Tradisjonsrike dager: Halloween
Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!
Hjemmemamma.com lager derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og denne gangen handler det om:
Halloween
(31. oktober)
Halloween har noe ufortjent fått rykte på seg for å være en amerikansk kjøpepropaganda hvor det bare er om å gjøre å karre til seg mest mulig godteri i grådighetens tegn. Men om man skraper litt under overflaten, så kan det jo være at man finner litt mer dybde enn som så?
Om man går helt tilbake til naturreligionenes gullalder, er dette nemlig tidspunktet hvor man feiret høsten og markens grøde, samtidig som man anerkjente at livet er over for mange av naturens vekster og kanskje tilogmed skapninger. Derfor var dette en viktig feiring, fordi man takket naturen for livet og næringen som hadde blitt gitt menneskene. Dette ble også en tid til ettertanke, hvor man minnes det som var borte for alltid og samtidig gledet seg over det nye som skulle begynne. For kelterne var dette sågar begynnelsen på det nye året, siden livets hjul måtte fullbyrdes for å kunne begynne på en ny runddans.
Etterhvert som tiden gikk og folketro og religion endret seg, endret også høstfeiringen seg. Vikingenes høstfeiring ble kalt vinternattsblot, og ble feiret en gang i oktober. Da ble etter sigende de avdøde matriarker feiret. Men vikingene feiret også «einherjar», et blot som antagelig også fant sted om høsten. Norrøn mytologi forteller at soldatene som falt i krig, ble opptatt i Odins spesialstyrker og skulle kjempe for gudene ved Ragnarok. I mellomtiden var det dog behov for å trene, slik at hver dag var en blodig kamp i Valhall. Men det var likevel ingen grunn til panikk. Man våknet alltids til liv igjen utpå kvelden og var klar til fest. Der ble soldatene godt tatt vare på, og fikk spise og drikke av hjertens lyst- hver kveld ble udyret Sæhrímnir slaktet og spist, og de fikk mjød av geita Heiðrún. Neste morgen ble de vekket av hanen Gullinkambi, og det var på’n igjen.
Da kristendommen kom til Norge, ble både naturfeiringer og norrønne skikker erstattet med kristne helligdager. Allehelgensaften (med påfølgende Allehelgensdag) og Alle Sjelers Dag kom til å bli den katolske kirkens svar på tidligere feiringer, da henholdsvis 31. oktober og 2. november. Etter kirkereformen ble kirken forvirrende nok protestantisk, og vi fikk dermed enda et skifte av skikker. Allehelgensdag markeres den dag i dag, men man har gått bort fra den katolske skikken med å feire helgener. Nå kjenner vi den best for skikken med å minnes våre helt vanlige døde, og tradisjonen med å tenne et lys på våre avdøde slektningers graver. Alle Sjelers Dag hører bare den katolske kirke til, og siden de faktisk feirer allehelgensdag for helgenenes skyld, går de nå i forbønn for de sjelene som ennå er i skjærsilden slik at de kan renses og gå videre til himmelen.
Den amerikanske skikken med Halloween har også de samme røttene, og kanskje enda fler. Amerika er som kjent en stor smeltedigel av forskjellige kulturer, religioner og skikker, og irene hadde med seg ganske mange av de keltiske tradisjonene da de i sin tid emigrerte. Også de har utgangspunkt i naturreligioner, godt blandet med kristendom og nyere tanker. Den keltiske høstfeiringen samhain ble feiret akkurat på disse tider, når vi i dag stiller klokka tilbake en time. Det er også fra Irland den kjente gresskarlykten kommer, og denne legenden forteller hvordan det hele gikk til:
Legenden forteller oss om en irsk fyllik ved navn Jack, som elsket å lure alle dem han møtte på sin vei. Ved en anledning klarte han tilogmed å lure selve djevelen opp i et epletre, og fange ham der ved å risse inn korsets tegn i stammen. Djevelen synes jo selvsagt ikke noe om dette, så til slutt inngår han en avtale om at han skal få komme ned igjen dersom han lover å ikke ta Jack’s sjel når hans tid var kommet.
Problemet var bare det at når Jack så døde som en gammel mann, ble han nektet innpass i himmelrik på grunn av sin heller slette livsførsel her på jorden. Djevelen, på sin side, holdt ord, og Jack fikk heller ikke komme inn i helvetet. Alt han fikk, var en glødende kullbit som skulle lyse vei tilbake til jorda, og Jack karvet ut en kålrot for å ha en plass å ha den. Siden har han i følge legenden vandret rundt, hvileløs og med bare en kålrotlykt for å vise vei i mørket mellom himmel og helvete.
Da irene kom til Amerika, oppdaget de dog at et gresskar var betraktelig lettere å hule ut enn en kålrot. Dermed tennes det tusenvis av gresskarhoder rundt omkring, for å beskytte deres eiere mot alt det onde som er ute nettopp denne magiske natten mellom sommer og vinter… nå mens sløret mellom de levendes og de dødes verden er på sitt aller, aller tynneste.
Hvordan du kan bruke denne feiringen til noe fornuftig:
Mange av oss ser med bekymrede øyne på den forholdsvis platte, amerikaniserte feiringen som ser ut til å få mer og mer plass også her i landet. Men saken er at siden det finnes så mye godt materiale i bunnen, så kan man bruke denne feiringen nettopp til å fremme helt andre ting enn kjøpepress og sukkergalskap! Er man for eksempel opptatt av at barna skal lære noe om vår historie og kulturelle bakgrunn, kan man lett trekke trådene tilbake til naturreligionene og forske litt sammen på hvordan våre forfedre feiret høsten. Her ligger det i tillegg mye god respekt for naturen og lærdom om miljøet, siden det i stor grad handler om å være takknemlig for markens grøde. Og man kan like lett knytte dette opp til kristendom, og for eksempel lære dem om forskjellige helgener – eller rett og slett bare bruke anledningen til å snakke med barna sine om døden og om livet. Hva med å ta med barna på kirkegården, tenne lys og snakke med dem om oldeforeldrene sine? Døden er nemlig ikke noe man behøver å unngå i samtale med barn – den har alltid vært en del av livet, og vil med all sannsynlighet fortsette med å være det også. Kanskje blir den tilogmed litt mindre skummel etter at dere har snakket om den?
Kilder:
En katolsk weblog> Alle sjelers dag – bønn for de avdøde
Pumpkin Nook> History of the Jack-o-lantern
