Hva er ditt hjemmemamma-talent?

På skolen er det gjerne sånn at man har et eller to fag man er bedre i enn andre. Det samme er det på jobb. Da jeg jobbet i barnehage var jeg voldsomt god på nærkontakt med den enkelte ungen og på å fortelle historier, mens jeg var heller elendig på å bake kaker og på å lage plastelinafigurer!

Sånn er det også hjemme.

Noen av oss er skikkelig drevne på å skape trivsel og avslapning for familien vår. Andre er racere på fritidsaktiviteter og naturopplevelser, mens andre igjen er dyktige på kosthold eller på å strikke gode ullklær til ungene sånn at de holder seg gode og varme samtidig som man sparer penger fra et stramt budsjett. Man har kosemammaene som gir barna masse kos og kroppskontakt, man har de kreative mammaene som legger til rette for kreativ utvikling og skaperglede, og man har mammaer som på magisk vis klarer å organisere og temme selv det verste kaos slik at hverdagen går knirkefritt og på skinner for alle familiens medlemmer.

Men vet vi om det? Vet vi hvor talentet vårt ligger? Er det noe vi tillater oss å være stolte av i hverdagen?

Det er nemlig viktig å gi seg selv anerkjennelse for noe, spesielt i fravær av medelever eller -studenter, kolleger, arbeidsgivere og lærere. Det er viktig å holde fokus på hva man er dyktig på, for å beholde mestringsfølelsen i hverdagen, og det er viktig å vise dette til barna slik at de selv vil lære å sette pris på egne evner og talenter.

Samtidig er det også viktig å se hvor de sterkeste sidene er, sånn at man kan identifisere de svake og jobbe mer med dem. For min del er jeg fortsatt rimelig talentløs når det kommer til kakebaking og plastelinafigurer. Da må jeg enten jobbe med det, eller finne andre måter å tilfredsstille familiens kake- og plastelinafigurbehov på. Mitt barns far er heldigvis en rev til å lage ferdig-gulrotkake og plastelinadyr, og han er også en svært kompetent lekemester som gjerne blir sittende og bygge kreative Lego-konstruksjoner lenge etter at hans datter har forlatt åstedet. Vårt barn får heldigvis dekket mye der, sammen med pappaen sin.

Sammen med meg får hun masse kos og kroppskontakt, vi snakker masse sammen og jeg har tatt med meg mitt største barnehagetalent hjem til henne: jeg er fortsatt god på nærkontakt. Det er jeg stolt av!

Hva med deg? Hvor ligger din mestringsfølelse hen?

Hva er ditt største hjemmemamma-talent?