Hjemmelaget språkstimulering

Det er stor forskjell på å være hjemme og på å være i barnehage, derom finnes det ingen tvil. Hjemmebarna har en helt annen tilværelse enn hva barnehagebarna har, på godt og vondt, og diskusjonene går alltid høyt om hva som egentlig er det beste for barna våre. Det siste bidraget i så måte er en undersøkelse som i dag presenteres i Dagbladet. Denne konkluderer med at barnehagebarna klarer seg best med tanke på både språklig utvikling og motorisk mestring, og setter dermed søkelyset på den språkstimuleringen som foregår både hjemme kontra den som foregår i barnehage.

Resultater med forbehold

Denne undersøkelsen baserer seg på «Den norske mor og barn-undersøkelsen» og har fulgt over 22 000 barn over en periode på halvannet år. Mødrene har selv fylt ut et skjema da barnet var 18 måneder gammelt, og så igjen når barnet hadde fylt tre år. Planen er å samle inn nye opplysninger når barnet fyller fem, og prosjektet kan dermed ikke sies å være noe annet enn et foreløpig resultat basert på mødrenes egen oppfatning av sitt barns utvikling. Når man samtidig vet at nettopp mødrenes utdannelse ser ut til å være en av de mest utslagsgivende faktorene i denne undersøkelsen, så er det desto større grunn til skepsis. En høyt utdannet mor med bakgrunn fra for eksempel psykologi vil nok med stor sannsynlighet legge merke til andre ting ved sitt barns utvikling enn en mor som ikke har utdannelse utover ungdomsskolen.

Trenden ser likevel ut til å peke ganske klart på at hjemmebarna ikke er like språklig dyktige som barnehagebarna. Ennå. Konklusjonen er blant annet denne:

67 prosent av treåringer som passes hjemme er i stand til å snakke i lange og sammensatte setninger mot 76 av treåringer i barnehagene.

Ni prosent av hjemmeværende treåringer har forsinket språk mot fire prosent av treåringer som går i barnehage. Forskerne definerer forsinket språk hvis treåringer bare er i stand til å bruke to-tre ord i setningene sine.

Dette er selvsagt noe vi bør være oppmerksomme på, slik at vi legger best mulig til rette for en god språklig utvikling hjemme. Men samtidig er det jo også sånn at denne undersøkelsen ennå ikke er avsluttet (det blir den jo som sagt ikke før barna er fem år), og at det faktisk finnes tilsvarende undersøkelser der ute som kan bidra med litt perspektiv.

I sin bok «Hva skal vi med barn?» presenterer Simen Tveitereid en undersøkelse som ble påbegynt av USAs nasjonale institutt for barns helse og utvikling (NICHD) i 1991. Denne ligner veldig på den norske undersøkelsen, i og med at et visst antall barn ble fulgt fra fødsel og helt frem til skolestart, og den tar for seg alt som kan være relevant ved barnas hjemmesituasjon. Tveitereid skriver:

Da barna var fire og et halvt år gamle, var det de som hadde gått i barnehage som gjorde det best i tester av språkferdigheter og hukommelse. Det var barnehage etter toårsalder som så ut til å innebære en fordel. Men betydningen av foreldrenes innsats var tre ganger sterkere. […] Det viktigste er mengden av språklig stimulans de to første årene. Hjemmemiljøet, og særlig morens vokabular, utdannelse og sensitivitet, er faktorene som betyr mest. Dette gjelder uavhengig av hvor mange timer barnet passes av andre. (p 94-95)

Den hittil siste rapporten som er kommet fra NICHD-forskere tar for seg utviklingen frem til barna går i 6. klasse, når de er 11-12 år gamle. De positive effektene av barnehagen er ikke lenger synlige. Omsorg av god kvalitet gir fortsatt bedre ordforråd, men det er ikke lenger noen sammenheng mellom opphold i barnehage og ferdigheter i lesing og regning.

Én effekt kan derimot fortsatt påvises.

Mer tid i barnehage betyr økt problemoppførsel og flere konflikter med lærere og mødre.

(p 96-97)

Det gjenstår bare å se hva den norske undersøkelsen vil konkludere med, og det er synd den stopper allerede når barnet er fem. Det kunne nemlig være interessant å se fortsettelsen.

I mellomtiden kan du som hjemmemamma stimulere ditt barns språklige utvikling på best mulig måte hjemmefra. Her har du noen tips som kan hjelpe deg i gang:

Snakk ofte og mye med barnet ditt

Denne er nesten så åpenbar at den ofte forsvinner blant de store forventningene om voldsomt fine og store aktiviteter, men den er så grunnleggende viktig likevel – kanskje spesielt for deg som er hjemme med barna dine, der du tilbringer dagene dine sammen med mennesker som sannsynligvis ikke er så veldig artikulerte av seg ennå. Det kan nemlig være lett å gli inn i en behagelig tralt hvor du ikke sier så mye i løpet av en dag, men faktum er at barnet ditt trenger deg som kommentator. Snakk om alt dere gjør, alt dere ser, alt dere SKAL gjøre, og alt dere HAR gjort, pek, tegn og forklar av hjertens lyst! Dette styrker både ordforråd og ikke minst begrepsforståelsen hos barnet ditt – det er nemlig mange ting som bare kan læres ved å oppleve det, og desto mer du hjelper barnet ditt med å sette ord på ting, desto flere begreper vil han lære å kjenne. Er bamsen bløt? Er legoen hard? Er snøen kald?

Snakk tilnærmet voksenspråk

Det er lite hensiktsmessig å snakke babyspråk med barnet sitt. Da lærer han jo ingenting! Det er derimot viktig at du snakker tydelig og rent, slik at barnet hører hvordan ordene skal uttales, og at du er bevisst på å bruke akkurat passe vanskelige ord slik at han har noe å strekke seg etter samtidig som han forstår hva du sier. Likeledes er grammatikken viktig – det er riktignok uimotståelig sjarmerende med en toåring som lager sine helt egne grammatiske regler, men igjen: barnet lærer av deg. Det er dumt å lære dem noe som er feil.

Les bøker

Små bøker, store bøker, bildebøker, tekstbøker – alt teller! Les høyt for barnet ditt, pek på bilder og snakk om det dere ser så ofte som overhodet mulig. Dette styrker nemlig ordforrådet samtidig som du også bygger opp under en forståelse av sammenheng mellom tekst og bilde, og ungen din vil få stort utbytte av dette den dagen hun begynner på skolen og skal knekke skriftspråk-koden! Dessuten kan du også være et godt forbilde ved å lese bøker selv. Barn vil nemlig gjerne bli som foreldrene sine, og de vil tilbringe store deler av barndommen sin ved å imitere dere. Gode erfaringer med en bok i hånda er slett ikke å forakte.

Vær kritisk til språklig påvirkning

Det er ikke til å komme bort fra at media har en stor påvirkningskraft, kanskje spesielt for hjemmebarna. I barnehagen er ikke TV et alternativ i det hele tatt, mens hjemme i stua står det kanskje på hele tida. Dette kan være både negativt og positivt. Dersom du har på norske tv-kanaler, vil jo barnet ditt utsettes for et ganske rikt språk i løpet av dagen selv om hun ikke følger bevisst med på det. Engelske kanaler vil kanskje på sikt styrke språkøret slik at fremmedspråk vil bli lettere å lære. Det du dog bør være spesielt oppmerksom på, er alle barne-tv-kanalene. Programmer som Drømmehagen og Teletubbiene er vel og bra, men de har null verdi hva språkutvikling angår.

Legg til rette for sosiale innspill

Dersom du har en åpen barnehage eller lignende i din kommune, så kan du med fordel ta med barna dine dit. Der vil de nemlig få møte barn i forskjellige aldre, som hver har sin egen språklige sjarm. En 10 måneder gammel baby snakker på en helt annen måte enn et 2 år gammelt barn, og det kan være nyttig å oppdage forskjellen!

Link tekst og bilde sammen i det daglige

Dersom du stimulerer til å forstå sammenhengen mellom tekst og bilde, så vil det bli lettere for barnet ditt å lære å lese når den tiden kommer. Faktisk ser et ord ut som et bilde for mennesker som ikke kan lese, og man kan øve opp gjenkjennelsen ganske bra ved bare å se det mange nok ganger. For eksempel så kan du tegne et bilde av noen leker, skrive «LEKER» under og så klistre det på lekekassa. Eller du kan tegne bøker, skrive «BØKER» og klistre det på bokhylla – her er mulighetene mange!

Stimulér til å fortelle historier

Et triks som ofte brukes i barnehager, er å få barna selv til å fortelle om dagen sin når de blir hentet på ettermiddagen. Dette kan lett konvertes til hjemmebruk, ved rett og slett å la barnet fortelle pappa om ting vi har gjort hjemme når han har vært på jobb. Men du kan også avansere dette litt, og la barnet selv få være med på å lage nattaeventyret dere forteller om kvelden. Først kan mamma begynne, så kan barnet fortelle om hva som skjedde siden, før mamma sier litt, og barnet kanskje igjen tar til orde.

Skriv eventyr

Dette kan dere også gjøre mer formelt, ved å knytte tekstspråkstimulering inn samtidig. Kanskje du velger å skrive ned akkurat hva barnet ditt sa? For eksempel kan du skrive «I dag har vi vært på skogtur, sa Trine til pappa.», og så lese det høyt sammen med barnet etterpå. Her kan du også skrive barnets navn med rød tusj, sånn for å riktig fremheve både at det var hun som sa det og for å sette fokus på at dette er navnet hennes. Eventyrbok kan også lages på denne måten. Du og barna kan fabulere i vei, mens du enten tar det opp på tape eller skriver fortløpende. Så kan dere illustrere og tegne etterpå, før dere kanskje laminerer og binder eventyrboka sammen til et hefte.

Sang og regler

Både sanger og regler stimulerer språkutviklingen fordi de legger fokuset på rytme og melodi i språket vårt. Begge disse er viktige elementer i å mestre språket, og det er dessuten morsomt å leke med ord som ligner på hverandre, ord som hopper, ord som flyter, ord som er raske og ord som er trege. Smak på dem, så skjønner du hva jeg mener! Det kan dessuten være nyttig å tenke stavelser i denne sammenhengen. Ordet «mamma» har to stavelser, og de kan klappes når du sier dem: «Ma-ma». Hva heter du? Har navnet ditt tre klapp (Ben-ja-min), eller har det bare ett (Kurt)? Går klappene fort eller sakte (Jo-se-fiiii-ne har én lang!)?

Det er med andre ord mye man kan gjøre i det daglige, og det gjelder bare å være oppmerksom på de små tingene. Tross alt er det de som utgjør hverdagen deres og det miljøet barna vokser opp i!

Har du flere tips eller kommentarer, kan du gjerne dele dem i kommentarfeltet nedenfor!