Slik får du en myk barnehagestart

I disse dager går sommeren mot slutten, og skoler og barnehager landet over begynner på et nytt år. For mange familier markerer dette også at hverdagen endres og at man skal tilbake i arbeidslivet, enten fordi tiden er moden for det, eller fordi man ikke lenger har noe valg. Uansett hva grunnen er, kan det i de fleste tilfeller være greit å tenke gjennom barnehagestarten på forhånd, slik at man går inn i det med forholdsvis åpne øyne og klare forventninger. Her får du Hjemmemamma.coms tips til hvordan du kan gjøre overgangen så myk som mulig både for deg selv og for ungen din.

Vær sikker

En god barnehagetilvenning står og faller ofte på foreldrenes følelser i forbindelse med å skulle sende fra seg ungen sin i barnehagen. For veldig mange er dette veldig sårt, og sånn skal det også være! Du har tross alt tilbrakt nesten hver våkne time sammen med den lille skjønningen din, og nå skal dere plutselig leve litt hver for dere. Selvfølgelig kjennes det rart. Dette er en følelse du har lov å kjenne på, og enten må du bestemme deg for at tiden ikke er moden ennå og utsette det litt til, eller så må du være ærlig med deg selv og si at «ja, dette kjennes skikkelig fælt ut» og så jobbe med deg selv derfra. For saken er den at ungen din vil lese deg som en åpen bok, og om du er i tvil så vil ungen din, i tillegg til å bære sin egen usikkerhet, bli nødt til å drasse rundt på din. Det er ikke rettferdig.

Du har lov til å synes det er trist, og du har lov til å vise det til ungen din også. Men selve avgjørelsen må være tatt, og du må være enig med deg selv om at den er riktig for dere. Derfor bør du bruke tid på å bearbeide, tid på å sette deg inn i barnets nye hverdag, tid til å diskutere med personalet og tid på å forstå dine egne reaksjoner. Bare om du finner tryggheten i deg selv, kan du gi trygghet til ungen din i denne overgangsfasen.

Forbered barnet

Snakk om det. Besøk barnehagen etter stengetid og la henne leke på uteområdet. Finn ut av hvilke aktiviteter som er vanlige i den barnehagen hun skal begynne, og prøv og innfør noen av dem hjemme slik at hun allerede har tryggheten fra deg med seg når hun skal prøve seg på egenhånd i barnehagen. Trolldeig, fingermaling og sangstunder er vanlige elementer i en barnehagehverdag som gjerne også kan prøves ut og forskes på hjemme. Hun stiller mye mer forberedt om hun kan sangene og vet hva man gjør med den blå malingflekken!

Du kan også tenke dagsrytme, slik at hun lettere vil gli inn i barnehagens rytme når hun begynner. Håndvask før mat, fruktmåltid klokka tre… alt dette vil du antagelig finne informasjon om i årsplan eller andre skriv fra barnehagen, og dette vil kanskje være med på å gi henne oversikt i en ny hverdag. Om dere til nå har hatt en slækk døgnrytme, kan det være greit å venne seg til å stå opp tidlig før Den Store Dagen. Trøtte barn (og mammaer) er gjerne mye mer sårbare enn de er når de er utvilte og opplagte!

Du bør ha i mente at endringer i livet kan medfører endringer i søvnrytmen også, slik at du legger inn marginer for dette om du kan.

Vær ærlig

Hvis du gleder deg på hans vegne til alt det morsomme han snart skal få gjøre, så si det! Vis den begeistringen du føler, men fortell ham gjerne også at du kommer til å synes det er litt trist og litt rart at dere skal være fra hverandre litt. Kanskje dere kommer til å bli kjempeglad for å se hverandre på ettermiddagene også?

Det er mange barnehager som vil råde deg til å vise deg sterk overfor barnet slik at du ikke gjør det verre enn hva det er. Dette er til en viss grad et godt råd, og er grunnen til hvorfor det er så viktig at du finner din egen trygghet.

Men barnet ditt har også sine helt egne følelser. Hun er forhåpentligvis vant til at mamma og pappa er der og både ser, forstår og anerkjenner dem, og hun trenger fortsatt hjelp fra dere til å sette ord på, smake på, kjenne på, bearbeide og å få vite at hun har lov til å føle det hun føler. Om dere nå plutselig skal sette opp et steinansikt og late som om dere ikke hører henne, vil det bety at dere lar henne være alene med å håndtere alt sammen – og det på det verst tenkelige tidspunktet. Da mister hun dere dobbelt. Husk at det å få livet snudd på hodet over natta faktisk kan utløse en sorgprosess hos barnet, og denne bearbeidingen trenger hun kanskje hjelp til.

Vær der for henne. Vær ærlig. Og igjen: vær sikker for din egen del.

Vær til å stole på

Sier du at du bare skal på do, så går du bare på do. Ungen din trenger å vite at du mener det du sier og at du holder løfter og avtaler – for hvordan skal han ellers tro deg når du sier at du kommer og henter ham igjen etterpå? Av den samme grunnen er det også viktig at du faktisk sier fra når du går, og ikke bare sniker deg vekk bak ryggen hans og forsvinner.

Husk at små barn ikke har tidsbegreper, og at klokkeslett ikke betyr noe for dem. Si heller at du henter ham etter at de har spist frukt, for dette er noe han etterhvert vil få inn i sin dagsrytme og forståelse.

Gi henne overgangsobjekter

Overgangsobjekter er noe man kan bruke for å hente frem en liten bit av trygghet i det ukjente. Om ungen din har en favorittleke, bamse eller noe annet som trøster hjemme, er det selvsagt at denne bør være med. Men du kan også tenke litt videre, og la henne få med en t-skjorte det fortsatt lukter mamma av, et bilde av familien sammen (kanskje til og med et lite fotoalbum) eller noe annet som kan symbolisere at dere fortsatt er sammen og fortsatt elsker henne, og som kan gi henne følelsen av tilhørighet selv om dere akkurat nå er fra hverandre litt.

Små barn trenger litt hjelp til å holde på mentale bilder lenge nok om gangen, og sånne objekter kan gjøre akkurat dette litt lettere for henne. Kanskje du også burde ta med deg et bilde på jobb, selv om du er stor? 🙂

Bruk tid på tilvenning

Noen barn trenger ikke engang de tre tilmålte dagene, mens andre kan trenge så mye som tre måneder før de er hva man så fint kaller «innkjørt». Alle unger er forskjellige, og har forskjellige behov. Har du mulighet, så bruk akkurat så lang tid dere trenger selv om barnehagepersonalet kanskje forsøker å skyve deg ut døra så de kan jobbe i fred. Det er din unge. Det er du som bestemmer når det er på tide å gå, og hvor lenge du skal være borte. Dette er viktig både for ungen din og deg. Deres trygghet henger sammen i hverandre, og om du føler deg tvunget til å dra før du er klar, vil ungen din merke det og bli smittet av din usikkerhet. Kanskje du til og med kan bruke litt av sommerferien din på en sakte tilvenning, om du aner det vil være behov for det?

Om du derimot har en av dem som løper avgårde før du har fått av deg jakka den første dagen og er svært klar for barnehagestart, bør du også være oppmerksom på at det kan komme en senreaksjon når nyhetens interesse dabber av og barnet forstår at dette er sånn hverdagen nå skal være. Det kan hende du dermed får en slags forsinket barnehagetilvenning noen uker senere, slik at du igjen må sette deg i tilvenningsmodus for å komme over kneika. Dette er helt normalt, men det fortjener likevel å tas på alvor. Fordelen er at barnehagepersonalet nå har hatt tid til å bli kjent med ungen din, slik at de kan lese henne bedre og dermed lettere imøtekomme behovene hennes.