Posts Tagged ‘tur’

Torsdagstur til Child Planet

I dag var det tre stusslige varmegrader og grå himmel når jeg våkna, så bestemte meg i min pre-forkjøla tilstand for å benytte meg av et innendørs tilbud i dag.

Nemlig Child Planet på Kongsberg.

Det er nemlig så nær perfekt man kan komme, om man har en liten Vilde som min.

Jeg tror ikke engang jeg trenger å gjøre noe mer enn å gi deg dette bildet akkurat nå. 😆

vilde i sklie

Lykkelig!

I dag var jeg et gjenferd

Det var torsdag og forhåndsbestemt turdag i dag, så da pakket jeg med meg mitt avkom og dro til et sted hun aldri har vært før: den eneste intakte lekeplassen i byen, med huske, sklie og sandkasse.

Grunnen til at jeg vet om den, er at jeg har jobbet i flere barnehager som har brukt den som turmål. Jeg har ikke vært der jeg heller, siden da, og til alt overmål var en av mine gamle kollegaer der sammen med noen småbarn og en assistent.

Jeg følte meg som et gjenferd.

Et svært lykkelig gjenferd, må jeg jo legge til.

(more…)

En perfekt hjemmemammadag

Jepp, det var det vi hadde i går.

Vi sov lenge, og jeg våknet ikke før telefonen ringte. Det var en av mine hjemmemamma-kolleger (nærmere bestemt Xaryaia) som lurte på hvordan det ble i dag, om vi skulle finne på noe eller ikke, slik vi snakket om dagen før. Vi ble enige om at vi skulle dra til kirkeparken og nyte høstværet, så det var bare å stå opp og stelle seg. I farta sendte jeg også en sms til en annen hjemmemamma rett nedi gata her, og hun skulle også bli med.

Så jeg knøyt på meg jenta mi i sjal på ryggen, og gikk den lille veien ned til parken. Stoppet innom butikken også, og kjøpte med oss juice, kjeks og en Cola Zero til mor. Og da vi kom frem, satt allerede Xaryaia der sammen med sin lille frøken (som er hele to dager eldre enn min 😆 ), og en liten stund senere kom også den andre hjemmemammaen syklende med sin 15 måneder gamle datter i sykkelsetet.

Og det var da magien begynte å skje. Hun hadde nemlig også sendt melding videre til et par av de andre mammaene fra Åpen Barnehage, og hun var visst på den andre siden av parken sammen med jenta si på ca 2.5 og sønnen på… ja, hvor gammel er han? 7-8 måneder, kanskje? Så vi flyttet benkene litt utpå gresset i skyggen og rigget oss godt til, alle sammen. Ungene løp fritt og lekte, og verden var fin! Når kjeksen var spist opp, gikk Xaryaia sammen med sin og min inn i butikken på andre sida av veien og kjøpte med seg smoothies og små rosinbokser, og vi koste oss kjempemasse.

Mamma og Vilde i parken

Mamma og Vilde i parken

Og plutselig kom det enda en mamma. Og enda en. Og enda en! Beskjeden hadde nemlig spredd seg fra mamma til mamma, og jeg tror faktisk vi var så mye som 7-8 mammaer med barn samlet i høstsolen etterhvert! Noen hadde med eplebåter, og noen hadde ekstra plass i vogna til den som ville sove og ikke hadde med vogna selv, og ungene løp, klatra, lekte og hadde det kjempefint mens mammaene kosa seg og skravla. Innimellom kom ungene løpende for å få litt pupp av mammaen sin, før de igjen løp videre i sin frie lek.

Kontrasten ble for meg veldig stor da nabolagets barnehagebarn kom marsjerende på rekke og rad gjennom parken som små soldater, og jeg kjente akkurat da en vill glede over å kunne gi ungen min den friheten og samtidig være der og oppleve den sammen med henne. Jeg ville ikke bytta for alt i verden!! :)

Neste torsdag (for vi er jo i Åpen Barnehage på tirsdag og onsdag!) er det snakk om at noen av oss kanskje drar over til Child Planet på Kongsberg – hvis da ikke været er like gnistrende vakkert som i går, da drar vi tilbake igjen til kirkeparken. :)

En helg i Kristiansand

Memo to self: Ferie er oppskrytt.

Vi hadde ikke råd (eller tid) til noen lang ferie i år, så det har blitt noen små helgeturer isteden. Tidligere var vi i Nesbyen en helg, hvor vi besøkte Vassfaret Bjørnepark og Langedrag, vi var en helg på hyttebesøk hos tante, onkel og Julie, og denne helga tilbringer vi altså i en … jeg tror kan hende “hytte” vil være en overdrivelse, men hva det nå er befinner det seg på Dvergsnestangen i Kristiansand. Vi har senger, stekeovn og kjøleskap, og det er det (lette etter en bjelke å henge meg i i går kveld, men no such luck – Espen kommenterte tørt at om vi fant det, så hadde vi jo ikke hatt noe tau uansett :roll:).

Nuvel. Etter en fem timers lang reise med en Vilde som delvis sov, delvis var “Ferdiiiiiiig!!!!!! Ferdig søje biiil!!!”,  fortærte vi en Grandiosa hver (servert på pappen, i mangel av tallerkner – evig takknemlig for min kjæres fremsynthet, for uten hans engangsbestikk ville vi måttet brekke den i biter…) og hoppet bokstavelig talt til køys. Samsoving på … ja, ikke vet jeg hvor bred senga er, men enkeltmadrasslakenet er for stort… er ikke akkurat en drøm for å si det sånn, så morgenen begynte for min lille skjønne sånn i firetida. Det var i grunnen litt teit siden jeg ikke la meg før klokka to, så jeg våkna med halsbrann, kvalme og dritvondt i magen på grunn av søvnmangelen. Espen stod opp og tok med seg snuppa på tur, heldigvis, så jeg kunne sove videre.

Da de kom tilbake, kunne min datter begeistret fortelle meg om en “ødjakt båt” som de hadde sett i det store vannet (aka sjøen). Mor fikk krøket seg opp av senga, svart på en mail, kranglet med sliten pappa om noe så ubetydelig at jeg ikke engang husker hva det var, dusjet og stelt seg og kranglet enda litt. Denne gang over at jeg hadde tråkket ned skoa hans (dustepappamannen som la igjen joggeskoa mine i bilen når han pakka ut, han må jo skjønne at jeg ikke kan stavre meg ned på dass i høye hæler sånn midt på natta – hrmf). Ikke noe tid til frokost, her var det bare å kjøre for å få mest mulig ut av dagen.

Dyreparken, må vite.

Når vi setter oss i bilen og skrur på radioen, forstår vi fort at vår datter meget vel kunne ha kommet til å oppdage enda mer enn en “ødjakt båt” i dag tidlig. En tilfeldig forbipasserende fant nemlig båtens eier også, flytende i sjøen, noen timer senere. Ikke at hun ville ha forstått så mye av det, hun hadde vel bare trodd at mannen bada, men det er litt lite koselig å tenke på likevel…

Vel fremme i Dyreparken og en pølse med brød senere begynner endelig livet å se litt lysere ut for mammaen og hun øyner et håp i det fjerne om en fin dag tross tung start.

Lita jente i stor park

Lita jente i stor park

Men bare frem til min vakre datter fikk øye på den fine karusellen med hester på, satt seg på en av dem og var så forventningsfull og glad – helt til den dustedama kom og sa at jeg måtte gå av og ikke fikk lov til å stå der sammen med henne og passe på at hun ikke falt av. Hall0?? Hun er ikke engang to år! Så da ble vi rett og slett sparket av hele karusellen, gitt, til Vildes store og dype fortvilelse og hennes mors rimelig store … aggresjon, er kanskje ordet. Jeg angrer på at jeg ikke fortalte henne hva jeg mente om henne. Dette kunne hun fortalt oss før vi gikk på. Fin dag meg i rævva.

Etter en del trøsting og bæring og avleding kom vi frem til dyrene. Vi har sett på oter, en elg som var sliten så han måtte sove litt, og ulvene. Men da ble det litt trist igjen, for man kunne visst ikke hoppe ned til dem og klappe dem. Det ville vi fryktelig gjerne. Elgen også, når vi tenkte oss om. Vi måtte kose dem. Men så gikk det ikke an…

Etterpå kom vi frem til Ku-toppen, hvor det gikk traktorer på skinner. Endelig noe Vilde også kunne være med på. Hun elsker traktorer og gravmaskiner og alle sånne ting, så det var midt i blinken. I utgangspunktet. Men trøtt og trist fra forrige forsøk på karuselltur var det forferdelig vanskelig å forstå konseptet om å vente på tur. Så hun skrek, gråt, tryglet, ba, og gråt litt mer helt til det var vår tur. Da var lykken endelig komplett.

Traktorjente

Traktorjente

Helt til vi skulle av.

Innen vi hadde kommet til tigerens rike, var krisen nesten fullkommen. Sliten jente måtte egentlig sove, men det var liksom ikke så lett når det var så mye å se på, så da var det veldig greit med ei lita puppepause isteden. Pupp i slynge er en sikker vinner når alt går åt skogen!

"Pupp i synge" er en sikker vinner

"Pupp i synge" er en sikker vinner

Deretter fulgte geiter, apekatter, slanger, krokodiller, fisker, sjiraffer, sebraer… Ja. You know the drill. Puppen reddet det meste. Alt ble veldig mye greiere etterpå, og det var på tide å være “bøllesøø” og la mamma og pappa springe livet av seg isteden. 😉

Bøllefrøøøø! :D

Bøllefrøøøø! :D

Etterhvert ble det på tide med mat. Da holdt det på å gå skikkelig, skikkelig galt. Jeg og Vilde fant oss et sted å sitte mens Espen gikk inn for å ordne mat, men heldigvis var ikke ungen min spesielt interessert i å bare sitte der og glo. Få minutter etter at vi gikk inn for å se hva pappa holdt på med, blåste nemlig den digre parasollen overende. Akkurat der vi satt. En barnevogn stod også der, og den ble flerret opp i kalesjen. Tenk om den var nede og det lå en unge der? Tenk om vi fortsatt hadde sitti der når den velta? 😯

Etter å ha fortært en dårlig stekt hamburger med kalde brød i medvind og med langt hår, vandret vi videre på vår ferd. Far oppdaget hvor trallene stod, og ei lita og veldig trøtt og sliten jente fant endelig et sted som både var ufattelig morsomt og søvndyssende på en gang… Jon Blund kom rimelig kjapt. :)

natta

Nå sitter vi her på vår kvasihytte, mens det regner sidelengs og møteteltet rett ved siden av oss har satt i gang med en himmelsk helvetes lovsang.

Snart venter en ny Grandiosa, en ny natt i smal seng med en unge som aldeles ikke har tenkt å sove med det første, og nye fem timers reisevei hjem i morra.

Hurra for ferie på lavbudsjett…

Hvordan gjøre en bil komfortabel

Ja, det er dagens store spørsmål fra min side i dag, når nå likevel temaet kommer opp.

I går var jeg nemlig så heldig å få kjøre min kjære til nabobyen for å hente en bil, og jeg blir mer og mer klar over hvor mye jeg savner den gamle bilen min. Saken er nemlig den at det er helt forbanna umulig å stille inn setet sånn at jeg sitter godt! Det finnes rett og slett ikke noe støtte til gassfoten, sånn at jeg må sitte anspent i kneet om jeg ikke vil tråkke stadig hardere på gassen. For en kort tur til byen eller noe så går det jo fint. Men når jeg skal kjøre langt er det rett og slett et mareritt.

Jeg har forsøkt å trekke setet så langt bakover som mulig, men da lider skuldermuskulaturen i tillegg – jeg har ikke lange nok armer. Så hvis du, kjære leser, har en genial løsning på dette problemet, så legg det gjerne igjen i kommentarfeltet!

Mitsubishi Lancer.

Dustebil.

Memo to self: Ta alltid bilen på en lengre testrunde før du avgjør at den er god å sitte i, det holder ikke med bare en liten sveiv ut på hovedveien. Og nei, du venner deg IKKE til det hvis du ikke er helt overbevist.

Litt bussebæring igjen

Jeg hadde tenkt jeg bare skulle stå opp, spise, stelle oss og sette oss i bilen så fort som mulig i dag, og tilbringe dagen sammen med min mor, min søster og min niese.

Så var det bare det at det er vanskelig å sette seg i en bil som plutselig hadde blitt med far på jobb isteden… og det er like forbannet håpløst å pakke til tur når ungen plutselig ikke hadde tenkt å la meg sette henne ned på gulvet i det hele tatt.

Takk alle gode makter for bæretøy. Sjaltaien lå nærmest, og med jentungen på ryggen fikk jeg faktisk gjort det jeg skulle etterhvert.

Bussen var det eneste alternativet der bilen glimret med sitt fravær, og en stor tung vogn, snø, brøytekanter, inn og ut på bussen…. neeeeeeh. Sjaltai igjen.

Det er første gang vi har tatt bussen på denne måten før, for det involverer en overgang og det jeg trodde hadde vært masse styr, men faktum er at det bare var 27 kroner, en halvtimes kjøretur og ikke engang et bussbytte fordi det er den samme bussen som liksom bare fortsetter på neste rute, så jeg ble litt gledelig overraska.

På bussen fikk vi også litt oppmerksomhet av en eldre dame, som fascinert og humrende måtte spørre: “Sitter hun i hetta..??” før hun så at det stakk noen ben ut der nede. Men hun synes det var en kjekk bæresele da, og det måtte jeg i grunnen gi henne helt rett i.

Vel fremme fikk jeg donert vekk en av de korte ringslyngene jeg nettopp har sydd til lillesøster, og hun fikk også overta en liten meitai med sjalstropper som jeg sydde når Vilde var lita. Nå er hun for stor, og siden svart fløyel og grønn silke passet utmerket til min lille niese, så får hun bruke den isteden for at den bare skal ligge her og kanskje, kanskje ikke får en ny liten eier her i huset en dag.

Vilde måtte sove litt i dag også, så det var på igjen og ut og gå tur for mamma. Fint og deilig var det med litt frisk luft, og hun sovnet rimelig kjapt mens jeg gikk der og mimret på gamle trakter om gamle tider. Mye har forandra seg siden jeg gikk der sist, men mye var likt. Og med et sovende barn som ikke trengte noen form for oppmerksomhet, så kunne jeg endelig bare la tankene vandre…

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke går mer tur, egentlig, for det er jo egentlig ganske deilig. Kanskje jeg bør sette det litt høyere opp på prioriteringslista mi fremover?

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting