kan jeg da innføre fullkornsprodukter igjen, og jeg regner med det kommer til å bli ganske godt etter to uker på salat og kjøtt. Og i denne fasen blir jeg til det er 15-20 kg mindre av meg.

I fase 3 er det ingen føringer, annet enn at man må bruke hodet og passe på. Om det sklir ut, kan man gå tilbake til fase 1 eller 2 igjen for å hente seg inn igjen. Og det er det.

Jeg er veldig, veldig spent på om det er mulig å bli mett uten engang å ha knekkebrød til å fylle opp magen med, eller om det er mulig å leve sånn uten å dø av sult. Jeg kan nemlig gjerne spise 5-6 brødskiver pr idag uten å få metthetsfølelse, så det kan bli interessant å spise annerledes…!

Jeg er lei av å være kvasigravid, tung og feit. Jeg innrømmer dog at jeg sørger litt over tap av lapskaus, gulasj og andre middager jeg er veldig glad i (poteter er off limits til jeg veier det jeg skal igjen), men hvis det er prisen for en flat mage… da må jeg i alle fall prøve.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting