Ta lørdagen tilbake!

Har du noengang stoppet opp og spurt deg selv hvor lørdagen egentlig ble av? Du vet, den dagen i uka hvor du endelig fikk spise godteri, drikke brus og kose deg med litt ekstra god middag?

Da jeg var liten var det i alle fall sånn. Godteri het «lørdagsgodt» og pizza var en en-gang-i-uka-foreteelse. Sånn var det bare. Men så, etterhvert som årene gikk og den økonomiske styringen ble overflyttet fra mammas og pappas forholdsvis strenge hender til mine egne, så ble lørdagen bare borte vekk blant alle de andre dagene.

Egentlig er jeg litt redd for at den druknet i brus. Den heter jo riktignok det samme som den alltid har gjort, selv om den i disse dager er like falsk som løftene om at du blir lykkelig etter mange nok liter Coca Cola. Men den er på en måte ikke seg selv lenger. Og det er synd. For jeg savner den.

Så nå har jeg derfor bestemt meg. Jeg liker nemlig ikke å ha mistet en så spesiell og fin dag, så jeg kaller det Operasjon Redd Lørdagen og har med det ett eneste mål i sikte: å ta lørdagen tilbake.

Egentlig er det bare en eneste måte å gjøre det på. Man må helt enkelt ta det som hører lørdagen til og gi det tilbake til den, slik at ingen av de andre dagene kan late som om de er lørdager lenger. Med andre ord: ingen brus, ingen godteri og i alle fall ikke noe potetgull med dip. Ikke noe taco eller pizza heller. Eller hamburgertallerken. Annet enn på lørdag.

De andre dagene skal isteden få mange andre gode ting, som et veldig godt plaster på magesåret. De skal få frukt. Bær. Yoghurt. Knekkebrød og appelsinjuice. Det kan hende de ikke blir så glade for byttet sånn helt med en gang, men det skal jeg vedde på at lørdagen blir! Og kroppen min, for ikke å snakke om. Den vil antagelig takke meg sånn litt på sikt. Kanskje den bytter ut blodsukkerhuska og ekstra polstring med energi og overskudd ganske fort, tilogmed.

For det er noe med det. Hvis jeg ikke redder lørdagen nå, så er sjansen stor for at jentungen min aldri vil lære den å kjenne – og det ville jo unektelig vært fryktelig trist. Både for lørdagen og den lille kroppen.

Hva med deg? Gleder du deg til lørdagen, eller har den bare forsvunnet et sted i en gråsøt masse? I så fall utfordrer jeg deg herved til å redde den!

Husk: det er aldri for sent å begynne!