Skaff deg en tribe!

“It takes a village to raise a child” sies det i et afrikansk ordtak. Et barn kan ikke vokse opp uten å se seg selv i en større sammenheng, sammen med andre mennesker. Dette blir også backet opp av teoretikeren George Herbert Mead som i sine dager lanserte den såkalte speilingsteorien, hvor han hevder at individet bygger sin identitet på hvordan andre oppfører seg i forhold til henne. Det er gjennom andres øyne at barnet ser seg selv, og vurderer hvem og hva han eller hun er eller ikke er. Det andre tror om henne, vil hun tro om seg selv. Og hun vil oppføre seg som om hun var sånn, noe som sender henne ut i en god eller dårlig spiral, alt etter som hvordan man ser det.

Dette er også et argument som brukes hyppig når det debatteres om barn skal i barnehage eller ei. Barn trenger andre mennesker enn bare mamma og pappa for å vokse opp til å bli helhetlige mennesker. De trenger å møte andre individer med andre oppfatninger og meninger for å prøve ut hvem de selv er. De trenger folk, både små og store. Derom finnes det ingen tvil. Barnehagen ser dog ut til å være det eneste alternativet som finnes, og hjemmetilværelsen fremstilles ofte som asosial og ensom. Men sånn behøver det ikke være.

Mennesket er et flokkdyr, og vår naturlige væremåte (sett bortifra den [u]kulturen vi har utviklet over årene) er å leve sammen i stammer av forskjellige størrelser. Slik levde vi i mange tusen år, og slik er hjernen vår fortsatt programmert til å være. Derfor er en av våre oppgaver som foreldre å sørge for et rikt, sosialt miljø både for ungen våre og for oss selv. Det er rett og slett et grunnleggende behov i oss som må dekkes. Mange nok sliter med ensomhetsfølelsen i vår lite menneskevennlige kultur.

En veldig god måte å gjøre dette på er å gå sammen i en stamme, en såkalt tribe. Hvis du kjenner flere som er hjemmeværende, kan dere rett og slett kopiere en stammes levemåte på dagtid slik at barna kan få være barn samtidig som dere kan få være voksne og få ting gjort. Denne måten å løse det sosiale dilemmaet på, er også i tråd med barnets utviklingsmessige behov for å være nær omsorgspersonen sin: du trenger ikke å forlate ungen din noe som helst sted, fordi du er rett i nærheten selv om du gjør andre ting enn å leke med henne. Dette vil derfor passe godt inn dersom du fra før av tenker i retning tilknytningsomsorg i din oppdragerfilosofi.

Min tribe består for eksempel av en annen mamma med ei jente på samme alder som min, og hun har dessuten to dagbarn. Vi gjør det på den måten at vi bytter på hvor vi er; noen ganger drar vi til dem, og andre ganger kommer de til oss. Tanken er at da skal barna få lov til å fungere så selvstendig som mulig, mens vi gjør voksenting slik de voksne ville gjøre i en naturlig stamme (jeg kommer til å skrive mer om en ikke-barnesentrert hverdag senere). Håndarbeid er en mulighet, husarbeid en annen, og vi kommer også til å bake og lage mat vi kan putte i fryseren etterhvert mens ungene observerer oss, lærer, og faller naturlig inn og ut av hva vi holder på med. Til våren og sommeren vil det bli aktuelt med hagearbeid og utendørs aktiviteter – det er nok å finne på! Det viktigste er at ungene skal se oss gjøre noe konkret, slik at de vil kunne dra en logisk slutning av det som skjer. Det er ikke det samme å trykke på et tastatur, fordi det er for abstrakt for barna å forstå.

Det er en fordel dersom tribemedlemmene er sånn noenlunde på samme linje hva oppdragerfilosofi og grunnsyn på livet angår, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Antagelig vil du ikke finne noen stamme eller menneskegruppe hvor alle er enige om alt likevel, og selv uenigheter kan være en fin ting å utsette barna for, for å gi dem et reelt bilde av hvordan verden fungerer. Likevel må dere være så like av sinn at dere faktisk vil trives med ordningen, ellers er det vel rimelig å anta at den vil falle sammen av seg selv innen kort tid.

Det finnes nesten ikke grenser for hvor mange som kan inngå i en slik tribe, slik det ikke finnes grenser for hvor stor en menneskestamme kunne være. Det vil likevel være naturlig at det kan oppstå mindre stammer ut av en stor etterhvert, basert på individenes egenskaper og geografi.

Så hva gjør du dersom du ønsker deg en såkalt tribe? Det er mange veier å gå for å komme i kontakt med andre foreldre. Helsesøster vil helt sikkert ha en viss oversikt over hvor mange hjemmeværende det er i ditt område, og hun vil antagelig formidle kontakt dersom du ber henne om litt hjelp. Dessuten finnes det åpen barnehage i mange byer, hvor du også kan knytte kontakt med likesinnede, og internet byr på uendelige muligheter i form av alle foreldreforaene. Kanskje du også kunne sette inn en liten kontaktannonse i lokalavisen, og føl deg fri til å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet under dersom du er interessert i å komme i kontakt med andre lesere!

En godt fungerende tribe vil kunne gi både deg og barna dine venner for livet, siden dere etterhvert vil bli som en familie å regne. Dere vil ha gode dager, og dere vil ha dårlige. Noen dager kommer alt til å fungere som smurt, mens andre ganger vil det kanskje virke som om dere vasser i sirup og ikke får gjort noe som helst fornuftig. Men det er OK. Det er sånn verden er, og det ligger veldig mye god lærdom i dette både for voksne og barn. Dessuten vil du alltid ha et menneske i bakhånd som kjenner både deg, hjemmet ditt og ungen din godt nok til å ta utfordringen på strak arm hvis du plutselig en dag skulle trenge hjelp.

Det er kanskje ikke lenger mulig å finne en hel landsby for å oppdra barna på en naturlig måte. Men du kan gi både deg og ungene muligheten til å være del av en liten stamme isteden. Det er fortsatt mulig, selv i vårt ensomme samfunn.

Mer om stammer:

Mothering Magazine> Finding Your Tribe: Feed Your Soul while Feeding Your Children