Posts Tagged ‘trening’

Jeg elsker yoga!

For et par uker siden gjorde jeg noe veldig, veldig lurt.

Jeg ga opp alle store planer om å slite meg gjennom tredemøller og aerobictimer og alt med seg, og tenkte at pilates og yoga sikkert funket like godt, og sikkert var lurt å gjøre hjemme på stuegulvet sammen med en hyggelig dame på DVD.

Så jeg bestilte Yoga for Absolute Beginners på Platekompaniet.

Det var også lurt. For absolutt nybegynner var jeg, selv om jeg i min tid var myk som smør og ikke hadde noen problemer med å legge meg frem på gulvet med beina ut til hver sin kant. Jeg var ikke helt der nå, lissom..!

Prayer by the Sea
Creative Commons License photo credit: Abhisek Sarda

En ukes tid seinere fikk jeg mersmak, og bestemte meg for å kjøre på med en “ordentlig” DVD. 3 in 1 heter den, og går gjennom 50 minutter med strekk, styrke og avslapping.

Og vet du hva?

Nå gjør jeg ting jeg ikke visste jeg kunne allerede! Jeg har trent nesten hver kveld (noen ganger har det ikke latt seg gjøre), og jeg kan nå ligge flatt fremover med beina ut igjen. Jeg kan stå med strake bein med hendene i gulvet en litt lengre stund enn før – og under kveldens økt oppdaget jeg at jeg nå for første gang på det jeg kan huske (jeg er faktisk ikke sikker på at jeg noengang har kunnet det!) kan sitte med strake bein rett foran meg og legge hodet ned på knærne! Jeg er MYK! 😀

Og det er ikke alt. Ikke engang det beste.

For muskelsmerter, be gone, nemlig!

Jeg får fortsatt vondt, bevares, men gi meg 50 minutter på yogamatta så reiser jeg meg igjen etterpå og er avslappet, lykkelig og nesten helt smertefri en stund. Dette er mitt lille personlige mirakel, og jeg ELSKER YOGA!!! Fortsatt er jeg i yogaverdenen å regne for totalt utrent, og jeg har et enormt utviklingspotensiale for å si det sånn, men etter bare to uker merker jeg så vanvittig stor forskjell at det nesten er utrolig.

Alt jeg vil nå, er å studere denne nydelige overraskelsen til bunns sånn at jeg kan se hvor langt jeg kan ta det. Hvor myk jeg kan bli. Hvor godt kroppen min kan funke.

Jeg ser det så godt for meg nå. Hvordan det skal være. Hvilken livsstil jeg skal ha.

Og jeg har tatt de første stegene dit.

Det avgjør saken – i morra skal jeg trene.

Jeg var jo så flink i januar. Trena nesten hver dag, og det var et ekstremt deilig avbrekk i hverdagen som mamma og hjemmearbeidende. En hel time! Bare for meg! Uten mailer, dataskjermer, en unge som ville sitte på fanget (selv om det er koselig, så har man jo behov for å være alene i blant også), og uten å tenke på alt jeg egentlig burde gjøre. Bare meg. Alene.

Men så begynte jeg på dette South Park Beach-opplegget, og selv om det ikke er noe treningsforbud der, så bestemte jeg meg for å ta en pause til kroppen fikk vennet seg til det nye regimet.

Og. Så. Er. Det. Bare. SÅ. VANSKELIG. Å. Komme. I. Gang. Igjen.

Jeg har dog ikke vært i form i det hele tatt de siste dagene, så det hadde ikke vært forsvarlig uansett, tror jeg, her jeg har hatt så vondt i kroppen at jeg knapt har orket å faktisk sitte foran datamaskinen engang, men i dag kjente jeg endelig at det begynte å slippe. Nå trenger jeg å myke opp kroppen igjen etter hva-det-nå-var som slo den helt ut.

Og så sitter jeg her og surfer. Først leser jeg om Lin som har bestemt seg for å endelig overgi seg og surrender til treningen, og jeg kjenner inspirasjonen kommer som bølger over meg når jeg leser dette. Det står respekt av sånt, altså, det vet jeg – for jeg kommer som regel til det punktet der selv. Jeg er der NÅ. I ferd med å gi opp hele vektnedgangen, treningen, alt. My Inner Brat har gode dager for tida, i dag spiste jeg til og med potetgull – og det står IKKE på lista over ting jeg skal spise nå.

GLOBAL FITNESS MEDIA SHOOT 12182009 108
Creative Commons License photo credit: Rance Costa

Nå i kveld leste jeg også en artikkel om trening og endorfiner på Klikk.no. Jeg har vært der også, nemlig. Høy på treningsrus og vill bevegelsesfrihet. Man kan si hva man vil om å være hjemmemamma, men bevegelsesfrihet er noe som glimrer med sitt fravær her i huset. Faktisk er avkommet nesten å regne som en gammel, gammel eksamensvakt som går sakte, sakte bak deg og så må du også gå sakte, ellers blir det bråk.

Men ikke på trening. På trening kan man være fri.

– Noen blir oppstemte og ufattelig glade, mens andre blir avslappet og føler seg vel, sier treningsekspert Anita Tonne.

Andre beskriver treningsrusen som en lykkefølelse og varme som sprer seg i kroppen, og at man føler seg uovervinnelig.

Ja, takk. Åh, JA takk!

I’ll have what SHE’S having!

I morra skal jeg bare trene.

Hjemmetrening og flinke meg

I kveld skal jeg unne meg et reindyrka og hemningsløst skryteinnlegg.

Jeg tror nemlig jeg har fått taket på dette med trening og aktivitet nå! Så det, så!

Ikke bare jeg har begynt å dra min to størrelser for store stump ut døra og dra på helsestudioet flere ganger i uka for å tilbringe noe av tiden med en ellipsemaskin, men også her hjemme er jeg i gang. Faktisk! 😀

(more…)

Treningen er endelig i gang igjen!

Da kan jeg med stor stolthet i stemmen meddele mine lesere at jeg HAR klart å komme meg i gang med trening igjen. For det første fordi jeg hadde bestemt meg for at jeg måtte det, men også litt fordi jeg fant en haug med motivasjon i dette innlegget hos Anette-Marie. Hun har helt rett, vet dere. For jeg skulle jo trene på mandag. Men så utsatte jeg det. Og så sier hun…

ALDRI utsett.. Neinei, om du tenker at du gjør det i morra, fordi at du har en klesvask å ta? Glem det, i morgen må du plutselig brette klær da.. Og dagen etter der så lover jeg deg at du finner på noe å gjøre da og..

(more…)

Valgenes kvaler

Jeg har alltid vært et stillesittende menneske. Du fant aldri meg løpende rundt i vill glede over en svevende dødball, for å si det sånn. Jeg var ikke først i mål under skistafetten heller – faktisk har jeg minner om den gangen jeg og en med-stillesittende venninne gikk til streik sånn midt i runda, og satt oss ned i løypa for å drikke kakao i stille protest over denne tvangsaktiviseringen som pågikk på barneskolen. Jeg slutta ikke med det med det første heller.

Og jeg har alltid vært kreativ. Jeg har lest, jeg har skrevet, jeg har drømt og jeg har planlagt. Masse. Av alt.

(more…)

Mitt nye treningsregime og universets tryggeste unge

I de siste månedene har jeg hatt verdens beste unnskyldning for å ikke trene.

Det gamle treningssenteret har opphørt å eksistere, noe vi har visst en stund på forhånd. For min del betyr det ikke så mye, for det har blitt overtatt av Spenst og har dermed både samme pris og timeplan som før, men det var dette med barnepark, da. Jeg har jo for lengst skjønt at det å trene om ettermiddagen og bygge opp sitt eget firma når man samtidig er hjemmemamma ikke er så veldig kompatibelt, sånn for å være realistisk… så om man skal ha noe håp om å trene, så må det skje på formiddagen.

(more…)

Wii Fit – min dårlige samvittighet konsollisert

Jeg var så lykkelig den gangen jeg fikk den.

Min kjære vandret tilfeldigvis inn i en butikk da en av få tilgjengelige eksemplarer ble pakket opp, og han benyttet anledningen sporenstreks siden han visste at jeg ønsket meg den veldig. Som forholdvis nybakt mamma var formen like dårlig som muligheten til å komme meg avgårde på helsestudioet, så Wii Fit virket som en veldig god idé.

Og det VAR den også.

Minutter på minutte rble tilbrakt med rockeringøvelser og yoga, og det gjorde veldig godt i en stiv kropp som for det meste hadde befunnet seg i horisontal stilling i myke møbler de siste månedene – med og uten baby. Smidigheten begynte å komme tilbake. Magemusklene fikk sårt tiltrengt mosjon også, og balansen i kroppen ble betraktelig bedre.

IMG_4310
Creative Commons License photo credit: dreamshoot

Jeg har ingen forklaring på hva som skjedde siden.

Hadde jeg hatt det, ville jeg ikke vært støttemedlem på helsestudioet heller, nemlig, og kroppen min ville vært like slank, veltrent og grasiøs som den var da den var 20.

Kortet til helestudioet ligger… jeg vet ikke engang akkurat hvor det ligger akkurat nå, men det er helt sikkert nedstøvet. Wii-konsollen står i alle fall i tv-benken og ler av meg.  Den har blitt selve symbolet på min dårlige samvittighet og totale mangel på selvdisiplin hva fysisk aktivitet angår.

Jeg burde virkelig skjerpe meg.

Jeg burde det.

I kveld.

15 minutter?

Jeg leker med mange tanker til stadighet.

Jeg har mange ideer og formeninger og drømmer og planer, og jeg har alltid alle intensjoner om å følge dem opp også. Men så skjærer det seg, som det gjorde med Åtte Organiske Uker.

Kanskje det bare blir litt vel store planer, at det blir for omfattende og for vanskelig å følge opp i lengda? For tidkrevende, for stressende?

Antagelig.

Meeeeen det hindrer meg likevel ikke i å legge nye planer, nye aspirasjoner og nye ideer.

Du skjønner det, kjære leser, at jeg nettopp har fått en helt ny aha-opplevelse om meg selv. En helt ny selvinnsikt.

Jeg tilbrakte ungdomstida mi med å prøve å legge på meg så godt jeg kunne, med en BMI på 17 og med en vektnål som stoppa på femti.

Og inni hodet mitt, når jeg tenker på meg selv, ser jeg fortsatt meg selv som tynn (til tross for at speilbildet og vektnåla sakte men sikkert har endra oppfatning).

SÅ meg selv som tynn.

Det har nemlig skjedd noe.

Et par netter nå har jeg nemlig drømt om meg selv, og jeg har sett meg selv på en annen måte. Jeg har sett meg selv som det vektnål og speil insisterer på at jeg er.

Det har flytta inn i hodet mitt. Alle føkkings 74 kiloene av meg har flytta inn i hodet mitt, og er nå offisielt tatt opp i mitt mentale selvbilde!!!

Og så tenker jeg videre…

Jeg skulle jo bare bli gravid først.

Og så skulle jeg bare føde først.

Nå forteller jeg meg selv at jeg skal jo bare få et barn til først.

Men så går det jo opp for meg at innen jeg er ferdige med å fortelle meg selv dårlige unnskyldninger, så kan jeg snart smykke meg med tittelen Førti, Feit og Ferdig jeg også.

Og da kommer jeg aldri til å gå i de buksene jeg liker lenger.

Aldri mer danse med bar mage på et diskotek en sommernatt.

Aldri se meg i speilet og være i nærheten av nøgd.

Aldri mer føle meg som meg selv.

Og det kan jeg bare ikke la skje.

Jeg vil ha stram mage med definert midje, jeg vil ha smykke i navlen og jeg vil føle meg ung, vakker og sexy igjen. Det er ikke mer enn fire – fem år siden jeg veide litt over 60, og jeg ser jo fortsatt for meg at det er fullt mulig å gjøre det igjen.

Jeg krangler bare litt med meg selv om hvordan.

For jeg vet jo at en slankekur mest sannsynlig vil gå til helvete i løpet av tre uker.

Jeg rekker ikke å trene på helsestudio, selv om jeg så gjerne vil – fordi pappamannen har bilen på jobb og jobber skift. Det tar altfor lang tid å gå, og den siste bussen går forbi her klokka ti over fem. Jeg har en datter som helst vil i seng omtrent på den tida aerobictimene går.

Men jeg har 15 minutter. Nå og da.

Det er snart vår, og jeg har en bærbar unge og jeg har bæresjal.

Og jeg har Wii Fit.

Kanskje, bare kanskje….

Kanskje daglige 15 minutter på Wii Fit vil gjøre underverker etter at Vilde er lagt om kvelden?

Jeg rekker det?

15 minutter?

Ja?

Gode nyheter for en travel mamma

Etter et jeg bestemte meg for å kutte ut colaen og begynne å leve litt sunnere, har det jo også foresvevet meg at jeg bør begynne å trene litt igjen. Faktisk bruke det helsestudiomedlemskapet jeg betaler i dyre dommer for, for eksempel. Eller bare bli litt flinkere igjen til å knyte på meg jentungen i sjal og tråkke i vei.

Men jeg har så dårlig tid!

Og så har jeg tenkt at jeg ikke kommer til å rekke å trene nok til at det faktisk vil ha en effekt, for man må jo liksom trene regelmessig og konsekvent og helst tre økter i uka på over en time hver og….. så blir det aldri noe av. For all den tid faren hennes jobber skift og “mine” treningstimer nå engang er lagt til ca leggetid for Vilde (slik at barneparken er en ganske dårlig idé akkurat da), så begrenser det seg litt hva jeg får til.

I forigårs var det VG som fikk meg på bedre cola-tanker, og i dag er det Dagbladet som bidrar positivt til min verden. De kan nemlig fortelle meg at Én treningsøkt i uka forlenger livet. Der står det blant annet:

– Blant kvinner synker dødeligheten med 30 prosent blant dem som trener en gang i uken i forhold til dem som ikke trener.

Jada, dette er riktignok snakk om hjertepasienter, men likevel. Om jeg ikke begynner å trene litt kondis igjen, så er jeg vel snart for en hjertepasient å regne, jeg også.

Og ryggen min trenger det. Den er nemlig stiv som en stokk etter noen netter med en liten hurtigvoksende pygmé som sannsynligvis har hatt litt vokseverk i det siste, og derfor syns det var helt på sin plass med puppen i munnen natta gjennom. Og det er snart et år siden jeg var gravid, men det er en overdrivelse av dimensjoner å si at mykheten er tilbake etter den bravaden også. Jeg kunne faktisk sitte med bena nesten rett ut til siden og legge meg flatt fremover på magen. Eller legge pannen på kneet når jeg satt med det ene beinet bøyd bak meg og det andre rett frem. Nå? Ikke fullt så myk…

Så derfor, kjære leser, går jeg nå umiddelbart og sporenstreks inn på mitt helsestudios hjemmeside, og bestemmer meg for hvilken treningsøkt i uka jeg skal klare.

For det skal jeg.

Og så skal jeg børste støv av Wii Fit‘en min igjen, og kjøre gjennom et yogaprogram i ny og ne – den er jo tilogmed kompatibel med sovende barn, selv om nevnte barn ikke har det med å sove hele kvelden etter at hun først er lagt. Dessuten skal jeg prøve å konvertere mine egne råd i artikkelen “Stressfri trening – med babyen som vekt“, til noe som funker med en ettåring.

Det gjelder jo bare å inngå avtalen med seg selv, og organisere hverdagen litt. Jeg kan ikke rekke alt, men jeg kan rekke litt.

Og så lenge litt er nok… så kan jeg klare det.

Nemlig.

Shopping og champagne

I alle fall shopping!

En gang sånn innimellom får jeg et skikkelig shoppekick. Plutselig kommer jeg på så innmari mange ting jeg burde kjøpe, eller som jentungen trenger, eller som JEG trenger – og det skal sies til mitt forsvar at jeg svært sjelden kjøper noe som helst, slik at dette er (mer eller mindre) reelle behov. Så jeg får faktisk ordna ganske mye når slike kick kommer, også.

I går kom det to pakker i posten (er ikke det bare helt nydelig – en bitteliten julaften midt på sommeren!). En liten en til Vilde og en stor en til meg.

I Vilde sin var det 6 par nydelige Minnie Mus-antisklisokker fra Barneshoppen. Jenta mi har nemlig begynt å vandre rundt bord og slikt nå, så det var påkrevd med noe annet enn strømpebukse på vårt glatte gulv.

I min var det, som jeg nevnte i går, en bok. En skikkelig fin, hardback (til en forandring) bok som jeg har ventet på en stund. Den heter Happy Housewifes og er skrevet av en dame som heter Darla Shine. Jeg koste meg med de første sidene av den i går kveld. Skrudde av TV og lot data være data en liten stund mens jeg ventet på at Vildepappaen skulle komme hjem fra seinvakt. Det var egentlig veldig godt. Jeg har lovt meg selv at jeg skal gjøre sånt oftere.

Forresten skal jeg skrive en ordentlig anmeldelse av den etterpå, tenkte jeg. Den vil bli å finne under Generelt-kategorien inne på selve Hjemmemamma.com. Men akkurat nå, etter det lille jeg har fått lest, kan jeg jo røpe at jeg i grunnen er ganske fornøyd med kjøpet, og at jeg kommer til å få litt problemer med å spare den til ferien om en uke!

Men jeg fortviler ikke. Jeg har nemlig flere ting på vei, blant annet bøker. Titler som snart vil pryde min bokhylle, inkluderer:

You Too Can Hold the Baby, Answer the Phone, Sign For a Package, Correct Homework, Make Dinner and Feed the Dog All at the Same Time

Mommy’s Little Helper

Stay at Home, Mom

og så til sist den norske

Lettlaget barnemat

Frøkna mi har nemlig fått det for seg at det er ikke middag hvis det ikke er rødt, og hennes mor aner konturene av en liten, kresen og storforlangende dame. Det skal vi ikke ha noe av – her skal det spises vanlig mat, og da trenger mammaen litt tips til nye, spennende matretter for den lille ganen.

Jeg har også innsett at sommeren snart er på hell, og at et nytt barnehageår bare er en måneds tid unna. Studenten og pedagogen i meg trenger å markere dette på en eller annen måte, og jeg kjenner allerede lukta av ny kladdebok, blyant og viskelær fra barndommens skolehøster. Derfor har jeg etter lang tids selvransakelse bevilget meg to ting i den forbindelse. En mammakalender til å henge på veggen, og en mammakalender til å legge i veska.

Dessuten har jeg bestilt meg vaskenøtter, for å finne ut om klærne virkelig blir rene uten tradisjonell såpe. Hvis de blir det, så ser jeg ikke helt grunnen til ikke å bytte over på permanent basis.

En annen ting jeg fant ut, etter mine nye underlige møter med helsestudioet etter lang tids fravær, er at jeg faktisk trenger nye treningsklær. Og det fant jeg. En treningsbukse og en t-skjorte på La Redoute, til den svimlende sum av 250 kroner på sommersalg. Så sant klærne passer, så må jo det sies å være et godt kjøp?

Egentlig er jeg ikke helt ferdig ennå. I går satt jeg nemlig opp en lekebutikk i tillegg til bokhandelen vår (du finner den her!), og snart er Vilde-min så stor at hun egentlig skulle ha begynt i barnehagen. Da er det viktig for meg å tilby lignende aktiviteter for henne her hjemme, slik at hun i alle fall ikke skal ligge tilbake for de andre ungene på hennes alder. Og hva er vel et bedre sted å starte enn fingermaling og maleskjorte?

Akkurat det må jeg nok likevel vente med til etter ferien, ellers får vel Finansminister Vildepappa hjerteinfarkt. Ikke at det er så dyrt, men det er vel heller mengden av poster på kontoutskiften som kommer til å ta livet av ham, antar jeg.

Men så, kjære leser… Så er det antagelig et halvt år til neste shopperunde. :)

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting