The lady doth protest too much, methinks

Jeg blir alltid så glad når noen skriver det jeg tenker. Eller i alle fall toucher innpå det, slik Saccarina på Førti, feit og ferdig har gjort i dag. Der skriver hun nemlig:

Det er et statusspørsmål. Å være som en mann, å være annerledes enn andre kvinner, gir status. Å fremstå som en helt vanlig jente eller kvinne er ikke så veldig bra.

Jeg for min del blir dypt og inderlig oppgitt over den såkalte kvinnekampen mange ganger. For å presisere først som sist, så er jeg også helt for at kvinner skal ha lik lønn som menn og like muligheter and all that jazz. Men for meg, kall meg gjerne bortskjemt, så er det en fullkommen selvfølge. Jeg har aldri sett noe glasstak. Ikke kjenner jeg noen andre som har stanget i det heller. Men det hender dog rett som det er at jeg planter trynet mitt godt inn i en glasskjøkkendør.

For jeg kan nemlig gjøre alt, jeg. Jeg kan jobbe på oljeplattform og jeg kan skru bil, og jeg kan tilogmed *gisp* gå på universitetet om jeg vil. Men det jeg IKKE kan, er å si høyt at jeg mer enn gjerne er hjemmemamma utover både foreldrepermisjon og småbarnstid.

Verden ligger for mine føtter. Bare den ikke ligger på kjøkkenet. Da har jeg nemlig et problem.

Men det var i grunnen ikke det jeg skulle snakke om akkurat nå. Jeg skulle snakke om kvinner og vår egenfremstillingsevne.

Hver eneste gang en kvinne snakker om at kvinner skal kreve sin rett, stå på sitt og gå i forhandlinger, så stadfester hun enkelt og greit at kvinner IKKE krever sin rett, at de IKKE står på sitt og at de IKKE går i forhandlinger. Og det eneste dette bidrar til, er ironisk nok et svekket syn på kvinnen som sådan.

Dette blir jo også nøret opp under av geniale påfunn som både kjønnskvotering og stadige trusler om å fjerne kontantstøtten. En stakkars liten kvinne trenger jo litt hjelp for å komme seg opp og frem her i verden, må vite. Og hver eneste kvinne som kommer inn i en stilling gjennom kjønnskvotering, forsterker signalet om det svake kjønn og fikserer bildet enda mer.

Så kommer de som Saccarina snakker om på toppen av det hele. De kvinnene som sporenstreks går i forsvar og sier at de ikke er som alle andre kvinner.

For det første vil en automatisert forsvarsreaksjon i bunn og grunn bare vitne om en usikkerhet som ligger til grunn der inne et sted. Om man er trygg og sikker i sin (kjønns)rolle, så behøver man nemlig ikke trekke “annerledes enn deg-kortet”. Da vet man nemlig hvem man er, og har rett og slett ingen problemer med at andre kanskje misforstår nå og da. Fordi det ikke spiller noen større rolle uansett.

For det andre forteller de med dette at det motsatte av det typisk kvinnelige mer mye mer verdt. Altså det typisk maskuline. Og igjen befester man uforvarende det man kjemper så iherdig mot.

For meg er det en selvfølge at man krever det som tilfaller en av både lønn, anerkjennelse og respekt. Men jeg kjenner faktisk en del kvinner som i grunnen ikke er så opptatt av noen av delene. De jobber i sine kvinneyrker og er lykkelige med det. Fordi de valgte noe de trives med, rett og slett. De valgte et liv som er i harmoni med hvem de er, og de skjemmes ikke over det – til tross for sine mer usikre søstres stadige forsøk på backstabbing i likestillingens navn.

Og hvorfor i alle dager skulle de?

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

5 Responses to “The lady doth protest too much, methinks”

  1. Xary says:

    Åh! Der satte du ord på hva jeg tenker! Gi meg frihet til å gjøre som JEG vil, ikke hva jeg burde utifra et maskulint verdisystem!

  2. saccarina says:

    Jeg mener nok ikke helt det du tror med innlegget mitt. Innlegget er ikke et forsvar for de tradisjonelle verdiene, slik det ser ut til at du har tolket det. Men ikke dermed sagt at vi ikke kan være enige om enkelte ting selv om jeg definitivt er for kvotering og mot kontantstøtte.

    En slags oppsummering (og nå klipper og limer jeg noe fra et annet svar jeg ga for å slippe dobbelt arbeid):

    Her er ting jeg reagerer på når kvinner f eks skriver blogg:
    Blogginnlegg 1: «Jeg har alltid vært guttejente, jeg har aldri lekt med andre jenter for jenter er så klikkete, hør nå hva jeg har å si om kjønnsroller».
    Blogginnlegg 2: «Jeg sminker meg hver dag, jeg barberer meg under armene, hør nå hva jeg har å si om kjønnsroller».

    Det er greit å være guttejente (hva nå det er), det er greit å sminke seg. Selvfølgelig! Men hvorfor i huleste føler noen at de må kvalifisere seg før de får lov til å uttale seg? Og hvorfor gjør de det gjennom å 1) markere avstand til andre kvinner og forventede feminine egenskaper og/eller 2) markere fysiske feminine kjennetegn?

    Og hvorfor blir ikke de tåpelige argumentene om kvinners egenskaper møtt med latterliggjøring i stedet for at kvinner som blir utsatt for det igjen føler at de må kvalifisere seg? Og igjen stort sett gjennom å markere avstand til det feminine og tilhørighet til det maskuline.

    Det er det jeg lurer på.

    Jeg snakker ikke om kakebaking, levering i barnehage, hjemmeværende med barn, husarbeid eller ikke, yrkesvalg, ikke i det hele tatt. Bak så mye du vil eller la vær. Vær hjemme eller gå ut i jobb. Ditt valg. Men jeg vil gjerne ha kvinner til å forstå at de ikke trenger unnskylde eller rettferdiggjøre seg gjennom å forklare hvor de står i forhold til det normativt kvinnelige.

    Man gjør seg så liten når man går inn i debatten på slike premisser. Da godtar man at det er noe som heter medfødte feminine og maskuline egenskaper, og man godtar at de feminine er underlegne de maskuline når man begynner å unnskylde seg og forklare at man ikke ligner andre kvinner. Det syns jeg er trist å se.

  3. […] Saccarina, Saccarina igjen, Mihoe, SerendipityCat, Beates Rasteplass Fr. Martinsen, Anathema og Våre Vilde Dager. […]

  4. Jeanette says:

    saccarina: Og det må du gjerne fortsette å mene – men innlegget ditt sparket meg i gang til å skrive det innlegget jeg har tenkt å skrive lenge, så takk skal du ha. :)

    Jeg er for verdier generelt, jeg. Enten om mitt barns far ikler seg sjal og bærer vårt barn i all åpenlyshet, eller om jeg går i banken for å ordne med papirer. Det har sin verdi uansett.

    Selv om ja, jeg tror fullt og fast på at det er forskjell på feminine og maskuline egenskaper – selv om de altså er likeverdige. LikeSTILTE, derimot, det er de ikke. Og burde heller ikke være, for for meg vil det si at vektens to vektskåler må stå på den samme side av stanga. Det funker dårlig. :)

  5. […] The lady doth protest too much, methinks | V

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting