Søvn: Hva barnet egentlig trenger

Om det er noen tema som kan sies å gå igjen når man får barn, så er det dette med søvn. Hvor mye? Hvor lenge? Og ikke minst hvordan?

Svarene du får avhenger i stor grad av hvem du spør og hvilken retning de følger hva syn på barn og barneoppdragelse angår. En adferdsterapeut vil sverge til søvntrening og skrikekurer, mens en som er mer orientert mot tilknytningsomsorg vil fokusere på samsoving og amming som søvnmetode.

Uansett hvilken leir du kommer fra, så er det noe som er mer sikkert enn andre ting hva barn og søvn angår. Dette er blant annet ting som er fysisk målbare i kroppen, og som kan forskes på. Ikke dermed sagt at forskningsresultater nødvendigvis er skrevet i stein heller, men i denne artikkelen vil jeg forsøke å gi deg en kort oversikt over søvnteori slik vi i dag kjenner den.

Draculahormonet

Et barn fødes uten døgnrytme, og kan vanligvis ikke bry seg mindre om det er lyst eller mørkt ute. Er han våken, så er han våken. Om han er trøtt, så sover han. Veldig enkelt og greit. Dette er fordi en fast døgnrytme betinger at hormonsystemet er tilstrekkelig utviklet og i funksjon. For å få en fast døgnrytme trenger vi nemlig et hormon som heter melatonin. Dette er et søvnhormon som stiger naturlig når det blir mørkt, og synker når det blir lyst igjen (derfor har det også fått kjælenavnet draculahormonet), og er det som i bunn og grunn gjør at vi (de fleste av oss, i alle fall) sover om natten.

Når babyen lå i magen din, delte dere blodomløp og dine hormoner påvirket ham hele tiden. Etter at navlestrengen er kuttet, står han på egne ben hva hormoner angår, og begynner sakte men sikkert å utvikle sitt eget system. Det er med andre ord sjanseløst å forsøke å påtvinge et lite barn en voksen døgnrytme før han er biologisk moden for det! Når dette skjer er individuelt, men for de fleste er det på plass omtrent ved 4-5 måneders alder eller deromkring.

Nattens mulm og… lysstoffrør?

Et friskt menneskes biologiske skjebne er å falle inn i naturens egen rytme, med sol og måne, dag og natt – ja, til og med årstidene (hvem har vel ikke hørt om vinterdepresjoner eller våryrhet?). Vårt samfunn har dog klart å rote denne naturlige rytmen ganske godt til for oss, og det blir vanskelig å fungere naturlig når vi omgir oss med elektrisk lys og termostatovner. Søvnhormonet dukker jo som sagt opp etter mørkets frembrudd, men når er sist gang du bare satt stille og lot mørket skje av seg selv? Vi har på lamper, TV og dataskjermer, og samtidig spiser vi mer sovetabletter enn noen gang tidligere. Det er neppe tilfeldig.

Derfor er det viktig at du designer et naturlig scenario for ungene dine, sånn at i alle fall de kan få lov til å finne sin naturlige rytme. Skru av TV og data en liten stund før sengetid (og bannlys dem fra barnerommet!), og demp lyset der hvor ungene befinner seg dersom det er mulig. Dette har nemlig også en dobbel effekt, siden aktivitetsnivået gjerne også synker når lyset begrenses, noe som også er en fin overgang til sengetid.

I et naturlig liv vil det samme skje hver eneste kveld. Lyset dempes, aktiviteten roes og så sovner man. I våre hektiske og elektriske dager skjer det ofte at man utnytter lyset og energien til å gjøre hva man må eller vil gjøre så lenge man kan, og man får dermed ingen fast avslutning på dagen.

Myten om en hel natts søvn

Ja, jeg vet du antagelig gleder deg hemningsløst til du får dine 9 timers uavbrutte søvn igjen, men jeg er redd jeg må skuffe deg der. Et lite barn har nemlig en litt annen definisjon på hva en hel natt egentlig er, og hun mener bestemt at 5 timer ER en hel natts søvn. For ikke så veldig lenge siden lå hun jo i magen din og fikk næring kontinuerlig. Nå er hun ute, hun har en bitteliten magesekk og den næringen hun får er raskt fordøyelig morsmelk eller morsmelkerstatning. Samtidig vokser hun raskt. Klart hun våkner!

Fasitsvaret som egentlig ikke finnes, men som du bør vite om likevel

Det finnes i grunnen ikke noe fasitsvar på hvor mye akkurat din unge trenger av søvn i løpet av døgnet, men Elizabeth Pantley presenterer likevel et slags skjema i sin bok The No-Cry Sleep Solution. Dette kan, om ikke annet, sende deg i noenlunde riktig retning når du skal forsøke å dekke ditt barns søvnbehov, og boken i seg selv har svært mange gode råd for deg som ikke ønsker å bruke skrikekurer og Ferbers metode. Du kan forøvrig lese en mer omfattende omtale av denne boken her.

Eksempelvis sier hun at et barn på 6 måneder trenger til sammen 14-15 timers søvn i døgnet, hvorav 3-4 av dem på dagtid og fordelt på to lurer.

Nattens forløp

En annen ting som er vel verdt å ta i betraktning når det er snakk om barn og søvn, er at ingen faktisk sover dypt en hel natt. Vi bare tror vi gjør det. I realiteten svinger vi mellom forskjellige søvnfaser, og drømmer i noen perioder, våkner lett, sover dypt og så videre. Det samme er tilfelle med babyen din, men hun bruker i tillegg kortere tid enn deg på å gå gjennom fasene.

I følge Pantley ser en babys søvnsyklus omtrent slik ut:

• Søvnig; sovner
• Lett søvn
• Dyp søvn i ca en time
• Kort oppvåkning
• Dyp søvn i ca en eller to timer
• Lett søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Lett søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Når morgenen nærmer seg: en ny periode med dyp søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Lett søvn
• Våken

Det er med andre ord helt normalt for en baby å våkne (og sovne igjen) opptil flere ganger om natten.

Hva andre måtte mene…

Søvn er som sagt et av de virkelig store temaene når man blir foreldre, og det er mange som mener mye om dette. Derfor er det også stor fare for at noen vil mene noe om akkurat din metode (eller deres mening om mangel på den), og komme med velmente råd.

Før du følger disse rådene, er det viktig at du finner ut av den egentlig grunnen til at du ønsker å gjøre det. Om den metoden du bruker nå fungerer for dere, så er det ingen grunn til å endre på det bare fordi svigermor mener barnet bør være i sprinkelsengen på eget rom før klokken er slaget syv om kvelden. Og dersom alle sover godt, er det heller ingen hensikt i å nekte barnet fysisk kontakt i det hun sovner, som beskrevet i gårsdagens artikkel i Klikk.no:

For eksempel dersom man sitter og holder barnets hånd under innsovning og så slipper hånden når man tror barnet har sovnet. Men det vil den lille merke, og så våkner hun når hånden fjernes, og så blir man nødt til å sitte der enda lenger.

Dersom det på den annen side oppleves som et faktisk problem av deg og din familie, er det på tide å se nærmere på hva som kan gjøres bedre. Igjen vil jeg anbefale The No-Cry Sleep Solution, og også oppfølgeren The No-Cry Sleep Solution for Toddlers and Preschoolers, som er spesielt skrevet for barn fra ett år og opp.

Lykke til!