Sju gode grunner til å være hjemme

Opplever du at du stadig må forklare og forsvare for resten av omverdenen hvorfor du har valgt å være hjemme sammen med barnet ditt? Har du noen gang opplevd at du blir svar skyldig når du får spørsmål om hvorfor, mens alle de gode svarene selvsagt dukker opp i hodet ditt noen få minutter etter at samtalen er over? Vi vet jo så godt hvorfor vi har valgt dette! Hjemmemamma.com har satt opp en liste med sju gode grunner til hvorfor mange av oss velger å være hjemme med barna fremfor å sende dem i barnehagen. Kanskje den vil gjøre det litt lettere for deg å svare med stolthet i stemmen når noen spør deg om hva du gjør?

1. Evolusjon og barnets grunnleggende behov

Dyreriket er, som de fleste sikkert vet, delt opp i forskjellige arter etter egenskaper. Man har blant annet de pattedyrartene som bor i huler, de som bor i reder – og så har man de som klynger seg til foreldrene sine og på den måten er i sikkerhet. Mennesket er, ikke overraskende, en av sistnevnte, og et lite barn bruker mye av sin energi på å ønske seg inn i noens armer – rett og slett fordi hun fortsatt har urinstinktene som skulle sikre hennes overlevelse. På samme måte har voksne, og kanskje mor spesielt, siden hun er i stand til å gi både varme, beskyttelse og morsmelk, instinkter som gjør at hun gjerne vil løfte opp barnet og være nær det. Dette er det vanskelig å leve etter som hjemmeværende – men i en barnehage er det rett og slett umulig, siden man ikke har mange nok voksne på antall barn.

2. Utviklingspsykologi

Separasjonsangst og fremmedfrykt er helt naturlige prosesser barna skal gjennom i større eller mindre grad. Dette inntreffer gjerne i den alderen mange skal begynne i barnehage, og samtidig betyr mors inntreden i arbeidslivet i mange tilfeller nattavenning fra ammingen i tillegg. Med andre ord vil hele barnets liv bli snudd opp ned, i en fra før av kritisk og krevende periode, og det sier seg vel nesten selv at for et barn midt i separasjonsangst-fasen er neppe barnehagetilvenning det optimale. Det er også sånn at nattamming gjerne er det som sørger for at man opprettholder melkeproduksjonen, og avvenning på nattestid betyr kanskje at man kan risikere å måtte slutte å amme i det hele tatt. Norske helsemyndigheter anbefaler forøvrig at man ammer minst et år, mens WHO anbefaler at man ammer i to år og kanskje tilogmed enda lenger.

3. Helsemessige fordeler

Det er ingen hemmelighet at barnehagebarn er oftere syke enn hjemmebarn, siden det nå engang er sånn at smitte sprer seg raskt der det er mange mennesker i samme rom. For mange av oss kan dette av ulike årsaker være en grunn i seg selv, både fordi et eller flere familiemedlemmer har helseproblemer og helst bør beskyttes mot smittefare, fordi barnet selv kanskje er spesielt utsatt for ørebetennelser og så videre, eller fordi man velger å tro at det ikke er naturlig for et lite barn å skulle bli utsatt for så mye smitte på en gang. Ofte går det første året med til å bygge opp immunforsvaret, og for de barna som trenger god tid på seg vil dette kanskje bety at man må gjennom en ny innkjøringsfase etter hvert sykdomsopphold.

Om man er hjemmeværende, har man dessuten bedre anledning til å sørge for et rikt, variert og ernæringsmessig riktig kosthold, enn hvis man skulle komme sliten hjem fra jobb på ettermiddagen og samtidig rekke å ha kvalitetstid med barna før de legger seg. Dette kan ha en direkte positiv effekt på alle i husstanden, fordi ernæring er en viktig søyle i både fysisk og psykisk helse.

Amming kommer også inn som en faktor her, siden både mor og barn er sammen og ammingen derfor kan fortsette som før. Faktisk viser det seg at morsmelken er så immunstyrkende at barnehagebarn som ikke får morsmelk, har fem ganger så stor risiko for å måtte behandles med antibiotika sammenlignet med barn som ammes. For hjemmebarn som ikke utsettes for like mye smitte, vil dette trolig bety enda mindre sykdom.

4. Stressreduksjon

Om man er hjemmeværende, styrer man i stor grad sin egen dag. Dette vil blant annet si at man kan innvilge seg lange, gode morgener dersom tannebissene har gjort det vanskelig å sove, eller hvis man er litt ekstra sliten en dag. Dette betyr også at hverdagens stress kan reduseres, slik at man også oppnår de helsemessige gevinstene av en tilpasset hverdag både for voksne og barn. Stresshormoner har som kjent en negativ effekt på hjernens utvikling, og vi vet jo også at stress fører til en rekke livsstilssykdommer som kan unngås. Kanskje en god start vil være preventivt?

Barna lærer hvordan livet skal leves av de voksne. Oppdras de i stress, er det sannsynlig at de selv vil leve et stressfylt liv når de vokser opp. Dersom de isteden får vokse opp i fred og ro, vil de kanskje velge en mer harmonisk livsmodell for seg selv og sin egen familie når den tiden kommer.

5. Tid sammen

For mange er det også andre praktiske grunner som ligger til grunn for valget om å være hjemme. I media er det ofte allment opplest og vedtatt at en hjemmeværende mor vil hindre fars kontakt med barnet, men for mange er realiteten en ganske annen. I tilfeller der far jobber skift, vil han for eksempel få muligheten til å dele hele formiddagen sammen med barnet sitt før han selv drar på jobb. Dersom barnet var i barnehagen, ville han kanskje ikke fått se henne i det hele tatt, fordi han da ville kommet hjem etter at barnet har lagt seg for kvelden.

Dersom man er hjemmeværende, vil man sannsynligvis rekke å håndtere både klesvask og generelt husarbeid på dagtid. Dette frigjør også mye tid, som familien dermed kan tilbringe sammen til andre ting.

6. Livslærdom

Barneoppdragelse handler mye om hva man lærer barna. Dersom man er hjemme og oppdrar barna selv, vil man ha mer kontroll på hva oppdragelsen skal inneholde, uten å måtte forholde seg til årsplaner og vedtekter. Et av barnehagens store dilemmaer er jo nettopp at det er mange barn som skal veiledes og minst like mange foreldre som har tanker om hvordan dette skal gjøres – samtidig som alle barnehagens ansatte også har sine egne verdier og tanker som vil prege deres væremåte. Det er rett og slett litt av et puslespill, siden man ikke kan gjøre forskjell på barna og siden de uansett vil gjennomskue ethvert forsøk på å late som. Hjemme står man derimot fritt til å overføre sine egne verdier til barna sine, på den måten man selv ønsker det skal bli gjort.

Det å vokse opp handler også om å møte verden og bli kjent med livet slik vi voksne kjenner det. Dersom man er hjemme med barna og lever slik man vanligvis gjør, vil barnet møte din verden. Han vil være med på butikken, på posthuset og på gulvvasken – alle de hverdagslige tingene gjenspeiler livet slik det faktisk er.

Likeledes vil han møte alle de menneskene du forholder deg til i løpet av en arbeidsuke, og dersom du sørger for å ha et variert liv selv vil også barnet ditt oppleve denne variasjonen fremfor å forholde seg til den samme barnegruppen og de samme voksne hver eneste dag. Et barn som tilbringer hverdagen sin i barnehagen, vil riktignok få stor kunnskap om hvordan ettåringer fungerer i en gruppe – men kanskje det er andre ting som er viktigere å lære, i alle fall når hun er så liten at hun ennå ikke har begynt å leke med andre barn?

7. De er små bare én gang

Kanskje er dette alt du trenger av gode grunner – de er små bare en eneste gang. Barndommen kommer ikke i reprise, og det vil for de fleste av oss være bedre å angre på at vi var tilstede, enn at vi ikke var det. Livet er verdifullt. Det er til for å leves.

Kommer du på flere grunner, eller har du lyst til å debattere denne artikkelen? Da kan du enten legge igjen en kommentar under, eller du kan diskutere det på InspirasjonOnline!