Valgenes kvaler

Jeg har alltid vært et stillesittende menneske. Du fant aldri meg løpende rundt i vill glede over en svevende dødball, for å si det sånn. Jeg var ikke først i mål under skistafetten heller – faktisk har jeg minner om den gangen jeg og en med-stillesittende venninne gikk til streik sånn midt i runda, og satt oss ned i løypa for å drikke kakao i stille protest over denne tvangsaktiviseringen som pågikk på barneskolen. Jeg slutta ikke med det med det første heller.

Og jeg har alltid vært kreativ. Jeg har lest, jeg har skrevet, jeg har drømt og jeg har planlagt. Masse. Av alt.

Dessuten er jeg nærmest manisk engasjert når jeg først har startet på et prosjekt.

Alle disse tingene kombinert… Vel. Det er veldig meg, men det er ikke så veldig bra alltid.

Akkurat nå gir det seg utslag i mange, mange, MANGE planer for bedriften min i driftsåret 2010. Det blir mye å gjøre, mye jeg gleder meg vilt og hemningsløst til. Og uten å røpe for mye av det, så kan jeg si at det kommer nye elementer inn, og at disse nye elementene vil kreve en hel del mer stillesitting av denne fra før av ganske stillesittende bedriftseier.

Det gir seg også utslag i en stadig økende vekt og stadig trangere bukselinninger. Og det er NÅ. Det er FØR de store planene trer i kraft. Jeg kan ikke engang si at jeg har lagt på meg – det er ikke sant. Jeg legger på meg. Jeg er i ferd med å legge på meg. Enda mer. Ser du hvor jeg vil hen? Jeg har ikke nådd frem til preteritum enda!

Og så da, så har jeg ei lita jente på 2 år som nekter å stå opp av senga. Hun vil være der. “Baje tose mamman min”, sier hun, og så skal hun kose og leke og kose litt mer. Sist jeg prøvde for å se hvor langt hun ville ta den før hun ble lei, så holdt jeg på å dø av sult i totida og tok henne med ned om hun ville eller ei. Joda, hun liker å danse og herje og “pinge fott fott” – men hun liker å “tose mamman sin” aller best.

Og mamma liker å kose. Mamma liker å ligge i senga og nyte morgenen med det lille bustehodet som lukter så godt og er så blid og har det “sempefint, mamma!”. Selvsagt gjør hun det. Hun er jo den hun alltid har vært.

Jeg var dog langt i fra overvektig når jeg var lita, jeg var så tynn at alle trodde jeg hadde spiseforstyrrelser. Det var liksom ikke helt der det lå. Men jeg har aldri hatt masse, masse energi heller, jeg har ikke vært veldig sunn og frisk og vital. Og helse er liksom grunnleggende viktig her i livet.

Nå kjenner jeg at jeg blir anpusten av å gå opp trappa. Lungene er i ferd med å føles stadig mer astmatiske, og om svineinfluensaen kommer nå er jeg i deep shit. Kapasiteten er ikke der fra før, så om pusten skal trues enda mer så kommer jeg til å slite. Energien er også på synkende front. Og noe må gjøres.

Men når?

Hva?

Medlemsskap på Spenst er finere på papiret enn i virkeligheten, så lenge barneparkeringen er stengt på den tiden av dagen hvor jeg egentlig har tid til å trene. Gåturer med Vilde går ikke akkurat fort nok til at mor får opp høypuls, selv om jo, jeg KAN strengt tatt ta henne på ryggen i sjal. Men det frister ikke mest i vått novembervær.

På den andre siden kan jeg ikke lære henne dette. Jeg kan ikke lære henne at en så passiv livsstil er det jeg velger som riktig for oss, for det er det jo bare ikke. Heldigvis er hun en skikkelig raw food chick, som spiser skikkelig sunt og riktig helt på eget initiativ, men det er ikke lenge før hun slutter om jeg skal holde på sånn her (dagens kveldsmat for meg [hun spiste hjemmelagde pannekaker til middag] etter at hun var lagt var en halv pose potetgull og 3/4 grandiosa med pepperoni, pluss cola).

Men det blir sånn. Fordi jeg sitter så mye foran skjermen, eller nå for tiden; i sofaen med håndarbeid for å lage julegaver. Det er dager akkurat nå hvor jeg kan gå i dagesvis uten å få opp pulsen. Og jeg er en racer på multitasking, men denne skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal løse.

Bortsett fra at jeg vet at jeg må.

Hvordan kan jeg trene og skrive på data / hekle / strikke / alle de tinga jeg skal fremover, samtidig??

Dette tror jeg blir det kommende årets store dilemma, så jeg setter stor pris på kommentarer med gode tips til gjennomføring av et aktivt familieliv når man er stillesittende såpass mye som jeg er (og blir).

Del på Facebook
Tweet dette

Both comments and pings are currently closed.

4 Responses to “Valgenes kvaler”

  1. Trine Lise says:

    * Bruk helgene til å gå en tur.
    * La Vilde være hjemme hos pappa mens du tar en 30 min jogge tur på kvelden.
    * Ta med deg vilde og dans til musikk i stua.
    * Hvis Vilde har en formiddags hvil, ta frem wii fit og tren :)

    Bare noen forslag. Her har vi begynt å gå tur etter middagen, 30 min alle sammen :)
    .-= Trine Lise´s last blog ..Energi i hverdagen…? =-.

  2. Jeanette says:

    Helger, kvelder og sovetid må brukes på å jobbe, det er bare det. Så jeg må gjøre det sammen med henne. Dansing vurderes sterkt, dog, om han bare får fikset stereoanlegget sitt – det hopper bare man går forbi det i andre enden av rommet. 😛

  3. pernilla says:

    sitt på ball, ikke stol.

    jeg vurderer å ta med barn på trening nå jeg også. jeg må rett og slett bevege meg mer enn turgåing..
    så dansing vurderes sterkt. med barn i bæretøy eller på gulvet ved siden av.
    på treningsstudio. sånn at pengene jeg har betalt for å være med gir meg tilstrekkelig dårlig samvittighet til at jeg ikke skulker..
    .-= pernilla´s last blog ..“Free French and Moland!” =-.

  4. Jeanette says:

    Ball var lurt. Det må vurderes!

    Jeg vurderer også å kjøpe en aerobic/danseDVD eller noe slikt, som Vilde bare kan være med på. For jeg får ikke lov til å ha henne med meg inn i salen på helsestudioet, der er jeg avhengig av barneparkeringen… Så det må nok skje hjemme i stua, trur jeg.

Powered by WordPress | Designed by: Free MMORPG | Thanks to MMORPG List, VPS Hosting and Video Hosting