Bokomtale: Happy Housewives av Darla Shine

Happy Housewives er boken du vil hate å elske, eller elske å hate. Darla Shine er nemlig en kvinne med sterke meninger, og med nok italiensk blod i årene til å fortelle deg om dem uten å sukre budskapet i nevneverdig stor grad. Hvis du trenger en mental ørefik for å ta deg sammen og komme på rett kjøl etter litt for mye syndsynsing på deg selv, er dette boka for deg. Er du av den sartere typen, gjør du kanskje lurest i å la den forbli i butikken.

Hovedbudskapet

Darla Shines hovedbudskap er nemlig klart: Slutt og klag, og sett heller pris på hver eneste dag du får hjemme sammen med ungene dine. Hun har sett seg lei på bortskjemte damer som klager over hvor «desperate» de blir av å være hjemmeværende, hun har sett seg lei på Frustrerte Fruer (Desperate Housewives), og hun starter ut med de betimelige spørsmålene:

What’s going on? When did it become fashionable to be an out-of-control mother on the edge? When did it become in style not to have your act together? When did it become popular to be a desperate housewife?

What on earth is going on in this soceity when one of America’s highest-rated shows promotes drug abuse, adultery, statutory rape, murder, bad mothering, and the basic breakdown of family valiues?

Denne boken er i utgangspunktet ment som en motvekt til dette nye imaget hjemmeværende husmødre nå i større og større grad omfavner og gjør til en del av seg selv, og den er sterkt preget av nettopp Frustrerte Fruer-serien. Shine etterlyser en revolusjon, intet mindre, og det hun ønsker seg er at hjemmeværende husmødre overalt forener seg og bokstavelig talt reiser kjerringa. Vi fortjener respekt, og nå er det på tide å kreve den!

Rød klut og potensielle kvinnebrøl

Problemet er bare at hun kommer til kort med å formidle det. Lest med feministiske øyne er dette nemlig en ildrød klut av ypperste klasse, noe som i verste fall kan drukne alt av gode intensjoner og like gode poeng i frigjorte kvinners brøl over det ganske likestilte land. Og ikke bare det, men det finnes nok av ting å reagere på her, både for den utearbeidende kvinne som faktisk liker å jobbe, og for den mer konservative mor.

Shine er som tidligere nevnt av italiensk opprinnelse, noe som kanskje kan være grunnen til at en liten bit av boken faktisk blir skrevet i dobbeltsenga sammen med to barn – og med noen glass vin for å roe seg etter en hektisk dag. For oss nordboere kan det også virke litt uforsvarlig å følge hennes råd om å sette fra seg babyen i en babyhuske for så å ta med seg sin ektemann inn i senga en tur.

Hvem er denne boken egentlig skrevet for?

I all hovedsak er boken skrevet for å sparke bortskjemte hjemmemammaer i sine snertne helsestudiorumper, slik at de kan tilbringe tid sammen med ungene sine isteden for med bassenggutten. Med andre ord er dette litt skivebom det norske markedet tatt i betraktning (jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har i alle fall ingen personlig tennistrener!), og antagelig er det ikke bare rikmannsfruer som er hjemmeværende i USA heller. Dessuten vakler hun litt selv når hun innledningsvis skriver:

I should state right now that this book is not for full-time working women.

og siden henvender seg til nettopp disse når hun sier:

Right now I want to talk to all the moms out there who can afford to be at home with their children. Women who have husbands who can support their families. Women who are leaving their babies for eight to twelve hours a day. The moms who are struggling to juggle their careers and their families. I have to ask you: What are you doing?

Høydepunktene

Likevel, kulturforskjeller og litt skivebom til tross – Shine har mange gode poeng dersom man klarer å lese det hun faktisk skriver isteden for å la seg fyre opp over snodige holdninger, og heller ignorere det som ikke passer helt. Senere uti boken kommer nemlig godbitene som perler på en snor, og hun kommer gjennom som ekte, genuin og engasjert når hun snakker om hvor viktig det er å la barna få naturopplevelser:

Please get outside with your children. Teach them not to pollute. Show them by example. Plant a tree and watch it grow. It will still be there for them to show their children. Decorate your bushes with cotton for Halloween, hang lights for Christmas, hide eggs in the lawn for Easter, and teach your children to appreciate the earth and all the wonders that come from it.

Videre er hun opptatt av at man skal lage ordentlig mat til ungene, både med tanke på ernæring og med tanke på at maten bør være økologisk og ren. Hun snakker varmt om både juicing og smoothies, og er faktisk veldig inspirerende med tanke på hva man kan gjøre sammen med og for ungene på kjøkkenet. I tillegg legger hun ved adressen til ressurser på internet, helt enkle tips og sine egne matoppskrifter, sånn at selv den mest håpløse kjøkkenfobiker vil kunne ha glede og nytte av det.

Boken som helhet

Boken er ment som en guide til hvordan du kan bli en lykkelig husmor, og derfor er det litt synd at Shine i begynnelsen ordlegger seg på en måte som kan oppfattes som skarp og kanskje tilogmed sårende for mange. Hun virker rett og slett litt bitter selv, i og med at en genuint lykkelig kvinne normalt vil spare betraktelig mer på kruttet enn hun gjør, og dette i seg selv undergraver kanskje mye av bokens hensikt. Ekstra ironisk blir dette når det viser seg at et helt kapittel er dedikert til å beholde venninnene dine, ta vare på nykommere til mammagruppene og slutte å dømme andre kvinner.

Denne boken har riktignok potensiale til å inspirere kraftig dersom du er på Shine sin side av gjerdet og henger med på tankegangen hennes. Men hun vil neppe oppleve å starte den revolusjonen hun selv ønsker seg så inderlig. Til det trengs nok en litt mykere fremgangsmåte.

Har du lest boken? Del dine tanker og innspill i kommentarfeltet nedenfor!