Tutekopp til besvær
Vi vet alle hvordan det går om poden får en vanlig kopp, ikke sant? Enten er maten, skjeen eller begge deler godt most nedi koppen ved første og beste anledning, mens innholdet gjerne marinerer din håpefulle og sørger for en noe klissen opplevelse av å gå over gulvet hvis du ikke får tørket skikkelig opp. Tutekoppen har derfor blitt en yndet venn ved matbordet og kanskje også i resten av hverdagen, til tross for at barnet i utgangspunktet burde trene på å drikke fra en vanlig kopp så snart hun har mestret tutekoppen. For selv om det kanskje sparer litt vask og tørk, er det udiskutable fordeler med å kassere tutekoppen så fort som mulig.
Forskjellen på en vanlig kopp og en tutekopp er i første omgang åpenbar: væsken har det gjerne med å forbli i tutekoppen bittelitt lenger enn hva den ville gjort i en vanlig kopp, slik at barnet får i seg mer væske gjennom dagen. Dette er vel og bra, for væsketilførselen er viktig. Den skal vi oppmuntre til og bygge opp under så mye som mulig, men det er et stort MEN her. Dette gjelder kun hvis denne væsken er vann og ingenting annet. Det har seg jo nemlig sånn at så fort barnet har fått sin første tannebiss, så inntrer også faren for å få hull eller til og med tannråte i den.
Et barn som går rundt med en tutekopp hele dagen vil bade tennene konstant i det som er i den. Juice er for eksempel svært surt, og dette kan skade emaljen ganske fort. Likeledes vil sukker, som kjent, øke risikoen for karies og andre uhumskheter. Det vil vi forsøke å unngå som best vi kan, og en av de tingene vi kan gjøre er å begrense drikkesekvensene. Det er greit å være tørst og drikke et glass på kjøkkenet, men det er stor forskjell på dette og på å gå med tuten i munnen hele tiden.
Det er også andre aspekter ved tutekoppen vi kanskje ikke tenker så mye over til vanlig. Faktum er at de fleste er laget av plast, og når selv Avent, som er et av de vanligste og mest kjente tåteflaskemerkene, har tilsatt bisphenol-a i plasten de bruker, så er det grunn til å tro at heller ikke tutekoppene er BPA-frie. Små tenner og leker skraper opp plasten slik at det potensielt kan lekke ut giftpartikler fra en tut som gjerne tilbringer ganske mye tid i munnen på barnet ditt, og dette kan bety at hun får i seg små, jevne doser av et stoff som har vist seg å ha hormonforstyrrende effekt på mus under tester.
Tutekoppene var i utgangspunktet ment til å være en treningskopp, hvor barnet skulle trene seg til å ta en slurk. Problemet er at tutekopper ikke nødvendigvis oppfyller denne misjonen lenger, siden barnet nå gjerne må suge for å få noe ut i det hele tatt. Ja, det blir mindre gris av det, men barnet lærer jo ingenting annet enn å suge på en annen måte enn det gjorde av tåteflasken! Sørg derfor for at du fjerner den lille plastdingsen som ofte sitter under tuten, slik at væsken kan renne på en mer naturlig måte og slik at barnet ditt kan øve på å forholde seg til væske som kommer uten at hun må suge.
Når så dette er mestret, kan du sakte men sikkert ta av hele tuten og la henne drikke av bare koppen. Om du lar henne gjøre dette, vil det ha en positiv effekt på musklene i munnhulen hennes, som jo fra naturens side ikke er tilpasset en tilværelse med spissede lepper uansett.
Det er nemlig to ting til som skjer med et barn som henger fast til tutekoppen. Rent bortsett fra at væsken kan skade tennene, vil også selve tuten endre tannstillingen hennes. Dette kan bety en dyr og smertefull tannregulering senere.
Den andre er at hun bruker muskler i munnhulen når hun sutter og når hun drikker. Disse musklene skal hun også bruke til å snakke, og man ser gjerne at smokkebarn og barn som har brukt tutekopp mye gjerne sliter litt med å snakke rent på grunn av forsinkelser i den muskulære utviklingen. Dersom dette får pågå for lenge, kan det føre til talefeil.
Det beste vi kan gjøre er å la barna få lov til å vokse opp naturlig, uten å tilføre dem altfor mye spesialdesignet babyutstyr – tutekopper inkludert!
Kilder:
Quad Cities Online> National Children’s Dental Health Month
Imperfectly Natural Baby and Toddler: How to Be a Green Parent in Today’s Busy World